Lirum (Brandval vestside)
| Lirum | |
|---|---|
| |
| Lirum på kart fra 1805. Alternativt kart se Furderudhagen. Kartverkets historiske arkiv | |
| Først nevnt: | 1770 |
| Utskilt: | nei |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 91 u |
| Type: | Tidligere husmannsplass |
Lirum er en tidligere husmannsplass under Lie i tidligere Brandval kommune.
Plassen lå oppe i lia rett vest for garden Lie, og 7-800 m vest for Vestre Solørveg. Plassen er først nevnt rundt 1790 og er avmerket på kart fra 1805 og 1806. Første kjente bruker av plassen er Peder Taraldsen.
Peder Taraldsen, født 1761 fra Skyberg ble i 1789 gift med Martha Torkilsdatter som hadde røtter på garden Lie. De fikk Thore i 1792, men han ble bare 17 dager gammel, i 1793 kom Peder mens de fortsatt bodde på Lirum. De flytter så til Hauger under Lystad – hvor Martha dør sommeren 1799. Året etter gifter Peder seg med Marie Gulbrandsdatter, født 1773 fra Hauger.
Ole Nilsen fra Lepengen ble i 1790 gift med Kirsti Gundersdatter fra Nordby under Hokkåsen. De fikk Marie på Nordby i 1791, Marthe på en plass under Lystad i 1794 og Kari i 1798 mens de bodde på Bruntjernsberget på Finnskogen. Ved tellingen 1801 er de husmenn her på Lirum, og da er Ole feilaktig navngitt som Ole Olsen. Han var da 46 år, kona Kirsti 32 år, og barna 10 år, 8 år og 4 år. I 1801 får Ole og Kirsti sønnen Gunder på Lirum. Familien flyttet etter få år til hennes hjemplass Nordby hvor de fikk tvillingene Ole og Berthe i 1804 og Kirsti i 1806, og nye overtok her.
Otter Jonsen 30 år hadde Lirum som bosted da han høsten 1802 gifter seg med Olea Andersdatter 26 år fra Gjølstad – hvor Otter tidligere hadde vært dreng. Olea døde året etter, og Otter giftet seg deretter med Mari Hansdatter fra Årnes. Flere spor finnes ikke av disse i Brandval. I 1807 dør enke Marie Amundsdatter på plassen – 70 år gammel. Hun var enke allerede i 1801, og da bodde hun på Lystad. Det neste en hører er at i 1818 satt en Ole Eriksen og hustru Dorte Pedersdatter som inderster på plassen. Det året bar de datteren Maren til dåpen derfra. Siden gikk plassen trolig inn i garden igjen, og det finnes neppe synlige spor etter plassen.
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.