Vestås (Vang gnr. 35/3)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Vestås (Vang gnr 35/3)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestås
Huse-Vestås skole-Anno Domkirkeodden 0414-00459.jpg
Vestås skole 1956. Widerøes Flyveselskap. Anno Domkirkeodden 0414-00459.
Alt. navn: Vestås skole
Utskilt: 1899
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 35
Bnr: 3
Type: Barneskole
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.
Vestås skole, 1920. Anno Domkirkeodden 0414-01519. Ukjent fotograf.
Lærer Gudbrand Skjeseth, f. 1848 og kona Karen. Lærerinner Petra Finborud og Anne Rognerud, Vestås skole 1914 eller 1915. Foto: Ole O. Narmo.

Vestås er en eiendom i tidligere Vang kommune, fra 1992 Hamar kommune.
Denne eiendommen ble fradelt Huse (35/1) i 1899 for å bygge det første faste skolebygg i Veståsen.

Bakgrunn:
I 1870 ble Vestås egen skolekrets. Lærer var Gudbrand A. Skjeseth som vokste opp på Skjesetengen. Fra høsten 1870 leide kommunen skolelokale i den nedre stuebygningen på Vestre Skjeset. Gudbrand kjøpte i 1875 halve Vestre Skjeset. Denne gardparten fikk navnet Midtre Skjeset. Stuebygningen med skolelokalet ble hovedbygningen på denne garden.

Småskolen, lærerinneskolen, ble opprettet i Vestås krets i 1883 med lokale på Melby. Etter ei tid ble denne skolen flyttet til salen på Vestre Skjeset slik at skolelokalene ble samlet.

I 1898 ble det endelig bestemt å bygge eget skolehus i Veståsen. Høibysveen, en husmannsplass under nabogarden Nordre Huse, skulle kjøpes som skolested. Det ser ut til at skolelokalet ble ferdig i 1901.

Les mer om: Skole på Vestre og Midtre Skjeset 1870-1901.

Se også Karen Skjesets artikkel: Skole i Veståsen i Vang på Hedmarken.

Kartet viser den fradelte parsell 35/12 Veståsjordet og gjenværende del av kommunens eiendom 35/3 Vestås. Origo Innsyn, Hamar kommune, 2026

Høibysveen ble fradelt for å bygge det første faste skolebygg i Veståsen. Historien om skolen kan du lese i boka til Egil Enemo: Vilje til vekst – Skolen i Vang gjennom 250 år[1]

Det var strid om hvor skolen skulle ligge. Det vises i følgende sitat fra jubileumsboka:

Kretsen arbeidet videre for å finne et egnet skolested, og etter å ha vurdert flere muligheter, bl.a. både nordre Huse og Dalseng, samlet en seg om Melby. Denne garden var imidlertid ikke «at erholde», og dermed var kretsen like langt. Det var til dels stor uenighet om hvor skolen skulle ligge. Folk i kretsen delte seg i to partier, Skvalaroa og Åskorpen. Skolegutta sloss så fillene føk, og de voksne var visst ikke stort likere. For å komme fram til en løsning nedsatte herredsstyret en komite, og den kom raskt fram til Høybysveen som skolested. Herredsstyret sluttet seg til tilrådningen, og i 1898 ble det enighet om å gå til innkjøp av 20 mål til skolejord.

Høybysveen var en husmannsplass under Huse; området lå vest for vegen Skolebakken.


1899 Tomt til Vestås skole
Ved skylddelingsforretning[2] 11.7., tinglyst 5.9. 1899, ble tomta til den nye skolen «Vestås» fradelt 35/1 Huse. Tomta ble registrert som gnr. 35 bnr. 3 og skyldsatt til 44 øre. Vang kommune fikk skjøte[3] fra Elias og Johannes Engebretsen datert 2.2., tinglyst 19.9. 1900, for kr. 1140. Her ble Vestås skole bygd.

Skolehuset sto ferdig i 1900 og var i bruk til 1966. Da sto den nye Ingebergbakken skole klar til å ta imot alle elevene i den vestre delen av Vang. Vang kommune beholdt eiendommen 35/3 Vestås og overlot den gamle skolebygningen til Heimevernet. Senere er skolebygningen brukt som valglokale. Uthuset og lærerboligen ble revet.

Se Skolekart fra 1934 med kretsgrenser og navn på disse


Tre mindre arealer som er oppkjøpt av Vang kommune og er tillagt eiendommen 35/3 Vestås:
1934–1978
35/4 Lekeplass
Ved skylddelingsforretning 21.12.1934, tinglyst 3.1.1935, rekvirert av Mikkel Eliassen Huse, ble parsellen Lekeplass (35/4) fradelt 35/1 Huse m/ Bokalsveen og fikk 2 øre i skyld.
Arealet ble oppmålt til 865 m2 i 1976.

I dødsbooppgjøret i 1978 etter Mikkel Eliassen Huse og hustru Marthe Huse ble eierretten tilkjent arvingene Magne Bjerke, Lars M. Huse og Elias Huses dødsbo (dagbokført 18.8.1978). Magne Bjerke og Lars Huse overførte straks sine eierandeler til Elias Huses dødsbo.
Vang kommune kjøpte «Lekeplass» ved skjøte fra Olda Huse, utstedt og tinglyst 4.1.1979 for 450 kroner og sammenføyde den med 35/3 Vestås 28.11.1989.

35/5 Vestås II
Ved skylddelingsforretning 19.11., tinglyst 20.11.1946, ble Vestås II (35/5) fradelt 35/1 Huse m/ Bokalsveen og fikk 2 øre i skyld . Arealet ble oppmålt til 1690 m2 i 1976. Vang kommune kjøpte Vestås II av Olda Huse  4.1.1979 for 1150 kroner og sammenføyde den med 35/3 Vestås 28.11.1989.

35/8 Vestås III
Ved skylddelingsforretning 2.10., tinglyst 26.10.1978, ble Vestås III (35/8) fradelt 35/1 Huse m/ Bokalsveen og fikk 1 øre i skyld. Arealet var 249 m2. Vang kommune kjøpte Vestås III av Olda Huse 4.1.1979 for 175 kroner og sammenføyde den med 35/3 Vestås 28.11.1989. Også denne eiendom ble sammenføyd med 35/3 Vestås 28.11.1989.


1989
Veståsjordet gnr. 35/12 ble fradelt 35/3 Vestås 4.8.1989. Arealet er 18.716 m2.


2012
Veståsjordet ble solgt til Kjell Børresen 30.4.2012 som tilleggsjord til Lille Melby. Einar Børresen, f. 1985, overtok eiendommen etter sin far 25.1.2021.


Vestås skole brant ned i 2010. Hamar Arbeiderblad 30.8.2010

2026
Hamar kommune er fortsatt eier av gardsnr. 35/3 Vestås. Etter fradelingen av Veståsjordet er arealet ca. 4 mål.


Bygninger
Skolebygningen på Vestås var oppført i tømmer. I første etasje var det ett klasserom og en leilighet på to rom og kjøkken for læreren. I andre etasje var det ett klasserom og leilighet på ett rom og kjøkken for lærerinnen, og dessuten et rom som ble kalt «sløiden». Til å begynne med var det umalte tømmervegger i alle rommene. Etter hvert ble det panelt og malt, men trappeoppgangen og gangene ble ikke malt før ca. 35 år etter at skolen ble bygd. Egen lærerbolig med lærerleilighet i første etasje og to lærerinneleiligheter i andre etasje ble bygd i 1915. Skolebygningen ble ominnredet så det ble tre klasserom og leilighet for pedell (vaktmester).


2010
Skolebygningen brant ned i 2010. Etter det er 35/3 Vestås uten bygninger.
Magnhild O. Wangen Sivertsen, som bodde på skolen i barndommen som lærerdatter, skrev om brannen i Minner ifrå Vang[4]: Vestås skole brent ned – og takker for følget.


Bernhard Stokke: Den ensomme vaktpost. Boka ble første gang utgitt i 1937.

Annet:

  • Barnebokforfatteren Bernhard Stokke[5] var lærer her og bodde på Vestås skole fra 1921 til 1925. Magnhild O. Wangen Sivertsen (som bodde her fra 1945 til 1958) har skrevet artikkelen Bernhard Stokke og Veståsen i Minner ifrå Vang 2009[6].
  • Magnhild O. Wangen Sivertsen har i Minner ifrå Vang 2007 [7]skrevet artikkelen Minner fra Vestås skole med mange opplysninger og bilder fra skolen.
  • Magnhild O. Wangen Sivertsen har i Minner ifrå Vang 2008[8] skrevet artikkelen Flere Minner fra Veståsen. Her er det også har mange opplysninger og bilder fra Vestås skole.


Beboere

Disse er registrert på Vestås (35/3) i folketellingene 1910 og 1920:

1910
Mikkel Eriksen, f. 5.1.1849 og Oline Kristiansdatter, f. 23.8.1847, inderst i 1910.

Barn som bor her:
Gønner, f. 25.8.1886


Emilie Knudsen, f. 18.3.1888, ugift, folkeskolelærerinne.


1920
Sigurd Bjørnstad, f. 8.3.1890 i Øyer,  d. 15.1.1971 i Øyer og Dagny Bjørnstad, f. 20.4.1891 i Øyer, d. 20.6.1968 i Øyer.

Barn:
Bjørn Snorre Bjørnstad, f. Stange 5.4.1919, d. 18.5.1998 i Elverum.


Arne Tomterødegård, f 18.9.1908, fjøsgutt.


Knut Busterud, f. 7.3.1890 Busterud, d. 23.3.1983 i Vang og Anne Marie Busterud, f. 15.4.1888 i Sandsvær, d. 14.5.1978, lærerinne.

Barn født her:
Ingeborg, f. 3.8.1920, d. 12.6.2008 i Nord-Fron.


Kilder

  • Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.
  • Gammel grunnbok (Digitalarkivet)
  • Elektronisk grunnbok (Kartverket)

Eksterne kilder


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder