William Spear (1848–1934)

Annonse fra Tromsø Amtstidende av 29. september 1889 forteller oss kanskje at forretningene ikke gikk så helt bra?

William Spear (født 1848 i England, død 1934 i London) prøvde seg på flere yrker i Norge, blant annet som handelsmann og sekretær, men hans viktigste innsats må være at han er en av de som fikk satt i gang arbeidet med Ofotbanen.

Første gang vi finner William Spear og hans kone Cathrine Isabel Spear i norske kilder er i folketellinga 1885, da med fem barn. Den yngste av dem, født i 1883 eller 1884, skal være født i England, men det hevdes senere at han ble født i Norge, så det er noe uklart. Uansett, de flytta nok til Norge nokså kort tid før 1885 – men hadde som vi skal se vært innom før også. Spear var da sekretær i Kristiania, og de bodde i Hegdehaugsveien 32. Innen 1889 hadde de flytta til Narvik, eller Viktoriahavn som stedet da ble kalt. Det var et lite sted, ved det som nokså snart skulle bli en viktig havn for utskiping av jernmalm. De fikk en sønn der det året, som fikk navnet Normann Victor - selv om Norman med én n på slutten er et helt kurant engelsk navn, ligger det kanskje et hint om at de virkelig hadde gjort Norge til sitt nye hjemland her. Ved fødselen er William Spear oppført som anleggsbestyrer.

Spear hadde besøkt Ofotfjorden i 1881 sammen med sin kone, og var den gangen disponent for en britiskeid guanofabrikk i Lofoten. Her så han mulighet for god fortjeneste dersom det ble anlagt jernbane. Det var faktisk Spear som sørga for finansiering til det meste av dette prosjektet, så det hadde ikke vært urimelig å omtale ham som «Ofotbanens far».

I 1891 er det ikke oppgitt noe yrke, men de var fortsatt i Viktoriahavn i daværende Ankenes kommune. Men vi vet at han var sterkt involvert i bygginga av Ofotbanen i disse åra. I 1900 hadde de begynt å bruke stedsnavnet Narvik – området ble egen kommune i 1902 – sammen med Viktoriahavn, og familien Spear er oppført i Steinhuset som handelsmann. Han holdt fortsatt på med jernbanen, men drev også handel med alle slags artikler. Som en annonse gjengitt i denne artikkelen viser, gikk det nok ikke alltid så bra, men han fikk etter hvert et godt rykte. Problemet var at han etter hvert kom i konflikt med andre handelsfolk, og det ble bråk da han sperra veien til Moslings handel. Skikkelig krise ble det da bolaget la ei fylling til nytt spor over Frydenlundsveien og dermed blokkerte Spears' enkleste vei til havna. Det kunne virkelig endt i fortvilelse da sønnen Bertram Edward Spear, som var disponent i forretingen, trakk en revolver og trua med å skyte den første som hindra dem i å rive fyllinga. Ei kule suste rett forbi øret til en ingeniør Wiull, men traff heldigvis ingen.

Spears tapte kampen om hvor sporet skulle gå, og Steinhuset ble revet. Dermed skrumpa formuen inn, og han gikk konkurs. Cathrine Spear åpna et konditori, men heller ikke dette gikk så bra, og de reiste videre.

Vi finner ham i folketellinga fra 1910, da som enkemann og eier av et feltspatbrudd i Tysfjord kommune. Etter hvert flytta han hjem til England, der han døde i 1934.

Spear tok en del bilder i Narvik, og er representert i Narvik biblioteks fotosamling.

Kilder

• Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
• Wilhelm Spear på Digitalt museum.
• Wilhelm Spear på KulturNav
• Erlandsen, Roger: Norske fotosamlinger. Utg. Ad Notam. Oslo. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Wilhelm Spear i Historisk befolkningsregister.
• «William Spear , et nestem glemt navn i Narviks historie» i Ofotens Tidende 1985.06.29.. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Minneord i Lofotposten 1934.04.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Denne siden er en spire. Du kan hjelpe den til å vokse seg stor og sterk! Denne sida er ei spire. Du kan hjelpe henne til å vekse seg stor og sterk!