Østre Guthus (Stange gnr. 69/1)
Østre Guthus er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger i Stange Vestbygd, nær Mjøsa. Den er svært nær nabo til Vestre Guthus. Byggefeltet Kolonien ligger på andre siden av veien, og storgårdene Huseby og Staur ligger like i nærheten.[1]
Sentralt i gårdens historie er at arbeidskomiteen for Arbeiderbrug og Boligbanken i Stange kommune kjøpte både Østre og Vestre Guthus i 1907.
Navneforsker Oluf Rygh[2] sier at navnet kan komme enten av ordet Gǫtuhús (gate, vei) eller Gautahús (Gautis hus), men mest sannsynlig det første."Østre" betyr 'østlig', og peker på at denne delen av Guthus ligger i øst. Østre Guthus ville da representere den østlige delen av en eiendom eller et område som er plassert ved en vei eller en viktig forbindelsesrute.[3]
Eiere og brukere
Alf Jonsen[4] (1665-1728) kjøpte denne halvparten av Guthus, den nordre delen, av Reinholdt H. Ziegler i 1711. Skylda til gården var 1/2 spann og 1/2 hud. Alf var gift med Kjersti Olsdatter (1670-1715), søsteren til Mons Olsen Vold fra Vang. De hadde barna:
- Inger Alfsdatter (1694-1786), gift med Engebret Eriksen Hommerstad
- Ole Alfsen (1695-1761), neste eier.
- Mikkel Alfsen (1700-1790), Løken.
- Anne Alfsdatter (1703-1791) gift 7. januar 1726 med Dragon Samuel Kristoffersen Harstad, se Ottestad.
- Peder Alfsen (1704-1741).
- Ragnhild Alfsdatter (1708-) gift 8. mai 1735 med Mons Olsen Hoberg
- Lars Alfsen (1712-), se Vestre Hoberg.
- Anders Alfsen (1714-1714)
I 1712 pantsatte Alf Jonsen gården til Laurits Engebretsen Ougstad og Ole Engebretsen Skee i Romedal. I 1726 solgte Alf Jonsen gården til sin eldste sønn, Ole Alfsen. Den 11. januar 1729[5] ble det holdt skifte etter Alf Jonsen. På barnas vegne var tilstede: Even Simensen Wetten, Engebret Hommerstad, eldste sønn Ole Alfsen, Mikkel Alfsen Løken og Alf Simensen Berg. På enkens vegne hennes bror, Mons Olsen Vold af Vang. På det tidspunktet hadde Ole fortsatt ikke maktet å gjøre opp kjøpesummen for gårdparten.
Ole Alfsen[6] (ca. 1695-1761) gift 1726 med Marte Eriksdatter (1701-1771) fra Jermstad. Han kjøpte gården av sin far i 1726. De hadde barna:
- Erik Olsen (1727-1812), neste eier.
- Kjersti Olsdatter (1731-)
- Mette Olsdatter (1734-1734)
- Alf Olsen (1735-1736)
- Mette Olsdatter (1738-), gift 29. oktober 1767 med Mikkel Andersen på Vestre Guthus
- Alf Olsen (1741-1741)
- Anne Olsdatter (1743-)
I 1757 solgte Ole gården til sønnen Erik Olsen.
Erik Olsen[7] (1727-1812) gift 1763 med Kari Olsdatter (1742-1819) fra Kjeverud
- Ingeborg Eriksdatter (1764-1828) G. m. neste eier.
- Marte Eriksdatter (1768-1830).
Erik Olsen solgte i 1795 gården til sin svigersønn, Jens Olsen Stør, for 1100 riksdaler.
Jens Olsen[8] fra Stør gift med Ingeborg Eriksdatter (1764-1828). Barn:
- Sedsel (dp. 16/11 1788-1837) med Nils Larsen Mostue.
- Nils (f. 1796, neste eier), 3. Ole (f. 8/1 1802-1842) med Jens Olsen Stør.
Jens Olsen solgte i 1828 gården til sin sønn, Nils Jensen, med føderåd.
Nils Jensen[9] (1796-1874) og Anne Halvorsdatter (1805-1890) fra Øvre Haug
- Johan Nilsen (f. 30/7 1829, død 1902 i Amerika).
- Helene Nilsdatter (1831-) gift med neste eier.
- Lina Nilsdatter (f. 24/3 1839-1859).
Nils Jensen solgte i 1858 gården til sin datter Helene og hennes mann Lars Johan Sørbye.
Lars Johan Sørbye[10] (f. 15/11 1831, d. 1909) gift med Helene Nilsdatter (1831-). De hadde barna:
- Inga Olea (1861-1889).
- Anne (f. 1863, død ug.).
- Nils Larsen (f. 14/4 1868, utv. USA).
- Ole Thomas (f. 10/4 1876)
I 1870 kjøpte Lars Johan også Vestre Guthus, og begge gårdene ble brukt sammen frem til 1907.
Stange kommune kjøpte Guthusgårdene i 1907.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
Husmannsplasser og utskilte bruk
Disse eiendommene ble skilt ut fra gården før år 1920:
- Vestre Guthus (Stange gnr. 69/2) - fraskilt i 1870
- Hersjøvangen (Stange gnr. 69/3) - fraskilt i 1880
- Guthusvangen (Stange gnr. 69/5) - fraskilt i 1896
Etter at Stange kommune kjøpte gården, ble følgende arbeidereiendommer skilt ut i 1907:
- Vesterhagen (Stange gnr. 69/13)
- Guthushagen (Stange gnr. 69/14)
- Nordhagen (Stange gnr. 69/15)
- Haslerud (Stange gnr. 69/16)
- Sletli (Stange gnr. 69/17)
- Bjørklund (Stange gnr. 69/18)
- Engelstad (Stange gnr. 69/19)
- Smeby (Stange gnr. 69/20)
- Heggeli (Stange gnr. 69/21)
- Hovind (Stange gnr. 69/22)
- Olstad (Stange gnr. 69/23)
- Emmerslund (Stange gnr. 69/24)
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[11][12] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Randi Elisabeth Hagen
- ↑ Alf Jonsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ https://media.digitalarkivet.no/view/25186/329
- ↑ Ole Alvsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Erik Olsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Jens Olsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Nils Jensen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Lars Johan Sørbye i Historisk befolkningsregister
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Østre Guthus (Stange gnr. 69/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |