Forside:Søndre Land kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Søndre Land kommune
0536 Sondre Land komm.png
Søndre Land kommune ligger i Innlandet fylke, sørvest for Gjøvik. Kommunen omfatter hele den nordlige delen av Randsfjorden fra «kneet» ved Bjoneroa, og landet i ca. 1 mils bredde på begge sider. Søndre Land oppsto som eget herred i 1847, da Land ble delt i to, Nordre og Søndre Land. I 1914 ble Fluberg skilt ut som egen kommune, men igjen slått sammen med Søndre Land i 1962.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Ragnhild Magerøy (født 9. juli 1920 i Fræna, død 16. november 2010 i Tønsberg) var forfatter.

Ragnhild Magerøy var datter av lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).

Magerøy skrev hovedsaklig historiske romaner med stoff fra den nordiske mellomalderen og myter fra denne tida. Ofte tok hun for seg mindre kjente historiske skikkelser, som Gunnhild Gormsdotter (gift med Eirik Blodøks), Ingerid Ragnvaldsdotter (gift med Harald Gille) og sønnen hennes, biskopen Nikolas Arneson. Magerøy bidro til økt interesse for den historiske romanen på 1960- og 1970-tallet. Ragnhild Magerøy var datter av Lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).

Ragnhild Magerøy brukte historisk kildemateriale som verkene til P. A. Munch og dro på flere reiser for å samle bakgrunn til verkene sine, blant annet til Israel, Isle of Man, Skottland og Irland.   Les mer …

Wollert Wilhelm Valle.
Foto: Studentene fra 1900 (1925)

Wollert Wilhelm Valle (født 29. mars 1880 i Nesna, død 8. april 1961) var advokat og NS-politiker. Han holdt til i Land fra 1916 til 1942 og deretter i Hamar. Den opprinnelige Venstre- og målmannen beveget seg via Frisinnede Venstre til Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Sammen med Pressedirektoratet rakk han blant annet å legge ned Oppland Arbeiderblad, Velgeren (seinere gjenopptatt som Oplendingen), Totens Blad, Dagningen og Hamar Stiftstidende og satte inn flere NS-redaktører som Johan Woll i Østlendingen, Henrik A. Månum i Valdres, Bernhard Dippner i Hamar Arbeiderblad (nyordnet under navnet Hedemarkingen), Rolf Jacobsen i Kongsvinger Arbeiderblad (nyordnet under navnet Glåmdalen) og flere forskjellige redaktører i Gudbrandsdølen. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.

I 1942 flyttet han fra Dokka til Høyensalgata 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for Likvidasjonsstyret, først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom.   Les mer …

Studentene fra 1883 (1933).

Ole Ulfert Brunbas Lied (født 30. september 1865 på Landåsen, død 16. november 1931 i Drammen) var lege og Høyre-ordfører i Drammen. Han har fått æren for modernisering av sykehuset, og for god styring av byens økonomi som ordfører. Han hadde også verv utenfor politikken, som styremedlem i lysverket, Drammens Privatbank og representantskapsformann for Drammens og Oplands nye Privatbank.

Lied ble slått til ridder, første klasse av St. Olavs Orden i 1925, og fikk en byste av seg avslørt vinteren 1940.   Les mer …

Peder Pavels Aabels gravminne på kyrkjegarden i Fluberg, i noverande Søndre Land kommune.
Foto: Dag Gurihus
Peder Pavels Aabel (fødd 19. desember 1795 i Jostedalen, død 3. juli 1869 i Krødsherad) var prest. Han tok teologisk embetseksamen 13. mai 1821 og arbeidde i Jostedalen, Sogndal, Land og Valdres. Han må reknast som ein typisk opplysningsprest. Aabel var dessutan den fyrste ordføraren i Land.Som sokneprest i Sogndal vart Aabel 8. desember 1829 prost i Indre Sogn. I Sogndal fekk Aabel både skipa Læseselskab for Indre Sogns mer dannede Familier (1831) og Sogndals Sogneselskab (1831), som mellom anna fekk sogndølene til å dyrke importerte kornsortar.   Les mer …

Lars Skjølaas.
Foto: Ukjent
Lars (Ingvar) Skjølaas (født 1933, død 21. juli 2011 i Hov i Land) var Ap-politiker. Han var blant annet fylkesordfører i Oppland fra 1992 til 1999. Før det var Skjølaas fylkesvaraordfører og fra 1977 til 1981 vararepresentant til Stortinget. Den politiske karrieren begynte imidlertid i hjembygda Søndre Land. Skjølaas ble i 1971 vararepresentant i kommunestyret, og fra 1975 fast representant. Ved 1975-valget fikk Skjølaas flest stemmer av Ap-kandidatene. Han hadde slektstradisjoner å bygge på, for faren Bernt Skjølaas (1904-78) hadde vært Ap-ordfører i Søndre Land i 30 år. Lars Skjølaas vokste opp på småbruket Klokkersveen i Søndre Land. Faren Bernt hadde kjøpt bruket i 1925. Han og kona Margit (1907-91) oppdro der åtte unger, med Lars som den nest eldste.   Les mer …

Hans Lødrup er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Hans Lødrup (født 18. januar 1876 i Søndre Land, død 25. januar 1951) var teolog og skolemann.

Han var sønn av presten Peter J. Lødrup (1850—1919) og Caroline Margrethe Bolette Joys (1845—83). Da sønnen Hans ble født, var faren sokneprest i Søndre Land. Han virka seinere som prest i Skjeberg og Kristiania. Sorenskriver Mentz Darre Lødrup (1901-68) var Mentz Darre Lødrups halvbror.

Lødrup ble cand. theol. i 1900. Han ble lærer ved Ragna Nielsens skole i 1901, og var lærer ved Christiania Borgerskole 1902—07. Han var hjelpeprest på Nordstrand 1906—08, deretter sjømannsprest i Cardiff 1909—13, før han ble overlærer på Borgerskolen 1913—15. Han var lektor på Fagerborg skole fra 1915, ble bestyrer på Berg kommunale høiere Almenskole i Aker i 1927, og var rektor samme sted 1931—45.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Søndre Land kommune
 
Andre artikler