Forside:Gjøvik kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Gjøvik kommune Gjøvik er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden. Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal. I både 1921 og 1955 hadde det opprinnelige kjøpstadsområdet blitt utvida med større arealer fra Vardal.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Anna Katharina Skeie Selberg (født 29. april 1904 i Hålandsdal, død 8. august 1988 i Gjøvik) var lærer. Hun var datter av matematiker og rektor Ole Michael Selberg (1877–1950) og lærer Anna Kristina Brigtsdatter Skeie (1874–1971). Paret hadde ni barn, hvorav åtte tok artium og fire ble professorer (tre av dem matematikere). Familien levde en noe omflakkende tilværelse, og bodde ei rekke steder på Vestlandet før faren fikk jobb i Langesund i 1908. Det bar videre til Voss i 1917. Anna Selberg tok eksamen artium ved latinlinja—uvanlig i denne matematikerfamilien—på Voss landsgymnas i 1924. I 1932 ble faren rektor ved Gjøvik kommunale høiere almenskole, og i 1938 ble «student med lærerprøve» Anna Selberg ansatt som lærer ved «den ikke statsunderstøttede delen» av Gjøvik kommunale høiere almenskole. Hun bodde da med resten av familien i Haralds gate 8. Hun fikk fornyet jobben etter krigen, og var ved skolen helt til 1974.   Les mer … Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall. Foto: ukjent Erik Schjerpen (født 19. november 1871 i Vang på Hedmarken, død 24. september 1916 i Gjøvik) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i Horten og Lillehammer. Schjerpen ble formann i Gjøvik Idrætsforening i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av Tranbergrennet, i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av skiklubben (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912. I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets (Oppland skikrets).   Les mer … Portrett fra Opland fylke: Gjøvik med omliggende distrikter (1923) Even Olsen Baggethun (født 3. oktober 1868 i Gjøvik, død 23. juli 1947) var politiker, boktrykker og allsidig kjøpmann i hjembyen Gjøvik. Baggethun ble medlem av tilsynskomiteen i Gjøvik Sparebank i 1911, og ble styremedlem i 1914, seinere også nestleder. Han var stiftende medlem av Kjøpmannsforeningen, en undergruppe av Gjøvik handelsstands forening, i 1919. Han begynte som varamedlem i styret, og ble formann i 1926 mellom formannsperiodene til A. Mikkelsen og Ole Klevenberg (som tok over i 1939). Han var styreleder i Gjøviks Dampskibsselskap, styremedlem i Gjøvik Bys Vel og medlem i likningskommisjonen. Baggethun ble tatt opp i frimureriet, først i Loge St. Hallvard i Hamar som den gang var den nærmeste. Han var seinere blant stifterne av St. Johannes broderforening i Gjøvik i 1927.   Les mer … Kristian Nyjordet. Foto: Hilda Julin Kristian Nyjordet (født 25. juli 1858 på Nyjordet i Vardal, død 13. januar 1927) var blikkenslager og ordfører i Vardal fra 1922 til 1925. Nyjordet representerte Bondepartiet. I Vardal bygdebok 3 karakteriseres han som en driftig mann, som klatra økonomisk og sosialt: «Han arbeidet sig op fra å kalle ingenting til å bli velstandsmann.» Nyjordets blikkenslagerverksted ble etter hvert et av de største i distriktet, og den økonomiske framgangen gjorde at han fikk midler til å kjøpe garden Napstad. Denne biografien bygger i hovedsak på oldebarnet Anne-Lise Svendsens artikkel om Nyjordet i Årbok for Gjøvik - Tverrdalene, nr. 30, 2014, men kan fritt utbygges og redigeres. I innledningen skriver Svendsen: «Som etterkommer etter denne mannen, min oldefar, er det naturlig å skrive litt om historien til en slektning som jeg aldri traff, men som ble omtalt i familien med respekt».   Les mer … Deltakerne i Opplandsmesterskapet i 1934, på en av banene på Gjøvik idrettsplass. Gjøvik tennisklubb (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni 1905. Klubben hadde opprinnelig navnet Gjøvik Lawn Tennisklubb. Stifterne var Anders Furu, Marie Topp, Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også klubbens første styre. Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved Mustad-fabrikken. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-åra en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i 1889. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold.   Les mer … Leif Castberg - sakfører og politiker. Foto: Mjøsmuseet Leif Castberg (født 23. april 1876 i Skien, død 3. mai 1950 i Gjøvik) var advokat og ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-1916. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren Johan Castberg representerte han Arbeiderdemokratene. Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann Johan Christian Tandberg Castberg (1827–1899) og Hanna Magdalene Frisak Ebbesen (1839–1881). Leif tilhørte en søskenflokk på 13, deriblant statsråd Johan Castberg, musiker og musikkpedagog Torgrim Castberg og lærer, forfatter og samfunnsdebattant Hanna Castberg von der Lippe.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Gjøvik kommune Bibliografi: Gjøvik kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Gjøvik kommune Gjøvik kommune Avisklipp fra Vestopland (avis) ingen underkategorier Bilder av Hilda Julin ingen underkategorier Biri Redalen Breiskallen ingen underkategorier Dalborgskolonien Paulsbergslekten (Gjøvik) Gjøvik kirkegård ingen underkategorier Hunn gravlund ingen underkategorier Hunndalen ingen underkategorier Gjøvik kommunearkiv ingen underkategorier Mjøsmuseet Bilder fra Mjøsmuseet Nordbyen (Gjøvik) ingen underkategorier O. Mustad & Søn ingen underkategorier Avisklipp fra Oppland Arbeiderblad ingen underkategorier Paulsbergslekten (Gjøvik) ingen underkategorier Redalen ingen underkategorier Snertingdal ingen underkategorier Sørbyen (Gjøvik) ingen underkategorier Vardal ingen underkategorier Vardal (tidligere kommune) Nordbyen (Gjøvik) Vardal Øverbygda (Vardal) Avisklipp fra Gjøviks Blad ingen underkategorier Avisklipp fra Opland Arbeiderblad ingen underkategorier Avisklipp fra Samhold ingen underkategorier Avisklipp fra Velgeren ingen underkategorier Avisklipp fra Vestopland ingen underkategorier   Andre artikler Øverbygda skole (Biri) Marie Dahle D/S «Hamar» Ordførervegen Magda Hanestad Kjell Fremstad Lars Paulsen Alseth Roli (Gjøvik gnr. 196) Eivind Myhre Klara Olsen Hammerseng Madshus Skifabrikk Paulsberg (Gjøvik) Paulsbergbilder Galgebakken (Gjøvik) Peter Theodor Holst Kristian Nyjordet Gjøvik Skofabrik Harald Jansen Gjøvik bibliotek Ordførere i Gjøvik kommune Kvisgard Kari Blegen Torstuen skole Johan Bojers veg (Gjøvik) Vardals Sparebank Johannes Amundrustad (1841–1920) Oskar Hasselknippe Bjørnsons gate (Gjøvik) Nedre Torvgate (Gjøvik) Bindersen (veg på Gjøvik)