Ragnhild Magerøy (født 9. juli 1920 i Fræna, død 16. november 2010 i Tønsberg) var forfatter.
Ragnhild Magerøy var datter av lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).
Magerøy skrev hovedsaklig historiske romaner med stoff fra den nordiske mellomalderen og myter fra denne tida. Ofte tok hun for seg mindre kjente historiske skikkelser, som Gunnhild Gormsdotter (gift med Eirik Blodøks), Ingerid Ragnvaldsdotter (gift med Harald Gille) og sønnen hennes, biskopen Nikolas Arneson. Magerøy bidro til økt interesse for den historiske romanen på 1960- og 1970-tallet. Ragnhild Magerøy var datter av Lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).
Ragnhild Magerøy brukte historisk kildemateriale som verkene til P. A. Munch og dro på flere reiser for å samle bakgrunn til verkene sine, blant annet til Israel, Isle of Man, Skottland og Irland. Les mer …
 Johannes Volkmann. Foto: Totens bygdebok 1 (1952) (født 24. juni 1833 i Mecklenburg, død 23. juli 1924 i Østre Toten) var murer. Han kom opprinnelig fra Tyskland, men slo seg ned på Gjøvik rundt 1860. Fra slutten av 1870-tallet bodde han i Østlia, Østre Toten kommune. Volkmann satte opp mange store teglsteinsbygg på Opplanda, blant annet flere fabrikkanlegg. Volkmann dreiv altså i stor skala, og skal ha hatt opptil 50-60 mann i arbeid. En av de store fabrikkbygningene som Volkmann førte opp, melkefabrikken på Kapp i Østre Toten, sto ferdig rundt 1890. Les mer …
 Mathias Topp Foto: Mustad Autoline (født 6. mai 1840 på Topp i Vardal, død 26. juni 1930 i Gjøvik) var ingeniør i O. Mustad & Søn ved Gjøvik. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid. Topp jobba under fabrikkmester Even Amlund, og etterfulgte Amlund i denne stillinga da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på Lilleaker. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i Norsk biografisk leksikon). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig kardemakermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL. Les mer …
 Apotekergården på Gjøvik i 2012. Lund bygde huset i 1862/63. Adolph Martin Lund (født 1820 i Farsund, død 1892 i Kristiania) var apoteker og lokalpolitiker. Lund var ordfører i Holmestrand i 1856 og i Gjøvik i tidsromma 1861-72 og 1875-89. Adolph Martin Lund, som var den nye mjøsbyens første ordfører, ble seinere formann i Den norske Apotekerforening. Lundsgate på Gjøvik er oppkalt etter han.
Lund ble født i Farsund, og var fra en kjent slekt av sjøfolk og kjøpmenn. Han tok i 1860 over bevillinga på Gjøvik apotek, etter at han i flere år hadde drevet som apoteker i Holmestrand. I 1861 ble han valgt til Gjøviks første ordfører. I de nitten åra Lund bodde i byen, satt han hele tida i formannskapet, hvorav seksten år som ordfører. Lund blir av journalisten og lokalhistorikeren Reidar Mollgard beskrevet som «en vidsynt og kunnskapsrik mann og en flink administrator, med sansen for de store linjene.» Les mer …
Haagen Skattum (født 8. november 1824 i Østre Toten, død 9. september 1900 på Gjøvik) var kjøpmann og politiker på Gjøvik. Forretningen som han etablerte i 1858, var gjennom fire generasjoner et av byens største handelshus. I perioden 1879-1884 var han også Gjøviks ordfører.
Bakgrunn
Skattum vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som eldste sønn av den kjente treskjemakeren Ole Skattum. Etter konfirmasjonen kom Skattum i lære hos landhandler Georg W. Nissen på Rogneby i Østre Toten.
Etter tre år der ble han ansatt hos Hans Jacobsen i Storgata i Christiania, en av hovedstadens største bondehandler. Haagen Skattum ble fort firmaets førstemann, og hadde en solid bakgrunn da han i 1858 kom til Gjøvik for å starte butikk. Les mer …
Inger og Solveigs sykkeltur i 1959: Sommeren 1959 hadde Solveig og jeg bestemt oss for å dra på skikkelig ferietur. Vi hadde spart litt av den beskjedne lønna vi fikk utbetalt som butikkmedarbeidere, slik at vi fikk råd til å betale det første avdraget på sykler. Vi gikk til Alb. Amundsens Sportsforretning i Storgata i Gjøvik, og spaserte ut med hver vår flunkende nye DBS-sykkel, Solveig med rød halvballongsykkel og jeg med blå. Vi hadde flere måneder foran oss med avbetalingskrav, men det skulle vi klare!
Turen startet 28. juli og målet var Stavern. Oppakningen var tung, tunge gammeldagse soveposer og hvitt pyramidetelt og klær for både sol og regn, pluss litt mat.
Turen gikk først opp den tunge Vardalsåsen og over til Randsfjorden. Ferja tok oss over til Vestsida og vi syklet vestsidevegen sørover. Første natta camperte vi ved Randsfjorden.
Neste natt var vi på en campingplass ved Tyrifjorden, Sundvollen, og tredje dag gikk ferden langs Tyrifjorden. Etter hvert nådde vi Drammen, her foreviget vi Bragernes kirke. Les mer …
| 
