 Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård. Ingeborg Augusta Mjøen (født 1834 på Oppdal, død 1924 på Gjøvik gård) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier Niels Hansen (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på Haugsrud i Romedal før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant Jon Alfred Mjøen, Inga Volckmar, Alf Mjøen og Reidar Mjøen. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.
Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i Davik i Nordfjord. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun ett og et halvt år i Christiania for «at gaa videre i Sprog og Musik», som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, Bjørnstjerne Bjørnson. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som tanta Maren Spindler og familien Nordraak, Bjørnsons familie. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christiania-oppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen. Les mer …
 Gjøvik kirke, som Aschenbach satte opp i 1881/1882. Foto: Jensens (2008) (født 1833 i Schwartsburg-Rudolfstadt i Tyskland, død 10. april 1909), ofte bare J.C.C. Aschenbach, var byggmester. Han satte opp flere større bygg på Opplanda, blant annet Gjøvik kirke. Aschenbach kom opprinnelig fra byen Ringleben i fyrstedømmet Schwartsburg-Rudolfstadt, som er en del av den nåværende forbundsstaten Thüringen. Seinest i 1863 kom han til Norge; 13. februar 1863 ble han tildelt borgerskap i den nyanlagte kjøpstaden Gjøvik. De følgende åra var han bosatt flere steder på Østlandet, blant annet på Lillehammer og Hamar. I 1868 registrerte presten i Drammen i kirkeboka at Aschenbach hadde flytta til Bragernes fra Hamar. Les mer …
Nelly Westby Knutsen (født Westby Hansen 11. mars 1894 i Kristiania, død 2. februar 1984) var fotograf på Gjøvik i 50 år, fra 1923 til 1973. Fotoatelieret og butikken hennes var en ganske stor familiebedrift som sysselsatte 10-15 personer, og der mange fotografer gikk i lære og tok svennebrev. Nelly Westby Knutsen var en dyktig portrettfotograf med retusjering som spesialitet. Den store samlinga hennes tilhører nå Mjøsmuseet. Les mer …
 Rambekk i 1951, før garden ble nedbygd. Rambekk var en gard i Vardal, fra 1955 innlemma i Gjøvik kommune (gnr. 59, bnr. 2 m.fl.). Garden ble i 1972 ekspropriert av Gjøvik kommune, og rundt 1977 ble mesteparten av jorda og skauen bygd ned. Rambekk ble forvandla til bolig- og industriområde, men husa på garden fikk lov til å stå. Fjøset brukes fra 2008 som selskapslokale.
Før nedbygginga hadde Rambekk ca. 170 mål dyrka jord, 50 mål beite og 170 mål produktiv skau. 30 mål av Bølejordet brukes fortsatt av Rambekk, men det er Gjøvik kommune som eier det. Les mer …
 Det første polutsalget på Gjøvik lå i rådhuskjelleren. (1948) Gjøvik vinmonopol ligger i dag (2010) i kjøpesenteret CC Gjøvik, med adresse Jernbanesvingen 6. Gjøviks første polutsalg, i rådhuskjelleren, ble etablert 4. august 1927. Utsalget var det første i Vestoppland, og fram til slutten av 1980-tallet det eneste i regionen. Lenge var det bare byene som hadde polutsalg i Norge. Denne nyere varianten av kjøpstadsprivilegier var med på å trekke bygdefolk til Gjøvik og andre byer.
Utsalget på Gjøvik ble oppretta kort tid etter at Vinmonopolet ble etablert. Med 25 mot 11 stemmer ga Gjøviks bystyre statsselskapet løyve til å etablere seg i mjøsbyen. Selskapet forhandla med Gjøvik kommune om en lokal ordning, og kommunen fikk gjennomslag for at bare Gjøvik-folk skulle tilsettes ved utsalget. Dette var i tråd med vilkårene kommunen stilte for å gi private industribedrifter støtte.
Les mer …
Haagen Skattum (født 8. november 1824 i Østre Toten, død 9. september 1900 på Gjøvik) var kjøpmann og politiker på Gjøvik. Forretningen som han etablerte i 1858, var gjennom fire generasjoner et av byens største handelshus. I perioden 1879-1884 var han også Gjøviks ordfører.
Bakgrunn
Skattum vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som eldste sønn av den kjente treskjemakeren Ole Skattum. Etter konfirmasjonen kom Skattum i lære hos landhandler Georg W. Nissen på Rogneby i Østre Toten.
Etter tre år der ble han ansatt hos Hans Jacobsen i Storgata i Christiania, en av hovedstadens største bondehandler. Haagen Skattum ble fort firmaets førstemann, og hadde en solid bakgrunn da han i 1858 kom til Gjøvik for å starte butikk. Les mer …
| 
