 Anne Mathea Prestesæter (1813-1894) fotografert omkring 1870 sammen med eldste barnebarn, som også het Anne Mathea, født 1861. Anne Mathea Prestesæter (født 21.februar 1813, død 12.april 1894) bodde hele sitt liv på garden Prestesæter i Vestre Toten. Anne Mathea var enke en stor del av livet, og fikk vist sine evner til å administrere både farsgarden Prestesæter og den nærliggende garden Morterud, etter sin første mann.
At hun hadde en velordnet økonomi, var tydelig ved et tilfelle på 1860-tallet da Vestre Toten kommune var i økonomisk knipe. Kommunen fikk da låne 250 specidaler av Anne Mathea Prestesæter. Anne Mathea var en aktiv dame, som for eksempel reiste til hovedstaden mange ganger i livet. Der solgte hun produkter fra garden: smør, ost og hjemmevevede tøyer. Den gang var det to dagers reise med hest og slede hver veg. Les mer …
Blikkenslagerarbeidet var en spesialitet i Totens fogderi. På slutten av 1800-tallet og litt ut på 1900-tallet var det svært mange blikkenslagere i dette distriktet, som i dag utgjør Toten-kommunene og deler av Gjøvik kommune, nemlig Vardal og Biri. Det de produserte, var mindre ting til husholdningen og til melkestellet, slik som bøtter og spann, trakter og siler, auser og melkebonker, kaffekjeler og kasseroller. Over hundre forskjellige varer kunne de største verkstedene tilby.
Den eldre garde av blikkenslagere som produserte alle disse gjenstandene til daglig bruk, er borte, men enkelte kan fremdeles håndverket. De lager litt til salg på markeder og som suvenirer. Hvis vi finner sinkbøtter og baljer i butikkene nå, er de nesten sikkert produsert i Asia. En norsk blikkenslager er i dag en bygningshåndverker som lager og monterer ventilasjonsanlegg, takrenner, beslag og nedløpsrør. Spesielle taktekkinger kan også forekomme.
Blikkenslagerarbeidet var for øvrig bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet blikktøy, vevtøy, karder, ur, kniver, knapper og treskjeer. Les mer …
 Jaren (bnr. 1) i Øvre Eiker. Her vokste Kristoffer Jahren opp. Foto: Eiker Arkiv/Widerøe (1963) Kristoffer Jahren (født 25. november 1919 i Øvre Eiker, død 9. august 2012 i Vestre Toten) var skolemann. Han arbeidde som lærer og rektor ved ulike skoler på Østlandet før han i 1968 ble skolesjef i Vestre Toten kommune. Denne stillinga beholdt Jahren til han pensjonerte seg i 1987.
I 1977 ble Kristoffer Jahren valgt til sekretær i skolesjefenes nye organisasjon, Skoleadministrasjonslaget. Han var også medlem av styret for den statlige spesialskolen Elton ved Raufoss 1980-87. Kristoffer Jahren var dessuten president i Raufoss Rotaryklubb 1971-72, og i mange år var han styreformann i fjellkirka på Sjusjøen, der han og kona Oddveig hadde hytte. Les mer …
 Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på Norsk Folkemuseum i 1953. Totningene i Oslo har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra totenbygdene, 10-12 mil nord for Oslo, er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere.
Historikeren Jan Eivind Myhre skriver i Oslo bys historie at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til Eidsvoll, og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på Mjøsa. Etter 1902 ble Gjøvikbanen en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten Østre eller Vestre. I tillegg kommer de som bodde i Aker, Lørenskog og andre bygder i nærheten av Kristiania.. Les mer …
Røstøen var sønn av Jørgen Nilsen og Johanne Nilsdatter på den mellomstore garden Røstøen i Vestre Toten. Han tok i 1861 lærereksamen ved Asker seminar og ble året etter ansatt som den første læreren i den nyetablerte Nyhagen krets i Vestre Toten. I Røstøens tid her leide kretsen lokale i Oppstuen Heksum. Les mer … | 
