Arent Michaelsen von Kampen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Arent Michaelsen von Kampen eller van Kempen (født omkr. 1614, død 1693Bragernes) var godseier på Fosser herregård i Rakkestad og eide også deler av Storhamar. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.

Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i Tyskland; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er Nederland. Predikatet er til tider skrevet van, hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i patronymet ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten pf) peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.[1] Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området.

Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var Ellen Hansdatter Handingmann (d. 1660), som var datter av Hans Mogensen til Fosser og Barbara Clausdatter Berg. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:

Som det gikk fram over satt Ellen Handingmanns far på Fosser i Rakkestad. Han var sønn av væpner Mogens Trulsen, fra adelsslekta Handingmann. Det må ha vært gjennom henne at Arent von Kampen fikk eierskap til denne hovedgården.[2]

Etter Ellens Handingmanns død i 1660 ble han gift med Magdalene Evertsdatter Hjort (d. 1663), som var datter av prost Evert Rasmussøn Hjort og altså fra slekta Hjort. De ble trolig gift nokså kort tid etter at han ble enkemann, og de fikk ei datter:

Da Magdalene døde ble det holdt skifte på Dæli i Ringsaker. Her nevnes naturlig nok bare hennes barn, men det er anført at Arent hadde vært gift tidligere. Kun Anne er nevnt, så dersom de fikk flere barn må de ha gått bort før dette.[3] E.A. Thomle identifiserer Magdalene som hans første kone, og nevner kun tre ektefeller; skiftet viser altså at hun var hans andre kone.[4]

Hans tredje kone var Elsebe Christensdatter (d. 1683). Vi vet ikke nøyaktig når de gifta seg, men i ei tingbok for Bragernes ble det den 16. mars 1665 notert at Arent von Kampen på sin hustru Elsebe Christensdatters vegne ble stevna for resterende husleie. Hun skulle ha bodd i tre-fire år på sitt enkesete etter første ekteskap uten å ha betalt all leia. Arent og en av sønnene, som ikke er navngitt, ble også stevna.[5]

Ved manntallet for Bragernes prosti 1664–1666 er Arent von Kampen oppført som oppsitter på Settersberg i Modum. Der finner vi også stesønnen Bottel Hanssen, åtte år gammel, og den seks år gamle Gabriel Hanssen som er oppført som sønn.[6] Det må være en feil i oppføringa, Gabriels patronym viser at han også må være en stesønn, og de to var vel sønner av Elsebe Christensdatter og hennes første ektemann.

29. januar 1670, med tinglysning 29. mai 1671, solgte Nicolaus Helvaderus Tokstad med Tømte, samt nabogardene Kjonerud (gnr. 6) og Arstad (Stange gnr. 17) på Stange til Arent von Kampen.

Elsebe Christensdatter ble gravlagt på Bragernes den 27. mars 1683.[7]

Arent ble så gift for fjerde gang med Ellen Joachimsdatter Budde (f. omkr. 1660). Hun var søster av Dorothea Budde, gift med Enevold Skaktavl, og av Sofie Budde. Arent og Ellen fikk to barn:

Den fjerde og siste kona var betydelig yngre enn Arent; hun var født omtrent samme år som hans første kone døde. Så overlevde hun ham da også. Den 2. mars 1693 ble Arent von Kampen gravlagt fra Bragernes kirke.[8]

Skiftet etter ham ble holdt i Hedmark, der han hadde betydelige eiendommer. Det begynte den 21. september 1693, og fortsatte den 22. mars 1694.[9]

Referanser

Litteratur og kilder