Tømte (Stange)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tømte
No-nb digibok 2012022308095 0055 1.jpg
Nedre Tømte i Stange bygdebok, 1951.
Først nevnt: 1600-tallet?
Sted: Ottestad (Stange)
Kommune: Stange
Fylke: Hedmark
Gnr.: 8
Bnr: 1 og 2
Postnummer: 2312

Tømte (tidligere løpenummer 11) er en matrikkelgard i Stange. Garden oppsto som plass under nabogarden Tokstad (gnr. 7), og gardens historie er også siden nært knyttet til denne nabogarden. Garden hadde adelige eiere fram til 1769, da den ble solgt til sjøleie, og den var delt en stund på 1800-tallet. Mye av sjølve gardsområdet er i dag i stor grad skilt ut til boligstrøk, og Ideal flatbrødfabrikk ligger her.

Navnet «Tømte» var ifølge Oluf Rygh opprinnelig Tymter, flertall av ei sideform av tupt, som betyr «tomt». Gardsnavnet Tømte har gitt navn til gatenavna Tømtesvingen og Nedre Tømte på Ottestad.

Adelsgods

1600-tallet var de fleste gardene på Hedmarken ikke sjøleid, og både Tømte og Tokstad hadde adelige, ofte også militære eiere gjennom hele hundreåret. 28. desember 1632 søkte lagmann på Hedmarken Torbern Torbernsen Skaktavl d.y. (1590-1635) om å få makeskifte med noe av kronens gods, og blant de gardene han ønsket å få var Tokstad (3 huder) og en liten plass under Tokstad (½ hud).[1] Ifølge Martin Veflingstad er denne plassen Tømte. Torbern Skaktavl eide tre adelige setegarder på Hedmarken, nemlig Nordvi, Ulven og Skapal.

Ved matrikuleringa 1669 ble «Tømbte engeslett» (½ hud) brukt under Tokstad. Den var opprinnelig krongods, muligens Storhamargods, men hadde på det tidspunktet vært i besittelse av generalmajor Georg ReichweinÅker. Reichwein var død i 1667, og enka Inger Rytter (1630-1697) ble gift på nytt med Nicolaus Helvaderus (død 1678). Han solgte ved skjøte 29. januar 1670, tinglyst 29. mai 1671 Tokstad med Tømte, samt nabogardene Kjonerud (gnr. 6) og Arstad (gnr. 17) til Arent van Kempen.

I 1688 var oberst Jacob Bülow på Åker blitt eier av Tokstad med Tømte engeslett. På denne tida var Alf Torstensen Nøttestad (ca. 1629-1702) bruker av begge disse gardene. Han var gift med dattera til Arent van Kempen, Margrethe Arentsdatter van Kempen.

15. mai 1712 testamenterte Anne Cathrine Trane (enka etter oberst Bülow) Tømte og Kjonerud til søstra Elen Trane, og denne solgte 16. september 1712 Tømte til oberst Jørgen Otto Brockenhuus (1664-1728) på Åker for 50 riksdaler.[2] Ved matrikuleringa 1723 var oberst Brockenhuus stadig eier, og oppsitteren på garden var da Hans Pedersen (født rundt 1666, begravet 22. januar 1751). Han var gift med Eli Pedersdatter (1677-14. februar 1768), og de hadde fire barn:

  1. Gunhild, døpt 7. februar 1716.
  2. Mallin, døpt 27 . desember 1718, 1747 gift med Amund Skjønnesen Kjonerud.
  3. Anders, 12. mars 1727 trolovet med Alis Eriksdatter Sålerud.
  4. Ole Hansen, født rundt 1718, begravet 16. februar 1800, 1744 gift med Mari Jonsdatter.

I 1723 ble det sådd disse avlingene på Tømte : 5 skjepper bygg, 5 skjepper havre og 1 skjepoe erter. Tienden var på 2 skjepper bygg, 1 skjeppe 2 settunger havre og 1 skjepper erter samt litt lin, og det ble avlet 2 læss høy. Garden fødde samme år tre kyr og tre sauer, og leide seter.

Sjøleie

Veflingstad oppgir at «geheimeråd og oberstallmester Brochenhuus» med flere solgte Tømte ved skjøte 27. mai 1769 for 200 riksdaler. Han oppgir imidlertid ikke noe fornavn på selgeren, eller hvilket slektskap han hadde til Jørgen Otto Brockenhuus. Ettersom salget fant sted rundt den tida enka etter oberst Brockenhuus døde, er det rimelig å anta at det er snakk om en arving. I alle tilfelle ble garden solgt til Ole Hansen, sønn av Hans Pedersen, og han ble den første sjøleieren på Tømte. Han fikk tre døtre sammen med Mari Jonsdatter:

  1. Cathrine, døpt 12. juli 1744, død 12. juli 1823, gift med 1773 Christian Jacobsen (født rundt 1745, død 31. januar 1817).
  2. Eli, døpt 23. mars 1749.
  3. Gunhild (1752-1811).

21. desember 1785 solgte Ole Hansen garden videre til svigersønnen Christian Jacobsen, mot føderåd til seg sjøl og kona. Christian Jacobsen og Cathrine Olsdatter fikk tre barn:

  1. Mari, døpt 23. mars 1774, død 14. september 1861, gift med Gudmund Gulbrandsen (født rundt 1784, død 2. mai 1859).
  2. Ole, døpt 29. august 1779.
  3. Johanne, døpt 9. november 1783, død 1785.

30. april 1788 pantsatte Christian garden til generalkrigskommissær von Oppen, Kristiania, ved broren kaptein von Oppen på Veflingstad. 1. oktober 1802 var Christian Jacobsen eier. Skylda var fortsatt ½ hud, takst 300 riksdaler. I sølvskatten 1816 var Christian stadig ført som eier, garden hadde ei takst på 400 spesidaler og ei gjeld på 150 spesidaler, og Christian betalte 4 spesidaler og 105 skilling i sølv. Christian døde 1817, og ved skjøte 4. april 1817 solgte enka Cathrine Olsdatter garden til dattera Marie Christiansdatter for 899 spesidaler. Hun var gift med Gudmund Gulbrandsen, og de fikk tre barn:

  1. Kari, døpt 6. oktober 1805, død 22. juli 1882. Hun ble gift med Peder Halvorsen, som var sønn av sersjant Halvor Pedersen Atlungstad,
  2. Kristian (1812-13).
  3. Berte Marie, født 24. mai 1816, 30. mars 1838. Hun ble gift med Berger Bårdsen, født 1815, sønn av Bård Larsen Neverlien, Elverum.

Sønnen døde ung, mens de to døtrene vokste opp og ble gift. Gudmund Gulbrandsen flyttet i 1840 til familien sin i Kristiansand, men kom tilbake og døde i Stange.

Deling

En gang etter 1838 ble Tømte delt i to parter. De to døtrene til Marie og Gudmund var begge gift, og det ble svigersønnene Peder Halvorsen (gift med Kari) og Berger Bårdsen (gift med Berte Marie) som overtok partene. Ved matrikuleringa 1838 var garden fortsatt udelt med skyld 2 daler, 1 ort og 21 skilling, og Peder var eier. Senere ble den delt i to like store deler: Peder og Kari kom til Nedre Tømte, Berger og Berte Marie kom til Øvre.

Nedre Tømte

Peder Halvorsen (eier 1866), født 2. februar 1799, død 3. februar 1885 og Kari Gudmundsdatter (1805 -82) hadde barna:

  1. Hans, født 18. september 1826, død 9. mai 1888, 25. august 1855 gift med Oliane Olsdatter født 1819, datter av Ole Olsen, Sleppen, Stange.
  2. Mari, født 21. november 1828, 7. mars 1854 gift med Anstein Eriksen Bratlien, Nes, født 1812.
  3. Anne, født 1831, gift med baker Hans Olsen.
  4. Gunder, født 13. mars 1834, død 1894. 7. mars 1854 ble han gift med Johanne Pedersdatter Vardeberg, død 1860. 1871 ble han gift med Ingrid Olsdatter Berger, født 1844 i Øvre Rendal, død 1921. I andre ekteskapet ble han far til offiser og stortingsmann Peter Thorvald Gaustad.
  5. Kristian, født 1. oktober 1837, skreddermester, Kristiania, gift med Alette Pettersen, Moss.
  6. Marte, født 29. august 1840, gift med Engebret Jensen, skreddermester, Kristiania.
  7. Anders, født 29. mai 1842, utvandret til San Francisco.
  8. Johanne, født 8. juli 1844, død 30. november 1867.

I 1866 hadde Nedre Tømte 17 mål dyrket mark, 26 mål naturlig eng og 27 mål skog. Taksta var på 451 spesidaler. Garden hadde en hest, to kyr og tre sauer, og de sådde 15/16 tønner korn og avlet 14½ tønner, satte ei tønne poteter og avlet åtte tønner, samt fem skippund høy. I 1875 hadde de en hest, fire kyr og ett svin, og de sådde (i tønner) 3/8 rug, 1 bygg, 4 blandkorn, 1/8 grønnfor, 3/8 erter, 6 poteter, og 16 skålpund gressfrø. Samme året hadde garden tre plasser: Tømteeie (Ole Olsen, båtmann, Kristian Hansen og Lars Larsen.). Peder Halvorsen var stadig husfar i 1865, mens Hans Pedersen hadde overtatt i 1875, og var stadig oppført som bruker i matrikkelen 1886, der Nedre Tømte fikk gnr. 8 og bnr. 2. Hans ble gift med Oliane Olsdatter, og de fikk to barn:

  1. Oline født 1863, død 22. august 1870.
  2. Karen Hansdatter. Hun overtok nedre Tømte, men utvandret til Amerika, der hun døde.

Hans Pedersens døde i 1888, og enka Oliane Olsdatter fortsatte bruken av nedre Tømte. I 1903 sto hun stadig som bruker, senere overtok datteren Karen Hansdatter, som stadig bodde der i 1910. Fra 1917 var Johan Jensen (dattersønn av Peder Halvorsen) eier av nedre Tømte, senere også av øvre Tømte.

Øvre Tømte

Berger Bårdsen (øvre Tømte), født 1815, død 1885 og Berte Marie Gudmundsdatter (1816-94) hadde barna:

  1. Berte Marie født 4. september 1838, utvandret til USA.
  2. Gunder, født 1. november 1841 baker, 1879 gift med 2. Martine Lovise Stengel, født 1852, Vang,
  3. Helene, født 1. november 1841, utvandret til USA.
  4. Maren (1845-62).
  5. Karoline, født 4. november 1849, 4. desember 1868 gift med skolelærer Johannes Pedersen, født 1842, Petlundeie,
  6. Kristian, født 21. april 1853, død ung.
  7. Severin, født 12. juli 1856, seminarist, utvandret til USA.
  8. Matea, født 12. juli 1356 (må være 1856!), død ung,
  9. Mina Oline, født 23. januar 1861, gift i Amerika, eide en tid øvre Tømte.

Ved skifte etter Berger Bårdsen 9. mai 1885 var Berte Marie, Gunder, Helene og Severin i San Francisco. Trass i at det ble avholdt skifte etter ham det året, er Berger nevnt som bruker i matrikkelen 1886, der garden fikk gnr. 8 og bnr. 1.

I 1866 hadde garden 17 mål dyrket mark, 30 mål naturlig eng og 12 mål skog. Taksta var 453 spesidaler, og garden hadde én hest, to kyr og fire sauer. Den sådde 33/16 tønner korn og avlet 17 tønner , sate 2 tønner poteter og avlet 12 tønner samt 7 skippund høy. I 1875 hadde de én hest, tre kyr, to svin og åtte sauer, og sådde (i tønner) 2/8 rug, 1 bygg, 3 blandkorn, 2/8 erter, 6 poteter, samt 12 skålpund gressfrø. Samme år hadde garden plassen Tangen (slakter Ole Olsen).

I 1900 var skredder Ferdinand M. Vold fra Nes blitt eier på Øvre Tømte, mens det i 1910 var slakteribestyrer Martin Jenssen fra Elverum som bodde her. Senere ble Johan Jensen på Nedre Tømte også eier av Øvre.

Fra Øvre Tømte ble Bjerkelund med skyld 4 øre utskilt.

Etterkrigstid

I 1946 kjøpte fabrikkeier Emil Nordby (1888-1960) nedre Tømte, og oppførte nye Ideal flatbrødfabrikk her. Etterkommerne drev fabrikken til 1987, da den ble solgt til svenske Wasa, og videre til italienske Barilla i 1999. Produksjonen ble nedlagt i 2010.

Fotnoter

  1. Norske Rigs-Registranter bind VI, side 444-445.
  2. Det er uklart om Tømte og de andre gardene har fulgt Åker hele vegen. Reichwein, Bülow og Brockenhuus satt på Åker, men det er ikke funnet noe som tyder på at van Kempen gjorde det.

Folketellinger

Matrikler

Litteratur

Koordinater: 60.77423° N 11.1008° Ø