Hans Hansen Lillienskiold d.e.

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Våpenskjoldet til slekta Lillienskiold, gjengitt på tittelside i Speculum Boreale av Hans Hansen Lillienskiold d.y., 1698.

Hans Hansen Lillienskiold d.e. (født omkring 1610 i Tønder, Danmark, død 6. november 1681 i Bergen), født som Hans Hansen Schmidt, var sønn av handelsmann Hans Schmidt i Tønder. Han ble adlet 26. mai 1676 og fikk da navnet Lillienschiold, som også blir skrevet Lillienskiold.

Lillienskiold var slottsskriver på Bergenhus 1641-1648, tok deretter borgerskap i Bergen, var rådmann der fra 1650, lagmann i Bergen fra 1652, lensherre over Trondheims len 1658-1662, medlem av Det nordenfjelske admiralitetsråd frå 1665, møtte i overhoffretten 1665-ca 1670, kongelig kommissær i Norge 1665, assessor i Høyesterett i Norge 1665 og i Overhoffretten 1666-1669, amtmann for Bergenhus amt 1667-1669 og konstituert stiftamtmann for Bergen stift 1679-1681. Han var en svært rik mann og sat med mye jordegods i Bergens stift, blant annet deler av det tidlegere godset til Apostelkirken i Bergen. En del av dette var alle gårder i Jostedalen i Sogn og Fjordane som han overtok fra Kongen med skjøte 24. januar 1664. Jostedalsgodset ble solgt videre til Birgitte Munthe med skjøte 26. mars 1681.[1]

Embetskarriere[2]

Han ble bestallet som lagmann den 14. september 1652, og den 29. desember 1665 ble han kgl. kommissær og assessor i Høyesterett. Den 29. juni 1666 ble han utnevnt av Ulrik Frederik Gyldenløve til assessor i Overhoffretten; utnevnelsen ble bekreftet av kongen den 9. juli 1670. Han synes å ha trukket seg fra Overhoffretten senere samme år. Han ble kongelig kommissær i Norge og assessor i Høyesterett ved bestalling 29. desember 1665.[3]

Hans Hansen tjente hos Henrik Kristensen Thott til Boltinggård og fulgte med ham da han ble lensherre i Stavanger i 1635 og deretter i Bergen. Hans Hansen ble da slottsskriver på Bergenhus fra 1641 til 1648. Han var borger og rådmann, og han forvaltet også Munkeliv og St. Hans kirkegods. Den 10. oktober 1650 ble han borgermester i Bergen. Etter gjenerobringen av Trondheim len høsten 1658 ble Hans Hansen ved stattholderens bestalling av 18. desember 1658 innsatt som midlertidig befalingsmann over Trondheims len til 1661.[4] Han var medlem av det nordenfjellske admiralitetsråd fra 1665. Han overtok også Bergenhus amt fra 1667, etter generalmajor Georg Reichweins død, og til Johan Fredrik Marschalck overtok embetet i 1669. Da han døde i 1679, fungerte Hans Hansen igjen som stiftamtmann. Han kalles 5. desember 1679 for stiftamtsforvalter[5] og satt i dette embetet til han døde i 1681. Han var sykelig siden 1664.

Lagmann

I 1653 fikk Ove Bjelke ordre om å finne en «dygtig Dannemand» til å dømme i Hansens sted i en sak mellom Anne Jacobsdatter og Thomas Gilbertsen fordi Hansen hadde dømt i saken før.[6]

Den 26. november 1658 fikk Hansen permisjon til å reise til Danmark «nogen erinde at forrette».[7]

I 1661 ble Hansen beordret å sørge for at lagmann Hans Mortensen Wesling i Trondheim fikk de lagstolsinntektene av allmuen han hadde krav på.[8]

Den 22. oktober 1661 fikk Hansen befaling om å reise til København og gi underretning om Trondheims lens og bys søknader.[9]

I 1662 omtales en sak der en Clement Gimsan hadde overfalt Hansen med en langskaftet øks; han var dømt til jern på Bremerholms orlogsverft.[10]

Den 6. juli 1664 fikk Hansen tillatelse på grunn av sykdom til å sende en fullmektig til Kristiania for å forsvare de dommer som var anket inn for Høyesterett.[11]

Kommissær

Hansen og lagmann Nils Ebbesen i Stavanger ble ved kongebrev av 15. juni 1655 kommissærer i en arvesak i Bergen mellom Jens Ibsen og Erik Ottesen Ornings arvinger. De skulle erstatte den tidligere kommisjon med lagmann Nils Hansen Hammer i Christiania og Jacob Rasch i Stavanger fordi den ene var død og den andre svakelig, se artikkelen om lagmann Jacob Lauritsen Rasch.[12]

I 1661 fikk Hansen og Ove Bjelke ordre om å være kommissærer i en arvesak mellom Mogens Munch på sin hustrus vegne og Axel Mowatts arvinger.[13] Oppnevnelsen ble opphevet ved brev av 21. mars 1662.[14]

Den 23. mai 1662 fikk Hansen og Ove Bjelke ordre om å hjelpe fru Karen Bildt, Axel Mowatts enke, og tidligere krigskommissær Ludvig Rosenkrantz med arveforholdene.[15]

I 1665 fikk Hansen og andre embetsmenn ansvar for en kommisjon som skulle besiktige alle gårder i Bergenhus amt.[16] Hansen ba i 1666 om å bli fritatt fra takseringsarbeidet grunnet helsemessig svakhet.[17]

Økonomi

I 1652 fikk Hansen rett til å ha flere gårder fri for odelsskatt.[18]

I 1656 makeskiftet han til seg kronens gård Hafstad som hadde tilhørt apostelgodset i Førde i Sunnfjord.[19]

I 1658 kjøpte Hans Hansen Losna-godset som innbefattet eiendommer i Bergen. Bekreftelse på skjøtet ble gitt 25. januar 1666.[20] Han eide ¼ av Giskegodset. Han hadde Nestun til avlsgård fra 1641 til 1670-årene. I Bergen eide han stiftsgården (brant 1702). En stor del av Munkeliv kloster hadde han i pant i 1650.

Både Hans Hansen og de andre rådmennene i Bergen, mange dansker, kjøpte krongods i forbindelse med de store krongodssalgene i 1660-årene, et salg de i stor grad selv hadde ansvar for å gjennomføre.[21] Hansen kjøpte store deler av Giske-godset, Munkeliv og St. Hanskirkens jordegods.[22]

Hans Hansen ble en meget formuende mann. Han ble i 1676 vurdert å være blant landets 15 rikeste personer. I 1661 eide han i alt 304 gårder/gårdparter med en samlet smørskyld på 378 lauper.[23]

I 1668 ble et skjøte fra Hans Hansen og Herman Garmann til sokneprest Absalon Jørgensen i Innvik i Nordfjord av 29. september 1664 stadfestet. De solgte eiendommer de selv hadde kjøpt fra Munkeliv og St. Hanskirkegodset nordenfjells.[24]

Den 5. februar 1669 ble to dokumenter vedr. Hans Hansens formue og arv stadfestet. Det ene gjaldt en kontrakt av 22. mars 1654. Formuen var registrert etter Margrete Jonasdatters død. Hansen forpliktet seg å sette 8000 rd. til side for barna. De skulle plasseres i jordegods. Barna skulle ha fri bryllupsgjerd. Det andre dokumentet slo fast at barna, to sønner og fire døtre, skulle ha 3 prosent rente så lenge de var hos ham og til de ble myndige. Han hadde anbrakt midlene i Losnagodset som han hadde kjøpt av Henrik Thotts arvinger for 4000 rd., ¼ i Giskegodset kjøpt for 4412 rd. av Marselius, og Herlø m.fl. gårder på 7 lauper smør som han hadde makeskiftet til seg fra kronen.[25]

Den 23.april 1668 ble det stadfestet et bygselbrev fra Ove Bjelke til Hans Hansen. Det var datert 19. mars 1656 og gjaldt en tomt i Bergen ved «Croppedammen» i Dreggen i Bergen som han hadde «tilforhandlet seg av Henrik Thott». Grunnleien var 4 mrk. årlig.[26]

Familie

Hans Hansen ble født ca. 1610 i Tønder.[27] Han døde 6. november 1681 i Bergen. Han var sønn av handelsmann i Tønder Hans Schmidt og Else Pedersdatter.

Hans Hansen var gift først gang med Margrethe Jonasdatter Mechlenburg, f. ca. 1620, d. 1654, datter av Jonas Pedersen, f. på Trondenes 1592[28], død 1671, sokneprest til Korskirken og prost i Nordhordland, og hans hustru Anna Jensdatter Mechlenburg (ca.1600–1694).

Hans Lillienskiolds bo etter hans første kone og deres seks barn ble sluttet 22. mars 1654. Skiftet etter ham selv ble sluttet 2. februar 1682, men grunnet arvetvist ble dette omfattende boet først endelig oppgjort 10. september 1699.

Hans Hansen ble gift andre gang med Anna Jensdatter, død ca. 1675, datter av rådmann i Kolding Jens Nielsen og Johanna Pedersdatter. Hun var enke etter Peder Nielsen Hierman, tidligere lagmann i Bergen, se overfor. Hun var søster av byfogd i Bergen 1645–1653 Peder Jensen. Peder Jensen var rådmann fra 1653 til han døde i 1655.

Den 20. juni 1664 fikk Hansen bevilling til å la sine døtre vie i huset uten forutgående trolovelse.[29]

Barn i 1. ekteskap:

a. Else Marie, f. ca.1645, g.1.m toller i Bergen Peder Pedersen Montagne, g.2.m Volquart Volquartsen Riisbrich. Riisbrich var fra 1675 kongelig kommissær etter svigerfaren. En sønn av Peder Montagne, Peder Montagne var gift med Abel Cathrine Hiorth, datter av lagmann Niels Knags svigerfar, Hans Christoffersen Hiorth. Abels Cathrines søster, Veronica Elisabeth Hiorth, var gift med lagmann Niels Knag. Volquart Riisbrich var sønn av slottsskriver Volquard Brodersen Riisbrich og søster av Zilla Volquardsdatter Riisbrich. Zilla var gift med Hans Munthe, f. 1626, d. 1706. Munthe var borgermester i Bergen og fungerende lagmann i 1692. Hans Munthe var far til biskop i Bergen Ludvig Hansen Munthe.
b. Kirsten, f. ca. 1645, d. 1674; g.m. Anders Garmann, sokneprest til Hamre 1663–1704.
c. Anne, g. 1666 m. Jens Toller Rosenheim, neste lagmann.
d. Hans, f. ca. 1650, d. 1702, lagmann.
e. Jonas, f. ca. 1651, d. 1691. I 1670-årene var han sekretær i Danske kanselli i København. Den 9. november 1678 fikk han bestalling som amtmann over Nordmøre og Romsdal. Han var gift m. Sidsel Kaas.

Barn, trolig i 2. ekteskap:

f. Maria, f. ca. 1654; g. 1. m. Bendix von Hatten og 2.m. Iver von Ahnen, sønn av amtmann Preben von Ahnen, og eier av Kaupanger og Stedje i Sogn.

Hans Hansens brødre var Niels Hansen Smidt, stiftssskriver i Bergen, f. i Tønder ca. 1610, slottsskriver og rådmann Peder Hansen og rådmann Henning Hansen.[30]

I 1684 ble det oppnevnt en kommisjon som skulle vurdere tvister om bl.a. forpaktningskontrakter for Hans Svanes gods i Sunnhordland i årene 1681–1683. Tvisten var mellom Svanes enke og arvingene etter Lillienskiold.[31]

Referanser

  1. ↑ Se også Eigedomstilhøve i Jostedalen før 1800.
  2. ↑ Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 233f.
  3. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1665:355.
  4. ↑ Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 233 har 1658-1662.
  5. ↑ «konstituert stiftamtmann» (Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 234).
  6. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 563.
  7. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XI, s. 110.
  8. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:12.
  9. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:181.
  10. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:57.
  11. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:143.
  12. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XI, s. 327f.
  13. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:80.
  14. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:51.
  15. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:93.
  16. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1665:261, 266.
  17. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1666:67.
  18. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 496, jfr. 499.
  19. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XI, s. 593f.
  20. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1666:19.
  21. ↑ Einar Niemi: «Hans Hansen Lillienskiold – embetsmann, vitenskapsmann eller opprører», i Portretter fra norsk historie, Universitetsforlaget 1993, s. 45f.
  22. ↑ Einar Niemi: «Hans Hansen Lillienskiold – embetsmann, vitenskapsmann eller opprører», i Portretter fra norsk historie, Universitetsforlaget 1993, s. 46.
  23. ↑ Se detaljer hos Erling Reksten: Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 11.
  24. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1668:85.
  25. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:32
  26. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1668:97.
  27. ↑ I Kiel ifølge Langes embetskalender.
  28. ↑ Erling Reksten: Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 776f.
  29. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:12.
  30. ↑ Erling Reksten: Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 48.
  31. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1684:185.

Litteratur

  • Thiset, A. og Wittrup, P.L.: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
  • Artikkel i Dansk biografisk leksikon
  • Nedrebø, Yngve. (1999). Hans Hansen Lilienskiold (ca 1650-1703) - kunstner, humanist og adelsmann. Bergensposten (nr. 2), 9-11. (Digital utgåve)
  • Weidling, Tor. (2000). Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814. Oslo: Riksarkivaren, s. 233-234.


Fiat-justitia medium.jpg Hans Hansen Lillienskiold d.e. er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Hansen_Lillienskiold_d.e.&oldid=1948793»