Larvik

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Larvik fra sjøsiden, 1785.

Larvik er en by i Vestfold. Den er administrasjonssenter for storkommunen Larvik. Stedet fikk status som kjøpstad i 1671, og dette regnes som grunnleggingsåret. Den gamle bykommunen består av bydelene Langestrand, Torstrand og Hovedbyen. Sistnevnte sammenfaller rimelig godt med dagens sentrum, og er også byens historiske kjerne. Tettstedet Larvik har spredd seg betydelig ut over de gamle grensene, og dagens Larvik kommune omfatter også tidligere Brunlanes, Stavern, Hedrum og Tjølling – og fra 2018 også Lardal.

I 2015 var det drøyt 23 000 innbyggere i tettstedet Larvik, hvilket er i overkant av halvparten av kommunens folketall.

Navnet

Navnet Larvik dukker opp før byrettighetene ble gitt: I 1512 fortelles det at Osloborgeren Haakon Eskildssøn måtte gå til havn i Laghervik. I dansketida ble navnet til Laurvig, og på nederlandske kart kan man finne Laerwijck og Laarwijck.

Førsteleddet kommer fra norrønt lǫgr, som betyr 'vann'. Vannet det vises til er Numedalslågen, som renner ut i Larviksfjorden.

Historie

Herregården fra 1674 var sete for Larvik grevskap, og er byens eldste bevarte bygning.
Foto: Mahlum (2008)

Kjøpstadsrettighetene ble gitt da Ulrik Frederik Gyldenløve, som var stattholder og kongssønn, flytta til Fritsø herregård i 1671 og ble greve av Laurvig. Grevskapet omfatta dagens Larvik, Sandefjord og Tjøme kommuner, unntatt tidligere Stokke og deler av Andebu kommuner.

Larvik sokn ble oppretta da Larvik kirke ble innvia i 1677. Dette skjedde i forbindelse med Ulrik Frederik Gyldenløves bryllup. Soknet var et anneks til Hedrum prestegjeld fram til 1741. Av andre eldre bygninger i byen kan nevnes Laurvigs Hospital fra 1762 og Tollboden fra 1712. Kirka, hospitalet og tollboden ligger ved Tollerodden. Ikke langt unna finner man Herregården fra 1674, som var hovedsete for grevskapet.

På 1600- og 1700-tallet ble Larvik som flere andre steder ved Oslofjorden prega av hollendertida. Ikke bare kom nederlandske handelsfolk til byen, men det var også en del utvandring til Nederland fra Larvik, i all hovedsak til Amsterdam. Imidlertid var antallet utvandrere beskjedent til sammenlikning med et sted som Mandal: Mellom 1590 og 1800 var det 152 personer fra Larvik som tok ut lysning før ekteskap i Amsterdam, av dem var de aller fleste, 135 personer, menn. De fleste av dem tok ut lysning i perioden 1641 til 1720: 104 personer, derav 91 menn. [1]

Ikke alle som reiste til Amsterdam giftet seg eller slo seg ned der, noen reiste videre: bare i perioden 1681-1720 mønstret 61 larvikinger på skipa til det Vereenigde Oostindische Compagnie («Forente ostindiske kompani») og reiste til Asia.[2] En av dem var Johannes Barents, som giftet seg i Amsterdam i 1706, og som reiste ut med skipet Rijnestein den 18. mai 1710.

Byvåpen

Larviks byvåpen, fra Norske byvåben utg. 1929.

Larvik hadde byvåpenet i sølv grønt tre. Treet er stilisert, men det antas at det vider til Bøkeskogen. Denne skogen er spesiell i norsk sammenheng, da man ellers sjelden finner større felt med bøk her i landet.

I 1989 antok storkommunen nytt våpen, i sølv mast med tre seil. I forbindelse med sammenslåinga med Lardal i 2018 vurderes det å innføre nytt våpen.[3]

Referanser

  1. Sølvi Sogners database over nordmenn i lysningsregistrene i Amsterdam.
  2. Nationaalarchiefs database over sjømenn i det Forente ostindiske kompani, opptelling foretatt av Aslak Kittelsen.
  3. Nye Larviks kommunevåpen på kommunens hjemmesider.

Litteratur

  • Larvik i Store norske leksikon.