Fredrik Langes gate 14

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
I 2014 flyttet Hurtigruten sin administrasjon hit.
Foto: Stig-Lennart Sørensen. 2014.
I Pikeskolens tid, 1867-1900.
Fr. Langes gate 14 på 1920-tallet? Nord-Norges fiskerforbund overtok huset i 1915 og deres navn står på det store skiltet. I 1. etg. finner vi Café Norge og i underetasjen skomaker L.H. Rasmussen
Peder Norbyes nybygde forretningsgård.
Foto: Mittet (1963).

Fredrik Langes gate 14 hørte med til de gamle Tromsø-gårdene med en lang og begivenhetsrik historie, men ble revet cirka 1960. - Fredrik Langes gate 14 og Bankgata 9 utgjorde matrikkelnr. 166 fram til 1905. Bankgata var «bakgården» til de store husene i Fredrik Langes gate før den sto fram på egne ben rundt århundreskiftet.

Sybrandt

Christen Moe fikk målebrev på denne tomta den 4. mai 1818, men allerede samme år solgte han videre til kjøpmann Johannes Sybrandt som nettopp var kommet til byen. Han fant nok huset i Tvergaden for lite, i 1819 oppførte han et nytt og mye større hus, men fikk liten glede av det; han døde alt i 1821. Det ble da solgt til J. Holmboe i 1823, videre til fogd Hofseth i 1829 før Søren Andersen Tistrand sto som eier i 1831. Han skal alt i 1825 ha startet byens første herberge her og ”motta i losji og bevertning honette folk”, samt holdt biljard.

I 1839 overtar Tromsø kommune eiendommen etter skifterettens behandling av Andersens bo.

Tromsø skole

«Tromsø skole» så dagens lys i 1832 med bestyrer Fredrik Lange. Det var det første forsøket på å utvikle en høyere skole i byen. Lange var en avholdt mann og aktiv politiker, også på Stortinget. Han forlot byen i 1849. Arbeidet med å utvide skolens kompetanse fortsatte og fra skoleåret 1858/59 kunne «Tromsø Lærde og Realskole» ta i mot de første elevene. I 1865 flyttet skolen til den nybygde Latinskolen i Parkgata 20.

Kjøpmann Joh. H. Henriksen og Marie Ulich Henriksen m/familie, (1865). Ur og chronometermaker Lars Pedersen Gisvold, pidel Ole Olsen, (1875).

Pikeskolen

Pikene ble i 1853 utskilt i en egen «Pikeskole» som flyttet til Vestregata 29. Cirka 1867 kom de tilbake hit etter at guttene var flyttet ut. Skolen hadde en drivende kraft i Hilda Thesen. Thesen var byens kanskje sterkeste kvinnesaksforkjemper og det ga henne motstandere. Ikke minst da bystyret ansatte den senere biskop A. Chr. Bang som kateket og skolens leder. Under kraftig offentlig debatt ble Thesen oppsagt i 1874.

I 1875 fulgte Kristian Gløersen som bestyrer, deretter Peter Celius i 1878.

I 1885: Bestyrer av Tromsø kom. Pikeskole/utnevnt til sogneprest i Målselv Peter Carolus Celius med kona Susanna Jørgine (f. Holst) og fem barn, tjenestepikene Gurine Marie Pedersdatter og Nanna Helge Sørensen, pedel og tårnvekter Søren Kristian Kristoffersen med kona Barbro og fire barn.

Etter Celius kom nok en kvinne: Anna Pfefferkorn var bestyrerinne for «Den kommunale Pigeskole» fra 1885-97, det siste året med ikke mindre enn 120 elever. Høsten 1897 skiftet den navn til «Tromsø kommunale Forberedelsesskole», en fellesskole for gutter og piker. Pfefferkorn fortsatte som bestyrerinne til skolen ble lagt ned i 1900, da Gyllenborg skole ble tatt i bruk. Gikk så over til å bli privatskole?

I 1900 bodde bestyrerinne ved Tromsø private skole Anna Pfefferkorn her, det samme gjorde lærerinne Kathinka Pfefferkorn og pedel ved Tromsø private skole Andreas Semingsen. Søsteren Kathinka Pfefferkorn var lærer på Seminarets øvelsesskole fra 1896-1920.

Eid av Tromsø kommune i 1904.

I 1905 holdes det delingsforretning der Bankgata 9, hvor Tromsø Bad var bygd i 1893, ble skilt ut. Det resterende av Fr. langes gate 14 ble solgt til vognmann Bernhard Pedersen.

I 1910 bodde vognmann Bernhard og hotellvertinne Wilhelmine Pedersen her med familie, kjører Hendry Eliassen, kjører Hendry Lorentsen, tjenestepikene Kristofa Larsen og Jensine Nicolaisen, + 8 losjerende. Dessuten løsarbeider Kristian og Antonie Oxaas med sine 10 barn.

Nord-Norges Fiskerforbund

Overtatt av Nord-Norges Fiskerforbund, stiftet 1915, på sosialistisk initiativ, med fisker Odin Figenschou som første leder. Ga ut bladet «Mea» med Aldor Ingebrigtsen som redaktør. Dette var forløperen til Norges Fiskarlag. De åpnet «Fiskerforbundets kafé» i 1918. Skiftet navn til «Cafe Nord-Norge»? Skomaker L.H. Rasmussen holdt til i sokkelen.

I 1915 avgir «Tromsøposten» en erklæring om at de når som helst Tromsø Privatbank måtte forlange det vil «fjerne et vindu anbrakt i trykkerilokalet mot Bankgata 11 i strid med naboloven».

I 1916 holdt hotellvertinne Olga Emilie Esten til her, samt familien Pedersen: vognmann Bernhard, Henry, husholderske Konstanse, husholderske Kristianne og Olaf Pedersen,

Cirka 1917 ble «Braathens Motorverksted» etablert av Einar Braathen. Han begynte beskjedent, men utvidet raskt og kunne i 1920 flytte til egen verkstedbygning i Sjøgata 51, «skyskraperen».

Eid av sakfører Corn. Holmboe i 1918.

I 1919 åpnet Anton & Johan Matillas kopperslagerverksted.

I 1920 solgte Bernhard Pedersen til A/S Fredrik Langes gate 14. Selskapet sto også som eier i 1932.

Brødrene Thyholdts agenturforretning kom fra Storgata 60 i 1932, men flyttet til Strandgata 32 allerede i 1934.

Fram kafé i 1932.

Malermester Hilbert Nordberg. Han hadde begynt malerforretning allerede i 1914 og drev senere sammen med Peder Østensen i «Østensen & Norberg». (1932)

Sigurd Wintervolds bok- og aksidenstrykkeri (1932/40). Han kom fra Skippergata 4.

Søstrene (Dagny, Reidun og Lilly) Pedersens frisersalong (1932/40).

Skomaker L.H. Rasmussen (1940) børsemaker Sigurd Andresen (1940), skredder K. Nielsen (1940), Alida Bertelsens og Ranveig Nilsens syforretning (1940).

Nord-Norges … Efterretnings &….?,

Skjøte fra A/S Fredrik Langes gate 14 til Forsvarsfondet for Nord-Norge av 1940, i 1940.

Brann

Gården brant ned til grunnen kvelden den 30. nov. 1945. I avisreferatene går det fram at Karl Nilsens skredderforretning, Søstrene Pedersens frisersalong og skomaker Boassen holdt til i gården samt at Sørbøe hadde bilverksted i bakgården. 15-20 mennesker ble husløse, blant dem mekaniker John Pedersen som nylig var flyttet inn sammen med familien, skredder Nilsen, fru Margareth Storstad, m.fl. Bilverkstedet var det eneste som slappp noenlunde uskadd unna, resten ble ødelagt av brann- eller vannskade.

Sørbøes bilforretning

O.A. Sørbøe drev som autorisert Ford-forhandler «Tromsø Auto», etablert 1935, med bilverksted og lager av reservedeler her mens salget forgikk i Storgata 83. Verkstedet var godt utstyrt, med hydraulisk løftebukk før krigen. I 1942 kjøpte Sørbøe eiendommen av tyskerne og la denne i et nystartet selskap, Verkstedgården A/S. I 1947 ble hjemmelen til verkstedet overført fra Sørbøe til Staten v/Forsvarsdepartementet, som solgte til Tromsø kommune i 1949. Odd Heffermehl, som hadde drevet verkstedet som en avdeling av sitt verksted på Skattøra forlot byen i 1949. Halvdan Hermansen og Lauritz Sternholm tok da over. De fungerte dårlig sammen; i 1950 ble det H. Hermansen, karosseri & bil.repverksted. Han begynte også som forhandler i Fr. Langes gata 20, sammen med Johannes Bentsop. De brant seg på et oppdrag i Narvik og firmaet ble nedlagt cirka 1957.

Enoksens kafé.

Skomakerne Thomassen & Wassbakk, ortopedisk og vanlig skomakeri,(1957) (i bakgården).

Tromsø kommune solgte eiendommen til Tromsø Trygdekasse i 1951, men kjøpte den tilbake i 1958.

I 1961 solgte kommunen til firma Peder Norbye A/S.

Peder Norbye A/S

Peder Norbye A/S, boktrykkeri, bokbinderi, engros og papirforretning, damevesker, leketøy, (disp Eivind Norbye, hadde overtatt ledelsen av firmaet i 1928), flyttet inn i sin nyoppførte forretningsgård i 1963. Kom fra Fredrik Langes gate 20. – Fra 1936 engrosvirksomhet i papir. Trykkerivirksomheten var hele tiden ryggraden i forretningen, men i butikklokalene ble vareutvalget sterkt utvidet med veskeavdeling, leketøy, glass, keramikk, i tillegg til papiravdeling. Større modernisering i 1980. I 1982 filial i «Ecorn»-senteret i Tromsdalen. Eivind Norbye ledet firmaet til 1973. (1986/96)

Peder Norbye Grafisk AS, (1996) I 2012 Norbye & Konsepta og Dnb Nor, tidl Den norske Creditbank, som ble Den Norske Bank gjennom en fusjon med Bergen bank i 1990. De etablerte seg i byen i 1985. I desember 2012 flyttet banken til Fredrik Langes gate 22.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Trom* sø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Bladet Tromsø for 1.des. 1945.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-
  • Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Austad, Arne-Tinus Aune: Jeg ruller! En kjøretur gjennom Tromsøs bilhistorie. 2005