Johan Bryde
Johan Bryde (født 15. juni 1858 i Tjølling, død 1925) var skipsreder og fabrikkeier. Han var konsul for Belgia.
Skipsfører
Han var sønn av skipsreder Johan Mauritz Bryde (1830–1899) og Karen Nicoline Eriksen (1837–1925). Han reiste tidlig til sjøs, og ble skipsfører allerede 21 år gammel. I 1883 ble han skipsfører på fullriggeren «Kommandør Svend Foyn» på 2559 tonn som på den tid var Norges største skip. Han var skipsfører på dette fartøyet fram til han flyttet til Sandefjord i 1890. I 1889 stiftet han Den norske Skibsførerforening i New York.[1]
Hvalfangst
Han startet i 1890 eget skipsrederi og agenturforretning i Sandefjord. Det første skipet han disponerte var «Kommandør Svend Foyn», men fikk snart flere skip og hadde en periode hele 21 skip i porteføljen. I januar 1897 overtok han farens rederi A/S Haabet som drev hvalfangst på Finnmark.
Bryde var den som etablerte den norske hvalfangsten ved Sør-Afrika. I 1907 startet han selskapet A/S South African Whaling Co. som drev hvalfangst i det sørlige Afrika fra kysten av Mosambik i øst til Kongo i vest med hvalkokeri, hvalbåer og to tilhørende landstasjoner ved Durban.
I 1911 startet han ytterligere to andre hvalfangstrederier som drev på østkysten av Afrika: A/S Mozambique Whaling Co. og A/S Østkysten med tilhørende hvalbåter og landstasjoner.
Zoologen Ørjan Olsen var i 1912-1913 på Brydes fangsfelter ved landstasjonen i Saldanha Bay på vestkysten av Sør Afrika, rundt 100 kilometer nordvest for Cape Town. Her fanget de en eget hvalsort som ble kalt seihvalbastard. Olsen ga denne hvaltypen navnet Balaenoptera Brydei («Brydes hval») og som nå går under betegnelsen brydehval.
Fabrikkeier
I 1906 etablerte Bryde for egen regning Gimle Fabrikker, som skulle raffinere hvalolje, lage skipsmaling, kunstig gummi og finere maskinolje. I 1907 fikk fabrikken medaljer for sine produkter på to utstillinger. Sommeren 1909 ble selskapet omdannet til et aksjeselskap med Bryde som styreleder. fra firmaets brevark fra 1909 går det fram at fabrikken hadde hvaloljeraffineri, farvefabrikk, lager av hval, - sel-, og spermoljer. Brevarket nevner også fabrikkens produkter: Lampeoljer, maskinoljer, sykkeloljer, hvalstearin, norsk spermasett, kunstig gummi, medisinaltran, hvalkrem, hvalkjøtt og hvalbarder.
Herdingsprosessen for fettoljer gjorde at man bestemte seg for å utvide virksomheten med et linfrø-, linolje- og koprapresseri. I 1914 skiftet selskapet navn til Gimle Oliemølle, og det ble laget oljemøller og raffineringsanlegg. Fabrikken hadde et laboratorium, og det ble investert i utvidelser av kaianlegget, slik at større skip kunne laste og losse. Første verdenskrig medførte blant annet problemer med råstofftilgangen og produksjonen stoppet nesten helt opp, og denne tiden ble brukt til utbedringer og nyanlegg. Hovedkontoret flyttet i 1916 fra Sandar til Sandefjord, i 1918 fra Sandefjord til Kristiania, og deretter tilbake til Sandar i 1920.
I 1920 startet Bryde et søsterselskap på Gimle med navnet Jotun Kemiske Fabrik. Dette laget skipsbunnstoff, rustbeskyttende maling for jernkonstruksjoner og trebeskyttende husmaling.
Stillstanden under første verdenskrig hadde nok tæret for mye på verdiene. Da regnskapet for 1921 ble behandlet på generalforsamlingen i Gimle Oliemølle i august 1922, viste dette at eiendommene og maskinparken var for høyt verdsatt, og at hele aksjekapitalen var tapt. Det ble da besluttet å likvidere selskapene og det ble valgt et likvidasjonsstyre. I 1925 var det slutt for begge selskapene. I april året etter overtok Odd Gleditsch (1894–1990) Jotun Kemiske Fabrik A/S og i 1928 også Gimle Oliemølle sammen med Ole Aanderud Larsen.
Referanser
Eksterne lenker
- Hoffstad, O.A.: Sandefjord: byens udvikling og nuværende standpunkt. Utg. Hanches bogtrykkeri og forlag. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gimle fabrikker, Sandar historielag
- Johan Bryde i Historisk befolkningsregister.