Lebensborn

Nål tilhørende Lebensborn.

Lebensborn e.V. (tysk: «livskilde») fullt offisielt navn: Lebensborn eingetragener Verein, var en velferdsorganisasjon for ugifte mødre som hadde barn med medlemmer av SS, da disse allerede hadde gjennomgått en granskning av familiebakgrunn. Den ble grunnlagt av Heinrich Himmler i 1935 for å understøtte barnerikeligheten i SS og ha omsorg for «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. Lebensborn drev blant annet fødehjem hvor omkring 11 000 barn kom til verden. Det var meningen at barna skulle komme i varig tysk pleie eller adopsjon.

Formål

Ideen bak Lebensborn bygget på völkisch-tenkning og pangermanske forestillinger om å sikre utviklingen av det som ble kalt den «nordiske», «ariske» eller «germanske rasen». Føde- eller mødrehjemmene i organisasjonens regi skulle bidra til en trygg oppvekst for ariske barn, slik at den ariske rasen fremsto mest mulig fulltallig og ren. Lebensborn skulle også sørge for at «raserene» barn fra utenomekteskapelige forhold ble adoptert av tyske familier der de voksne var lojale partimedlemmer. Organisasjonen fikk i tillegg tvangsadoptert enkelte småbarn som var foreldreløse.

Norge

Fra 1941 omfattet virksomheten også «rasemessig verdifulle barn» fra tyskokkuperte områder, og våren samme år ble det opprettet en egen avdeling av Lebensborn i Oslo etter at den øverste sjefen for tysk politi og SS i Norge, Wilhelm Rediess i mars samme år fikk inn rapporter om at et stort antall norske kvinner var blitt gravide med tyske soldater.

Rundt 8 000 ble født på disse hjemmene og ca. 250 barn ble satt bort til pleiefamilier i Tyskland. Disse bodde i første omgang på Lebensbornhjemmene Kohren-Sahlis ved Leipzig, Hohehorst ved Bremen og Bad Polzin i Pommern, dagens Polen. Noen av disse barna ble også overlatt til sine tyske fedre. Rundt 80 barn ble etter krigen sporet opp og gjenforent med sine norske mødre.

Barna av menige soldater, hvor særlig den norske moren ble vurdert til ikke å ha «verdifulle» rasemessige egenskaper, ble mor og barn plassert på norske institusjoner som Sebbelows Stiftelse på plasser Lebensborn hadde kjøpt opp. Lebensborn sto for inn- og utskrivning av både mødrene og barna.

Etter krigen

Etter krigen ble mødrene straffet relativt hardt under rettsoppgjøret. Også barna ble fratatt en rekke rettigheter og mange ble tvangsadoptert bort, sendt på mentalinstitusjoner og institusjoner for mentalt tilbakestående, uten at det var noe medisinsk grunnlag for dette. Mange ble i utsatt for ulike overgrep, som mishandling og seksuelle overgrep. I tillegg ble det gjort unntak i en del lover, blant annet ble de fratatt norsk statsborgerskap (fra 1950 kunne de søke etter fylte 18 år) og fikk heller ikke barnetrygd eller barnebidrag fra fedrene.

Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik ba i 1998 om offisiell unnskyldning for behandlingen og de overgrep disse barna hadde blitt utsatt for. De som kunne dokumentere mishandling og overgrep skulle får en erstatning opp til kr 200 000.

Det er imidlertid fortsatt et problem at dette ukritisk og feilaktig framstilles som et «avlsprosjekt», da dette kun var rettet inn mot allerede gravide kvinner.

Lebensborn-hjem i Norge

Det ble under andre verdenskrig opprettet flere Lebensborn-hjem i Norge enn i noen andre okkuperte land. Tyske soldater ble også oppfordret til å kurtisere lokalbefolkningen. I Norge ble var det følgende føde- og mødrehjem:

Navn	Bygning(er)	Sted	Opprettet	Kapasitet
Heim Geilo	Dr. Holms Hotel	Geilo	1942	60 mødreplasser / 20 barneplasser 199 fødsler
Kinderheim Godthaab	Godthaab Rehabiliteringssenter	Haslum i Bærum	1942	165 barneplasser, utvidet i oktober 1943 til 250 plasser
Heim Hurdalsverk	Hurdal Glassverk	Hurdal	1942	40 mødreplasser / 80 barneplasser
Heim Klekken	Klækken hotell	Haugsbygd utenfor Hønefoss	1942
Heim Hösbjör	Høsbjør Hotel	Utenfor Brumunddal	aldri i drift	Rekvirert i 1942, tilbakelevert eierne i mai 1943
Mutterheim Bergen	Hadde antakelig adresse Hopsvegen 120, Hop pr. Bergen	Hop utenfor Bergen	1943	20 mødreplasser / 6 barneplasser
Kinderheim Stalheim	Stalheim turisthotell	Øverst i Nærøydalen	1943	100 barneplasser
Stadtheim Oslo	Polens ambassade, Olav Kyrres plass 1	Oslo	1943	20 mødreplasser / 6 barneplasser
Stadtheim Drontheim	Singsaker gård Nedre alle 16	Trondheim	1943	30 mødreplasser / 10 barneplasser
Heim Os	Moldegaard	Os ved Bergen	1943	80 barneplasser