Sigurd Evensmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Foto fra 1973 av professor Francis Bull (t.v.) og Sigurd Evensmo.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum.

Sigurd Evensmo (født 14. februar 1912 på Hamar, død 17. oktober 1978) var journalist og forfatter, i en årrekke tilknyttet arbeiderpressen, som forfatter kanskje mest kjent for debutromanen Englandsfarere fra 1945, og i tillegg var han blant annet mangeårig filmsensor.

Familie

Sigurd Evensmo var sønn av stasjonsmester Simen Evensmo (1871–1954) og Ala Andrea Grøtli (1871–1953). Han ble gift i 1938 med undervisningsinspektør Randi Schreiner (1910–2009).

Liv og virke

Sigrud Evensmo tok examen artium i 1930, og begynte deretter som journalist i arbeiderpressen. Han var hos Tiden i Arendal, Fremtiden i Drammen og Arbeidernes Pressekontor, før han begynte i Arbeiderbladet i 1938. Etter krigen var han journalist i Arbeiderbladets redaksjon frem til 1949, og fra 1953 til 1975 var han redaktør for Orientering, etter å ha brutt med Arbeiderpartiet.

Under andre verdenskrig var Evensmo involvert i motstandsarbeid. Han skrev i den illegale avisen Bulletinen, måtte gå i dekning, og forsøkte å flykte fra fra Norge i 1942. Flukten ble avslørt av medlemmer fra Rinnanbanden, og Evensmo ble fengslet. Atten andre fra fluktgruppa ble skutt på Trandumskogen, mens Evensmo ble redda av Anne Marie Breien, som fikk Siegfried Fehmer til å løslate ham.

Som forfatter er Evensmo kanskje mest kjent for debutromanen Englandsfarere fra 1945, og romantrilogien Grenseland, Flaggermusene og Hjemover (utgitt 1947-1951), som alle henter sin handling fra krigen og som er inspirert av Evensmos egne krigserfaringer. Englandsfarere ble filmatisert i 1946, og trilogien ble til NRK-fjernsynsserien Grenseland fra 1979. I 1968 utga han verket Norske forfattere i krig og fred. Den Norske forfatterforening 1940–1968 sammen med Alexander Brinchmann. Evensmo skrev også filmmanus, for eksempel til den norsk-jugoslaviske krigsberetningen Blodveien, som ble produsert i 1955.

Evensmo var dessuten filmkronikør i NRK fra 1948 til 1962, og filmsensor i Statens filmkontroll fra 1952 til 1975.

Enkelte bosteder

I adresseboka for Oslo for 1946 er Sigurd Evensmo oppført som journalist på adressen Kirkeveien 102c (en av Marienlystblokkene). I adresseboka for Oslo for 1955 er han oppført som forfatter og journalist på adressen Jomfrubråtveien 74 på Bekkelagshøgda, den samme adressen hadde han i adresseboka for 1965/66, men da med tittelen filmsensor.

Ettermæle

Sigurd Evensmo er gravlagt på Bekkelaget kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog i Aftenposten 20. oktober 1978 skrev Carl Fredrik Engelstad blant annet om Sigurd Evensmo:

Hans sak var ikke de vage stemninger, de fine nyanser, de subtile psykologiske analyser, og noen skjønnskriver ble han heller aldri. Man nøler med å sette betegnelsen dikter på ham. Men han hadde noe han ville ha sagt, og som skjønnlitterær forfatter ville han ha sagt det anskuelig – og det gjorde han. Og han kunne gjøre det nettopp fordi han hadde dette dypt personlige forhold til realitetene. Hans romaner er av vekslende litterær kvalitet, - men sterk var han når han gikk rett på sak og det gjorde han som regel, og han gjorde det med selvopplevelsens styrke, som han hadde gjort det i “Englandsfarere”.

Sigurd Evensmo er gravlagt på Bekkelaget kirkegård i Oslo

Kilder og referanser