Tussøya

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Tussøya i Troms har i 2010 bare fire fastboende personer igjen. På 1950-tallet bodde det på det meste om lag 60 personer på øya. Gårdsbruk og fiske var hovednæringsveien, og folk kom seg til og fra øya i egne båter eller med lokalbåten. ”Lokalen” anløp øya to ganger i uka og melkebåten tre ganger. I 1966 ble det bygget kai, og i årene før var den 3 km lange grusveien på øya anlagt. Brevhus og ekspedisjon var det hos Hjalmar BroxLøkkeneset, men butikk har det ikke vært på øya i nyere tid. Nærmeste handelssted var Tulleng lenger inn i Kattfjorden.

Årsaken til at folketallet på øya steg markant etter andre verdenskrig, og fikk sitt høydepunkt på 1950-tallet, skyldtes den gradvise oppdelingen av de gamle gårdene på øya. På 1920-tallet og videre inn på 1930-tallet etablerte slektninger og tilflyttere seg på nye parseller som ble gått ut fra to av de tre gamle gårdene. Folk hadde hittil bodd i området sør på øya, men nå ble også parseller på Bø, nordøst på øya, dyrket opp.

I mange år var det bare én gård på Tussøy, og den lå i området hvor våningshuset Nerstua ligger i dag. Den ble etablert rundt 1785 da Johan Brox Trane flyttet sin handelsvirksomhet til Tussøya fra Bogen. Brox var bygdefarskipper og eide tre jekter. Før Brox-slekta slår seg ned på Tussøya, bodde det en Normann-slekt på øya i ca 100 år. De var også handelsfolk og hadde stort jektebruk. Det er uklart om de også holdt til i området rundt Nerstua.

Brox-familien talte 20 stykker ved folketellingen i 1801, inkludert tjenestefolk. Det gikk bra med handelen et stykke utover 1800-tallet, men i 1839 måtte de selge jekta og etter hvert også Storsalen, et stort våningshus som det går frasagn om. I 1865 er Brox-familien med tjenestefolk redusert til 12 personer, men fremover gikk det bedre. Tre sønner på gården, alle med fornavnet Hans, kjøper i 1873 hele Tussøya av Moursundgodset, deler øya i tre like store deler og stifter hver sin familie. Nå blir det ny giv, handelen tar seg opp og det er bruk for folk ved gårdsbrukene og i fiskeriet. I 1900 bor det 23 personer på øya fordelt på de tre familiene.

Den ene av de tre brødrene Brox, Hans Henrik, bosatte seg ved utflyttingen i 1873 i utkanten av gårdstunet hvor hovedgården lå. Våningshuset, som han førte opp her, Nerstua, kom til å ligge rett ovenpå en gårdshaug. En gårdshaug er et avgrenset sted hvor avfallsrester og bygningsdeler har hopet seg opp over mange hundrede år. Bunnlagene i gårdshaugen under Nerstua er datert til vikingtid. At det har vært bosetting i vikingtid på hele den sørlige delen av Tussøya, vet vi fra alle de funnene som er gjort her i årenes løp. Folk på Tussøya har vært flinke til å sende inn arkeologiske gjenstander til Tromsø Museum

Før vikingtiden kan de se ut til at folk i hvert fall har bodd på Bø. Her er det funnet et gårdsanlegg med bosettingsspor tilbake til 300 år e.kr., det vil si eldre jernalder. Men kanskje det også bodde folk i steinalderen på Tussøya. En antydning får vi fordi Bertheus Jensen på Bø, fant en flott slipt huløks av skiferstein på gården sin i 1935. Øksen dateres til perioden 4000-1800 f. kr., altså yngre steinalder.


Valknute Kaar 2009.gif Hele eller deler av Tussøya er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.