Vis kilden til Sølvveien (Kulturminneløype)

<onlyinclude>
[[Fil:Kart - Sølvveien.jpg|200x100px|miniatyr]]
'''[[Sølvveien (Kulturminneløype)|Sølvveien]]''' er ei kulturminneløype i fire deler som ble opprettet av [[Eiker Arkiv]] i anledning av [[Kulturminneåret 2009]]. Lengden er cirka 45 kilometer og egner seg godt for sykkel. Løypa går gjennom [[Eiker]] og følger i store trekk Norges første offentlige vei, som ble anlagt mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]] umiddelbart etter opprettelsen av [[Kongsberg Sølvverk]] i [[1623]]. Den gamle riksveien er også kjent som Kongeveien, Kongsbergveien eller Eikerveien  avhengig av hvor den som omtalte veien var bosatt. På 1990-tallet ble den døpt [[Sølvveien]].

Flere av kulturminnene langs løypa er direkte knyttet til denne gamle ferdselsveien, men det er også tatt noen avstikkere fra den opprinnelige traséen for å få med andre spennende kulturminner. </onlyinclude>

==Første etappe: Fra Vinnes til Nedre Eiker kirke==
[[Fil:Sølvveien-kart1.jpg|200x100px|miniatyr]]

Den første delen av løypa følger i all hovedsak den gamle riksveien, men med små avstikkere til et steinbrudd, et bomullsspinneri, tuftene av en husmannsplass, restene av et teglverk, en privat gravlund og en skanse. Siste stopp er Nedre Eiker kirke. 

===Fra Vinnes til Jonsebrøttet===
 
Løypa starter ved [[Vinnes (Nedre Eiker)|Vinnes]]øgårdene , som ligger ved kommunegrensa mot Drammen. Her tar den gamle riksveien av fra dagens hovedvei, [[Europavei 134]] og går gjennom tettstedet [[Solbergelva]]. Mye av bebyggelsen langs [[Gamle Riksvei (Nedre Eiker)|Gamle Riksvei]] er av eldre dato, og en del bygninger er bevart i gammel stil - legg for eksempel merke til nr.70. Vi passerer stedet der [[Aaserud teglverk]] lå på venstre side av veien og kommer til den staselige [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]] gård på høyre side. På Ulverud bodde i mange år [[Hovel Helseth]], en av [[Hans Nielsen Hauge|Hans Nielsen Hauges]]] nære venner og drivkraften bak [[Solberg Spinderi]].
 
Ved Ulverud tar vi av til høyre og følger [[Ulverudgata (Nedre Eiker)|Ulverudgata]] til den deler seg. Vi tar til høyre inn i [[Fjellveien (Nedre Eiker)|Fjellveien]], (fra 1/1 2020 Smiebakken), og deretter til høyre igjen inn i Jonsebrøttet. Denne veien følger vi noen få meter til et hvitt gammelt hus på høyre side. Derfra er det cirka 200 meters gange oppover i skogen på en sti/kjerrevei som ender oppe i steinbruddet [[Jonsebrøttet]]. Dette var i drift på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet og var ett av flere steinbrudd som ble drevet av selskapet [[Nedre Ekers Steneksport]]. Her hogg en ut den velkjente [[Solberggranitten]], som blant annet ble brukt til grunnmurer, brofundamenter og syretårn i celluloseindustrien. 

===Fra Jonsebrøttet til Solberg Spinderi===

Fra Jonsebrøttet kjører vi tilbake til Ulverudgata og følger den videre inn mellom bygningene til [[Solberg Spinderi]]. Spinderiet er en tradisjonsrik industribedrift som ble grunnlagt i 1818. Dagens fabrikkbygninger stammer imidlertid fra siste halvdel av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet. Opp gjennom historien var dette en hjørnesteinsbedrift og en trygg arbeidsplass - ikke minst for kvinnene, som ikke hadde så mange alternativer i en kommune som ellers var preget av den mannsdominerte treforedlingsindustrien. 
 
Spinderiet er ett av Nedre Eikers viktigste industrihistoriske kulturminner. Området er i dag en kultur- og næringspark, der en finner leiligheter, kontorer og lager side om side med kunsthåndverk, kulturhistoriske utstillinger og det lokalhistoriske arkivet Eiker Arkiv. Spinderibygningen fra 1875 brukes med kulturaktiviteter knyttet til blant annet [[Stiftelsen Verkstedet]], [[Drammen og Omegn geologiforening]] og [[Eiker Arkiv]]. I Spinderibygningen fra 1875 har AS Solberg Spinderi fortsatt utsalg av egne produkter, som nå produseres utenlands.

Kultur- og næringsparken er et eksempel på tankegangen «vern gjennom bruk». Veveriet fra 1914 er bygd om til leiligheter, og en del av de bygningsmessige forandringene har vært omdiskutert. Noen kaller det vandalisme, andre mener det er spennende nytenkning? Besøk Solberg Spinderi og bedøm selv!

===Fra Spinderiet til Huldreheim===

Fra Spinderiet kan en fortsette på [[Solbergveien (Nedre Eiker)|Solbergveien]] og til venstre inn i [[Batteriveien (Solbergelva)|Batteriveien]].(fra 1/1 2020 Skanseveien). Dette er en omvei, men Solbergveien er stengt for gjennomkjøring. Når en kommer tilbake i Solbergveien, tar en oppover til venstre og parkerer der veien krysser lysløypa. Følg lysløypa cirka 100 meter mot øst, over ei bru, og på toppen av bakken på sti nordover og oppover i skogen langs gammelt vannrør/vannrenne cirka 300 meter. Ta til halvt høyre i stikryss et stykke oppe og følg stien til [[Huldreheim]] som var en husmannsplass under gårdene [[Solberg (Nedre Eiker)|Solberg]] og [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]].

Ruinene etter plassen er fortsatt godt synlige i terrenget. Dette er en av de mange hundre husmannsplassene på Eiker, der det bodde sagarbeidere og tømmerfløtere, folk som arbeidet på teglverk, cellulosefabrikk og spinneri. Husmannsvesenet på [[Eiker]] var omfattende alt på 1700-tallet og nådde et høydepunkt rundt midten av 1800-tallet. 

Det var vanlig at industriarbeidere bodde på husmannsplasser der de kunne dyrke poteter og grønnsaker og kanskje avle litt korn og holde noen husdyr. Det var viktig, siden industrien var en usikker arbeidsplass og ofte sesongbetont. Hvis det var dårlige tider, reduserte fabrikken produksjonen, eller stanset helt. Det var ingen form for arbeidsledighetstrygd, og en var heller ikke garantert å få tilbake arbeidet når fabrikken startet igjen - spesielt ikke hvis en hadde dårlig helse eller begynte å dra på årene. Rundt industribedrifter som Solberg Spinderi og teglverkene i Solbergelva vokste det derfor fram en rekke husmannsplasser. 

Utover på 1900-tallet ble mange av plassene fraflyttet, men på Huldreheim bodde det mennesker helt til etter andre verdenskrig. Det spesielle navnet ble satt på plassen av kunstmaler [[Sophie Olsen]], som var hyppig sommergjest her i mellomkrigstida.

Elever fra [[Solberg skole (Nedre Eiker)|Solberg skole]] har sørget for at restene av Huldreheim nå er synlige gjennom prosjektet «[[Rydd et kulturminne]]» i regi av [[Stiftelsen Norsk Kulturarv]]. Man finner også rester etter tre andre plasser i området.

===Fra Huldreheim til Bjørhus teglverk===

Fra Huldreheim bærer det tilbake til Gamle Riksvei og videre vestover cirka 800 meter. Ta til venstre inn i Hågenstadveien og følg den ned til vannet, der det er en liten P-plass. Herfra går det sti et par hundre meter bort til restene av [[Bjørhus Teglverk]]. 

Teglverkene var en viktig form for småindustri på hele Eiker fra slutten av 1700-tallet. I begynnelsen var dette en rein gårdsindustri, med små anlegg som ble drevet av bonden, tjenestefolkene på gården og kanskje noen husmenn. De hadde ofte ikke mer enn 2-3 brenninger i løpet av et år, og kundene var bygdas egne folk.

Mot slutten av 1800-tallet etablerte Solbergelva seg som sentrum for denne næringen med flere store teglverk som alle hadde Drammen som hovedmarked. Ett av disse var Bjørhus Teglverk, som var i drift på 1850-og 60-tallet. Dette var ett av de første store teglverkene på Eiker. Også her har tuftene blitt ryddet av elever ved [[Solberg skole (Nedre Eiker)|Solberg skole]] som deltok i [[Norsk Kulturarv]]s [[Rydd et kulturminne|Rydd et kulturminne-aksjon]].

===Fra Bjørhus til Herstrømlunden===

Fortsett på Gamle Riksvei, forbi avkjøringen til Europavei 134, og ta neste vei til venstre, ned mot [[Herstrøm (Nedre Eiker)|Herstrøm]]. Her ligger det et meget spesielt kulturminne, nemlig familien [[Gravstedet i Herstrømlund|Høeg-Smiths private gravsted]] i [[Herstrømlunden]]. Det ble opprettet i 1811 av Drammenskjøpmannen [[Petter Høeg-Smith]], som var eier av gården Herstrøm, der han levde sine siste år i landlige omgivelser. Den er et sjeldent eksempel på at en privat eiendom kan bli vigslet til gravplass. Enda mer spesielt er det kanskje at Petter Høeg-Smith også fikk gravlagt hesten sin med karjol like utenfor det vigslede området, som er gjerdet inn. Han må ha vært en ganske eksentrisk personlighet. Området eies nå av Nedre Eiker kommune, som har vedtatt at den skal bevares som et kulturminne. 
 
Seinere på 1800-tallet var Herstrømlunden et populært samlingssted - her ble det både holdt store politiske møter og arrangert ball på lyse sommerkvelder. Da ble det satt opp dampskip fra [[Drammen]], og hvis interessen var stor (og det var den som regel), ble en del av passasjeren plassert i en slepepram - ei «lørje» - som ble dratt etter dampbåten. Disse «lørjeturene» med tilhørende «Bal i Herstrømlunden» var populære avbrekk i hverdagen for drammenserne langt inn på 1900-tallet.

===Fra Herstrømlunden til Nedre Eiker kirke===

Det var også på Herstrøm at eikværingene i sin tid feiret innvielsen av [[Nedre Eiker kirke]], som er siste stopp på den første etappen. For å komme dit er det bare å fortsette videre på Gamle Riksvei over [[Solbergmoen]]. Etter en drøy kilometer ligger Nedre Eiker kirke på venstre hånd. Det
er en tømmerbygning i sveitserstil, som er tegnet av arkitekt [[Wilhelm Hanstein]]. Byggingen startet i 1858, og kirken ble innviet [[21. november]] [[1860]]. Dette var den første kirken på Nedre Eiker, som var en del av Haug sogn og brukte [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] ved [[Hokksund]]. Først i 1879 ble Nedre Eiker eget sogn, seks år før området ble utskilt som egen kommune. Nedre Eiker kirke ble renovert i forbindelse med jubileene i 1960 og 2010.
<br>
<br>

==Andre etappe: Fra Nedre Eiker kirke  til Øvre Eiker grense==

[[Fil:Kart - Sølvveien Nedre Eiker kirke-Horgen.jpg|200x100px|miniatyr]]
Andre del av løypa følger den gamle riksveien videre fra Nedre Eiker kirke til Krokstadelva, med Nedre Eikers "Tusenårssted", og videre over den gamle steinbrua ved Brekke til Temte gård og bygdetun. Deretter krysses grensen til Øvre Eiker. 

===Fra kirken til Folkets Hus===

Fra Nedre Eiker kirke fortsetter vi å følge den gamle riksveien helt fram til sentrum av [[Krokstadelva]], en strekning på rundt 4 kilometer. Ta til høyre opp [[Langrand]], og deretter første vei til venstre, [[A.J.Horgensvei]], som er oppkalt etter ordfører og stortingsmann [[Anders Jensen Horgen]]. Etter noen hundre meter ligger idrettsforeningen [[Birkebeineren|Birkebeinerens]] fotballbane på venstre side og [[Krokstadelva Folkets Hus|Folkets Hus]] på høyre side av veien. Dette ble utpekt som Nedre Eiker kommunes "Tusenårssted" ved årtusenskiftet.
 
Folkets Hus ble bygd av [[Nedre Eiker Fagforening]] omkring 1930 og er ett av de fineste eksemplene på [[Funksjonalisme|funksjonalistisk arkitektur]] på Eiker. Som forsamlingshus, festlokale og kinosal har det hatt en sentral plass i Krokstadelvas historie. Kommunen har nå overtatt som  eier, og bygningen er blitt satt i stand både utvendig og innvendig. Den rommer også selskapslokaler som publikum kan leie.

Folkets Hus er utgangspunkt for en annen [[Folkets Hus - Portåsen (Kulturminneløype)|kulturminneløype til Portåsen]], Herman Wildenveys barndomshjem.

===Fra Folkets Hus til Brekke bru===

Her snur en og drar tilbake til Krokstadelva og krysser Drammenselva på den gamle Mjøndalsbrua. I Mjøndalen blir det en avstikker til Herman Wildenveys barndomshjem Portåsen, før en fortsetter til Stenberg hengsle og videre inn i Øvre Eiker. 

Med utgangspunkt der første etappe endte, ved Nedre Eiker kirke, fortsetter løypa langs den gamle riksveien frem til [[Krokstadelva]]s sentrum. Her gjør den en avstikker til Nedre Eikers tusenårssted: [[Folkets Hus (Krokstadelva)|Folkets Hus]] og idrettsplassen [[Birkebeinerbanen]].  Fortsett videre langs [[A.J.Horgen]]svei til Tråkka, Krokstadelvas gamle sentrum og torg og den gamle riksveien som her er kalt ''Bedehusgata'' videre mot riksvei 283. Like før RV283 begynner ligger den [[Steinbrua ved Brekke|gamle steinbrua]] ved gården [[Brekke (Nedre Eiker)|Brekke]]. For å komme til neste stopp, [[Temte Gård og Bygdesamling]], går ferden videre langs RV 293 mot [[Hokksund]] og grensen til [[Øvre Eiker kommune]]. Ta nå veien ned mot elva og [[Mjøndalen]] til [[Mjøndalsbrua]] som ble åpnet i 1912. På vei inn mot Mjøndalen sentrum ligger [[Knudsensmia]] i Rådhusgata, fortsett etter dette ut av sentrum igjen til det lille bruket [[Portåsen]] som var [[Herman Wildenvey|Herman Wildenveys]] barndomshjem. Siste stopp på denne etappen er tømmerhengslet på Stenberglanda, [[Steinberg hengsle|Stenberg hengsle]], som ligger nede ved Drammenselva i retning Hokksund.

===Knudsensmia===
{{:Knudsensmia}}

<gallery>
Fil:Knudsensmia2 (fc-2013-04-29).jpg|Knudsensmia - et viktig kulturminne i sentrum av Mjøndalen.|Foto: Frode Caspersen.
Fil:Knudsensmia (fc-2013-04-29).jpg|Et utvalg av økser fra smia.|Foto: Frode Caspersen.
Fil:Oddbjørn Knudsen (fc-2013-04-29).jpg|Øksesmed Oddbjørn Knudsen|Foto: Frode Caspersen.
</gallery>

==Tredje etappe: Fra Nedre Eiker grense til Vestfossen==
[[Fil:Kart - Sølvveien Horgen-Vestfossen.jpg|200x100px|miniatyr]]
Denne etappen fortsetter videre langs [[Riksvei 283]] inn i [[Øvre Eiker kommune]]. Det er gang- og sykkelsti helt fram til [[Hokksund]], men det er også mulig å følge den gamle traséen som følger [[Klommesteinveien]] og går parallelt med hovedveien. Fra [[Lerbergkrysset]] er det mulig å ta en avstikker nordover og se den gamle bebyggelsen som oppsto i [[Dynge]] og [[Gamle-Hokksund]]. I enden av [[Storgata (Hokksund)|Storgata]], ved [[Hokksund bru]], ligger [[Eiker sorenskrivergård]] fra 1904, med [[Nøstetangen museum]] og Øvre Eikers tusenårssted «Skriverparken». [[Hokksund Camping]] ligger like ved. 

Dagens sentrum, med forretninger og spisesteder ligger sør for [[Drammenselva]], rundt [[Stasjonsgata (Hokksund)|Stasjonsgata]] og [[Vestre Brugate (Hokksund)|Vestre Brugate]], Av bygninger kan nevnes den fredede [[Hokksund stasjon]] som ble anlagt i [[1866]], [[Bankplassen (Øvre Eiker, 77/160)|Ekers sparebanks gamle bygning]] og [[Øvre Eiker rådhus]], tegnet av [[Arnstein Arneberg]].

Like utenfor sentrum ligger Eikers hovedkirke, [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]]. I dette området er det satt opp skilt i tilknytning til [[Hoensmarka jernaldersti (Kulturminneløype)|Hoensmarka jernaldersti]]. Videre kan en velge å følge den opprinnelige kongeveien forbi [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] og [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]] til [[Vestfossen]]. En kan imidlertid også velge veien på østsiden av [[Vestfosselva]] gjennom kulturlandskapet [[Aker-Smørgrav kulturlandskap|Aker-Smørgrav]]. Da kommer en også rett forbi stedet der gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]] tidligere lå. I [[1801]] startet [[Hans Nielsen Hauge]] med flere [[Ekers Papirfabrik]] på stedet, og senere ble [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] også etablert her. Siden år 2000 huser området [[Fredfoss Kulturpark]]. Ikke langt unna, i sentrum av [[Vestfossen]] ligger bygningene etter [[Vestfos Cellulosefabrik]], der [[Vestfossen Kunstlaboratorium]] ligger i dag. I samme område ligger [[Gamle Vestfossen Kraftstasjon]], [[Vestfos Bruget]] og [[Fosshaugen (Øvre Eiker)|Fosshaugen]] med sin verneverdige bebyggelse. Etappen avsluttes på [[Fossesholm Herregård]], som ble fredet allerede i 1923, og er en avdeling av [[Buskerudmuseet]].

===Hokksund===
{{:Hokksund}}

<gallery>
Kolbrekgården i Dynge (be-2008-07-30-2624-web30).jpg|Den fredede Kolbrekgården i Dynge.
Arbeidern i Hokksund (be-2008-07-30-2649-web30).jpg|«Arbeider'n» - Hokksund Arbeiderforenings lokale fra 1938.
Bankplassen i Hokksund (ea-2014-001-057).jpg|Eker sparebanks gamle hovedkontor i Stasjonsgata.
</gallery>

===Sorenskrivergården===
{{:Eiker sorenskrivergård}}

<gallery>
Fil:Eiker sorenskrivergaard med Skriverparken.jpg|«Skriverparken» med Sorenskrivergården.
Fil:Nøstetangen Norsk Glassmuseum - Fossesholmrommet-1920w.jpg|Interiør fra glassmuseet.
</gallery>

===Haug kirke===
{{:Haug kirke (Øvre Eiker)}}

<gallery>
Fil:Haug kirke (oeb-182359).jpg|Kirken og prestegården omkring 1915.
Fil:Haug kirke (oeb-182354).jpg|Kirken pyntet til feiring av nyttår i 1914.
Fil:Haug-kirke-interiør.jpg|Interiør fra kirken i dag.
</gallery>

===Vestfossen===
{{:Vestfossen}}

<gallery>
Fil:Vinterbilde fra Vestfossen - WF003-web30.jpg|Flyfoto av Vestfossen med fabrikken på 1960-tallet.
Fil:Vestfossen Cappelens gate 201204.jpg|Gammel bebyggelse på [[Fosshaugen (Vestfossen)|Fosshaugen]] i [[Vestfossen]].
</gallery>

===Vestfos Cellulosefabrik===
{{:Vestfos Cellulosefabrik}}
<br>

<gallery>
Fil:Vestfossen (sf01519).jpeg|Arbeidere i papirfabrikken ved Vestfos Cellulose.
</gallery>

===Vestfossen Kunstlaboratorium===
{{:Vestfossen Kunstlaboratorium}}

<gallery>
Fil:Vestfossen Kunstlaboratorium (bk-2003-07-26-PICT2003).JPG|Interiør. Morten Viskum orienterer.
Fil:Morten Viskum maler med død hånd (bk-2003-07-26-PICT2000).JPG|Morten Viskum maler med «død hånd».
Fil:Vestfossen Kunstlaboratorium (bk-2003-07-26-PICT1993).JPG|Omvisning i Kunstlaboratoriet. 
</gallery>
<br>
<br>

===Fossesholm Herregård===
{{:Fossesholm Herregård}}
<br>

<gallery>
Fil:Fossesholm Herregård (bk MG 2154-justert).JPG|Fossesholm Herregård.
Fil:Fossesholm - hovedbygningen mot tunet (bk-CRW 1236 JFR-justert).jpg|Hovedbygningen sett fra tunet.
Fil:Sagbruk.jpeg|Scene fra tapetene i Storstua.
Fil:Fossesholm steinfjøs.jpg|Steinfjøset.
Fil:Fossesholm 1879 (sf0929).jpg|Det eldste foto som finnes av gården, datert 1879.
Fil:Flyfoto - Fossesholm (F068).jpg|Flyfoto fra 1950-tallet.
Fil:Fossesholm - interiør Dagligstuen (bk-Dia006).jpg|Interiør fra Storstuen.
Fil:Fossesholm - interiør Dagligstuen (bk-2004-07-28-CRW 1252 JFR).JPG|Interiør fra Dagligstuen.
Fil:Fossesholm - tapeter i Storstuen (bk-2004-07-28-CRW 1246 JFR).JPG|Tapetscene i Storstuen.
</gallery>
<br>
<br>

==Fjerde etappe: Vestfossen til Kongsberg grense==
[[Fil:Kart - Sølvveien Vestfossen-Kongsberg.jpg|200x100px|miniatyr]]
Fra Fossesholm og Vestfossen er det mulig å følge [[Skarragata (Øvre Eiker)|Skarragata]] opp til [[Kongsbergveien (Øvre Eiker)|Kongsbergveien]] (Fylkesvei 2758) og følge den via [[Lundebakken (Eiker)|Lundebakken]] og over [[Fiskumsletta (Eiker)|Fiskumsletta]] til det gamle serveringsstedet [[Rudstøen (Øvre Eiker, 160/5)|Rudstøa]], der den opprinnelige kongeveien gjorde en skarp sving vekk fra [[Fiskumvannet]]. Denne traséen følger i store trekk den opprinnelige [[Kongeveien Drammen-Kongsberg]], men er forholdsvis trafikkert. Et alternativ kan derfor våre å følge [[Grindaveien (Øvre Eiker)|Grindaveien]] på østsiden av [[Fiskumvannet]]. Da kommer en også forbi badeplassen [[Sundhaugen (Øvre Eiker)|Sundhaugen]] med den verneverdige [[Sundhaugen Turistpaviljong]]. 

På tettstedet [[Darbu]] ligger både den nye [[Fiskum kirke]], innviet i 1945, og middelalderkirken [[Fiskum gamle kirke]], som har mange interessante gravminner på kirkegården. Stasjonsbygningen på [[Darbu stasjon]], som ligger på [[Randsfjordbanen]]s sidespor ([[Kongsbergbanen]]), er vedtaksfredet. Herfra kan den best bevarte delen av den gamle Kongeveien ([[Gamle Kongsbergvei]], ofte bare kalt «Gamleveien»)  følges frem til kommunegrensen mot [[Kongsberg]]. Selv om veien er asfaltert og noe modernisert har den beholdt mye av preget fra den gang den ble anlagt. På denne strekningen ble det i 2005 satt opp skilt som forteller en del av historien rundt veien og kulturminnene der, deriblant den fredede [[Smedbrua]], som er landets eldste steinhvelvsbru. Strekningen er skiltet som sykkelrute, men biltrafikken har de siste årene økt kraftig.
<br>

===Fiskum kirke===
{{:Fiskum kirke}}
<br>

<gallery>
Fil:Øvre Eiker, Fiskum kirke IMG 0322.JPG|Fiskum kirke i dag. Inngangspartiet
Fil:Fiskum nye kirke Øvre Eiker.jpg|Kirken sett fra kirkegården.
</gallery>
<br>

===Fiskum gamle kirke===
{{:Fiskum gamle kirke}}
<br>

<gallery>
Fil:Fiskum gamle kirke2.JPG|Kirken sett fra kirkegården.
</gallery>
<br>

===Darbu stasjon===
{{:Darbu stasjon}}
<br>

<gallery>
Fil:Darbu jernbanestasjon (oeb-223792).jpg|Darbu stasjon i 1911.
</gallery>
<br>

===Smedbrua===
{{:Smedbrua}}
<br>

<gallery>
Fil:Smedbrua (be-2012-09-28 092704).jpg|Smedbrua - landets eldste steinhvelvbru.
</gallery>
<br>
<br>


===Kulturminneskilt langs Sølvvveien===
Som et ledd i prosjektet «Sølvveien» ble det omkring 2005 satt opp flere skilt på utvalgte steder langs veien med tekst om historien. Dette var en videreføring av prosjektet Sølv- og teknologi, som Var et samarbeid mellom [[Buskerud fylkeskommune]] og kommunene [[Øvre Eiker]] og [[Kongsberg]]. Dessuten deltok [[Kongsberg Turistservice]], [[Nøstetangen Norsk Glassmuseum|Nøstetangen Museum]], [[Fossesholm Herregård]], [[Lågdalsmuseet]] med [[Vassdragsmuseet Labro]], [[Norsk Bergverksmuseum]] og [[Kongsberg Jazzfestival]]. Navnet Sølvveien ble foreslått av Kongsberg Turistservice. Dette er ingen konkret vei, men et begrep på et område med mye kulturhistorie. Et viktig element i prosjektet økt markedsføring av eksisterende kulturtilbud.<ref>
[https://www.laagendalsposten.no/nyheter/tre-millioner-til-ny-solvvei/s/2-2.1601-1.2369334 Laagendalsposten 4/1-2001]</ref>

I 2025 blir dette skiltet som sykkelrute, og i den forbindelse blir begrepet utvidet til å omfatte strekningen fra Drammen til Oslo, der det etter kort tid ble anlagt vei som en forlengelse av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg]]. 

Alle skiltene innledes med teksten:<br>
SØLVVEIEN - landets første kongevei anlagt 1624-27 mellom Kongsberg og Drammen.<br>
På strekningen [[Darbu]]-[[Kongsberg]] er det satt opp følgende skilt:<br>
<br>
<br>

'''Darbu'''<br>
{{koord|59|42|1.82|N|9|47|33.66|E}}
<gallery>
Fil:Sølvveien - skilt ved krysset Nyveien-Gamle Kongsergvei (be-2025-04-29-IMG 2912).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved krysset Nyveien-Gamle Kongsergvei (be-2025-04-29-IMG 2913).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved krysset Nyveien-Gamle Kongsergvei (be-2025-04-29-IMG 2914).JPEG
</gallery>
Skilt i sentrum av [[Darbu]] der [[Nyveien (Darbu)|Nyveien]] møter [[Gamle Kongsbergvei]]. Tekst på skiltet:<br>
''Veiskillet før Darbu stasjon. Kongeveien sto ferdig som kjørevei i 1627. Veien ble 230 år seinere avløst av en ny og lettkjørt vei over Basserudåsen. Fra 1871 tok jernbanen over en betydelig del av trafikken. Kongeveien er brutt ved Darbu stasjon.'' 
<br>
<br>

'''Dunserud'''<br>
{{koord|59|42|0.95|N|9|42|2.69|E}}
<gallery>
Fil:Sølvveien - skilt ved Dunserud (be-2025-04-29-IMG 2916).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Dunserud (be-2025-04-29-IMG 2917).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Dunserud (be-2025-04-29-IMG 2918).JPEG
</gallery>
Skilt ved den tidligere [[Dunserud skysstasjon]]. Tekst på skiltet:<br>
''Dunserud var skysskifte og gjestgiveri. I eldre reisebeskrivelser omtales den vakre utsikten over Eikerbygda. Den gamle skysstasjonsbygningen utgjør kjernen i dagens hovedbygning. Vedskjulet er trolig en tilflyttet bergmannsbolig.''
<br>
<br>

'''Teigsbakken'''<br>
{{koord|59|41|28.532|N|9|45|38.870|E}}
<gallery>
Fil:Sølvveien - skilt ved Teigsbakken (be-2025-04-29-IMG 2919).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Teigsbakken (be-2025-04-29-IMG 2921).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Teigsbakken (be-2025-04-29-IMG 2922).JPEG
</gallery>
Skilt ved den gamle [[Teigsbakken]]. Tekst på skiltet:<br>
''Teigen. Kongeveien er lagt mellom Teigen og Slåttebråten. Den gamle traséen går gjennom en skogteig nor for Teigen. Gamleveien er brutt av E134, og det er ikke lengre mulig å følge veien til Bakken og Slåttebråten.''
<br>
<br>

'''Skogen'''<br>
{{koord|59|41|22.459|N|9|44|42.54|E}}
<gallery>
Fil:Sølvveien - skilt ved Skogen (be-2025-04-29-IMG 2951).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Skogen (be-2025-04-29-IMG 2950).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Skogen (be-2025-04-29-IMG 2949).JPEG
</gallery>
Skilt ved [[Skogen (Øvre Eiker, 135/10)|Skogen]], der en lengre strekning av den opprinnelige veien er bevart. Tekst på skiltet:<br>
''Kongeveien er lagt mellom Slåttebråten og Teigen. Den gamle traséen østover følger skogkanten i nord og krysser gården Bakkens jorder. Den gamle veien er brutt av E134, og det er ikke lengre mulig å følge veien helt ned til Teigen.''
<br>
<br>

'''Kofstad bru'''<br>
{{koord|59|41|10.17|N|9|44|3.62|E}}
<gallery>
Fil:Sølvveien - skilt ved Kofstad bru (be-2025-04-29-IMG 2923).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Kofstad bru (be-2025-04-29-IMG 2925).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Kofstad bru (be-2025-04-29-IMG 2926).JPEG
</gallery>
Skilt ved [[Kofstad bru]], den minste av de to steinhvelvsbruene langs [[Gamle Kongsbergvei]]. Tekst på skiltet:<br>
''Lille Smedbrua. Steinbrua over Liverudbekken kalles også Skogen bru og er en vakkert utført stikkrenne med to menter høye murer. Brua ble vernet i 1960. Gårdshuset på Skogen har laftekjerne fra 1600-tallet.''
<br>
<br>

'''Liverudmoen'''<br>
{{koord|59|41|2.99|N|9|43|38.8|E}}
<gallery>
Fil:Sølvveien - skilt ved Liverudmoen (be-2025-04-29-IMG 2927).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Liverudmoen (be-2025-04-29-IMG 2928).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Liverudmoen (be-2025-04-29-IMG 2929).JPEG
</gallery>
''Jørandrudmoen. Gammel skysstasjon og et av de eldste hus knyttet til kongeveien. Bygningen kan være oppført for å betjene trafikantene og er trolig fra 1600-tallet. Huset ble tilbygd i 1740 og er senere endret. Plassen har vært kalt Liverudmoen.''
<br>
<br>

'''Smedbakken'''<br>
{{koord|59|40|59.0|N|9|42|59.91|E}}
<gallery>
Fil:Sølvveien - skilt ved Smedbakken (be-2025-04-29-IMG 2931).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Smedbakken (be-2025-04-29-IMG 2932).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Smedbakken (be-2025-04-29-IMG 2933).JPEG
</gallery>
Skilt ved [[Smedbakken (Øvre Eiker, 133/6)|Smedbakken]], der en lengre strekning av den opprinnelige veien er bevart. Tekst på skiltet:<br>
''Kongeveien ble bygget uten hensyn til bratte bakker. Smedbakken var ekstra tung og bratt. Den går fra Dokka (som betyr fordypning) og opp til plassen Smedbakken (som har plass etter veien). Veipartiet på ca. 350 meter ble lagt om i 1960-62.''
<br>
<br>

'''Smedbrua'''<br>
{{koord|59|40|51.48|N|9|42|29.79|E}}
<gallery>
Fil:Sølvveien - skilt ved Smedbrua (be-2025-04-29-IMG 2936).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Smedbrua (be-2025-04-29-IMG 2934).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Smedbrua (be-2025-04-29-IMG 2935).JPEG
</gallery>
Skilt ved [[Smedbrua]], den største av steinhvelvsbruene langs veien. Den regnes som landets eldste. Tekst på skiltet:<br>
''Bru med spenn på 8,3 meter over Fiksumelva. Trolig landets eldste steinhvelvsbru. Bygget eller omfattende reparert av 24 steinmurere fra Sølvverket i 1767. De første bruene på kongeveien var bygd av tre. Smebrua ble fredet i 1960.''
<br>
<br>

'''Korsbakken'''<br>
{{koord|59|40|36.149|N|9|41|59.33|E}}
<gallery>
Fil:Sølvveien - skilt ved Korsbakken (be-2025-04-29-IMG 2945).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Korsbakken (be-2025-04-29-IMG 2946).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Korsbakken (be-2025-04-29-IMG 2947).JPEG
</gallery>
Skilt ved [[Korsbakken]], på kommunegrensen mellom [[Øvre Eiker]] og [[Kongsberg]]. Tekst på skiltet:<br>
''Kongeveien er lagt om og utvidet flere steder. Her ved Korsbakken er traséen østover rettet ut, mens den gamle veien går i slynger på begge sider av den nye. Sølvveien var riksvei fra 1624 til den ble avløst av ny vei over Basserudåsen i 1857.''
<br>
<br>

'''Bomstua'''<br>
{{koord|59|40|25.529|N|9|40|26.129|E}}
<gallery>
Fil:Sølvveien - skilt ved Bomstua (be-2025-04-29-IMG 2940).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Bomstua (be-2025-04-29-IMG 2941).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Bomstua (be-2025-04-29-IMG 2942).JPEG
</gallery>
Skilt ved [[Bomstua (Kongsberg)|Bomstua]], der det ble innkrevd avgift av dem som skulle inn i [[Kongsberg]]. Tekst på skiltet:<br>
''«Bergstadens ytre bom» for innkreving av bompenger til vedlikehold av bruene 1721-1841. Bygningen fra tidlig på 1700-tallet var bolig for bomvokteren. Huset har i perioder vært brukt som gjestgiveri og overnattingssted.''
<br>
<br>

'''Krakebakken'''<br>
{{koord|59|40|24.7|N|9|40|23.37|E}}
<gallery>
Fil:Sølvveien - skilt ved Krakebakken (be-2025-04-29-IMG 2938).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Krakebakken (be-2025-04-29-IMG 2937).JPEG
Fil:Sølvveien - skilt ved Krakebakken (be-2025-04-29-IMG 2939).JPEG
</gallery>
Skilt ved [[Krakebakken (Kongsberg)|Krakebakken]] på [[Kongsberg]]. Tekst på skiltet:<br>
''I 1641 ble traséen for siste del av kongeveien inn til Kongsberg flyttet fra Tislegård til Nymoen. Da ble også rideveien opp den bratte Krakebakken utvidet. Krakebakken er vernet gjennom reguleringsplan.''
<br>
<br>


Se også oversikt over [[Kulturminneløyper på Eiker]]

==Kilder==
*Sellæg, Jo. ''Sølvveien''. Utg. Statens vegvesen Buskerud. Drammen. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009081104023}}.
*[https://norwaybybike.com/no/sykkelturer/the-silver-road/?srsltid=AfmBOorgMKUjz91O_XVQ_Z0qK5-AV0FCu6w4h2K6ev8lqtaE6yzLrkKF Norway by bike: Sølvveien]
*[https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8lvveien Wikipedia: Sølvveien]

{{Kulturminneløypa}}
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]{{bm}}