Sølvveien (Kulturminneløype)
Sølvveien er ei kulturminneløype i fire deler som ble opprettet av Eiker Arkiv i anledning av Kulturminneåret 2009. Lengden er cirka 45 kilometer og egner seg godt for sykkel. Løypa går gjennom Eiker og følger i store trekk Norges første offentlige vei, som ble anlagt mellom Drammen og Kongsberg umiddelbart etter opprettelsen av Kongsberg Sølvverk i 1623. Den gamle riksveien er også kjent som Kongeveien, Kongsbergveien eller Eikerveien avhengig av hvor den som omtalte veien var bosatt. På 1990-tallet ble den døpt Sølvveien.
Flere av kulturminnene langs løypa er direkte knyttet til denne gamle ferdselsveien, men det er også tatt noen avstikkere fra den opprinnelige traséen for å få med andre spennende kulturminner.
Første etappe: Fra Vinnes til Nedre Eiker kirke
Den første delen av løypa følger i all hovedsak den gamle riksveien, men med små avstikkere til et steinbrudd, et bomullsspinneri, tuftene av en husmannsplass, restene av et teglverk, en privat gravlund og en skanse. Siste stopp er Nedre Eiker kirke.
Fra Vinnes til Jonsebrøttet
Løypa starter ved Vinnesøgårdene , som ligger ved kommunegrensa mot Drammen. Her tar den gamle riksveien av fra dagens hovedvei, Europavei 134 og går gjennom tettstedet Solbergelva. Mye av bebyggelsen langs Gamle Riksvei er av eldre dato, og en del bygninger er bevart i gammel stil - legg for eksempel merke til nr.70. Vi passerer stedet der Aaserud teglverk lå på venstre side av veien og kommer til den staselige Ulverud gård på høyre side. På Ulverud bodde i mange år Hovel Helseth, en av Hans Nielsen Hauges] nære venner og drivkraften bak Solberg Spinderi.
Ved Ulverud tar vi av til høyre og følger Ulverudgata til den deler seg. Vi tar til høyre inn i Fjellveien, (fra 1/1 2020 Smiebakken), og deretter til høyre igjen inn i Jonsebrøttet. Denne veien følger vi noen få meter til et hvitt gammelt hus på høyre side. Derfra er det cirka 200 meters gange oppover i skogen på en sti/kjerrevei som ender oppe i steinbruddet Jonsebrøttet. Dette var i drift på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet og var ett av flere steinbrudd som ble drevet av selskapet Nedre Ekers Steneksport. Her hogg en ut den velkjente Solberggranitten, som blant annet ble brukt til grunnmurer, brofundamenter og syretårn i celluloseindustrien.
Fra Jonsebrøttet til Solberg Spinderi
Fra Jonsebrøttet kjører vi tilbake til Ulverudgata og følger den videre inn mellom bygningene til Solberg Spinderi. Spinderiet er en tradisjonsrik industribedrift som ble grunnlagt i 1818. Dagens fabrikkbygninger stammer imidlertid fra siste halvdel av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet. Opp gjennom historien var dette en hjørnesteinsbedrift og en trygg arbeidsplass - ikke minst for kvinnene, som ikke hadde så mange alternativer i en kommune som ellers var preget av den mannsdominerte treforedlingsindustrien.
Spinderiet er ett av Nedre Eikers viktigste industrihistoriske kulturminner. Området er i dag en kultur- og næringspark, der en finner leiligheter, kontorer og lager side om side med kunsthåndverk, kulturhistoriske utstillinger og det lokalhistoriske arkivet Eiker Arkiv. Spinderibygningen fra 1875 brukes med kulturaktiviteter knyttet til blant annet Stiftelsen Verkstedet, Drammen og Omegn geologiforening og Eiker Arkiv. I Spinderibygningen fra 1875 har AS Solberg Spinderi fortsatt utsalg av egne produkter, som nå produseres utenlands.
Kultur- og næringsparken er et eksempel på tankegangen «vern gjennom bruk». Veveriet fra 1914 er bygd om til leiligheter, og en del av de bygningsmessige forandringene har vært omdiskutert. Noen kaller det vandalisme, andre mener det er spennende nytenkning? Besøk Solberg Spinderi og bedøm selv!
Fra Spinderiet til Huldreheim
Fra Spinderiet kan en fortsette på Solbergveien og til venstre inn i Batteriveien.(fra 1/1 2020 Skanseveien). Dette er en omvei, men Solbergveien er stengt for gjennomkjøring. Når en kommer tilbake i Solbergveien, tar en oppover til venstre og parkerer der veien krysser lysløypa. Følg lysløypa cirka 100 meter mot øst, over ei bru, og på toppen av bakken på sti nordover og oppover i skogen langs gammelt vannrør/vannrenne cirka 300 meter. Ta til halvt høyre i stikryss et stykke oppe og følg stien til Huldreheim som var en husmannsplass under gårdene Solberg og Ulverud.
Ruinene etter plassen er fortsatt godt synlige i terrenget. Dette er en av de mange hundre husmannsplassene på Eiker, der det bodde sagarbeidere og tømmerfløtere, folk som arbeidet på teglverk, cellulosefabrikk og spinneri. Husmannsvesenet på Eiker var omfattende alt på 1700-tallet og nådde et høydepunkt rundt midten av 1800-tallet.
Det var vanlig at industriarbeidere bodde på husmannsplasser der de kunne dyrke poteter og grønnsaker og kanskje avle litt korn og holde noen husdyr. Det var viktig, siden industrien var en usikker arbeidsplass og ofte sesongbetont. Hvis det var dårlige tider, reduserte fabrikken produksjonen, eller stanset helt. Det var ingen form for arbeidsledighetstrygd, og en var heller ikke garantert å få tilbake arbeidet når fabrikken startet igjen - spesielt ikke hvis en hadde dårlig helse eller begynte å dra på årene. Rundt industribedrifter som Solberg Spinderi og teglverkene i Solbergelva vokste det derfor fram en rekke husmannsplasser.
Utover på 1900-tallet ble mange av plassene fraflyttet, men på Huldreheim bodde det mennesker helt til etter andre verdenskrig. Det spesielle navnet ble satt på plassen av kunstmaler Sophie Olsen, som var hyppig sommergjest her i mellomkrigstida.
Elever fra Solberg skole har sørget for at restene av Huldreheim nå er synlige gjennom prosjektet «Rydd et kulturminne» i regi av Stiftelsen Norsk Kulturarv. Man finner også rester etter tre andre plasser i området.
Fra Huldreheim til Bjørhus teglverk
Fra Huldreheim bærer det tilbake til Gamle Riksvei og videre vestover cirka 800 meter. Ta til venstre inn i Hågenstadveien og følg den ned til vannet, der det er en liten P-plass. Herfra går det sti et par hundre meter bort til restene av Bjørhus Teglverk.
Teglverkene var en viktig form for småindustri på hele Eiker fra slutten av 1700-tallet. I begynnelsen var dette en rein gårdsindustri, med små anlegg som ble drevet av bonden, tjenestefolkene på gården og kanskje noen husmenn. De hadde ofte ikke mer enn 2-3 brenninger i løpet av et år, og kundene var bygdas egne folk.
Mot slutten av 1800-tallet etablerte Solbergelva seg som sentrum for denne næringen med flere store teglverk som alle hadde Drammen som hovedmarked. Ett av disse var Bjørhus Teglverk, som var i drift på 1850-og 60-tallet. Dette var ett av de første store teglverkene på Eiker. Også her har tuftene blitt ryddet av elever ved Solberg skole som deltok i Norsk Kulturarvs Rydd et kulturminne-aksjon.
Fra Bjørhus til Herstrømlunden
Fortsett på Gamle Riksvei, forbi avkjøringen til Europavei 134, og ta neste vei til venstre, ned mot Herstrøm. Her ligger det et meget spesielt kulturminne, nemlig familien Høeg-Smiths private gravsted i Herstrømlunden. Det ble opprettet i 1811 av Drammenskjøpmannen Petter Høeg-Smith, som var eier av gården Herstrøm, der han levde sine siste år i landlige omgivelser. Den er et sjeldent eksempel på at en privat eiendom kan bli vigslet til gravplass. Enda mer spesielt er det kanskje at Petter Høeg-Smith også fikk gravlagt hesten sin med karjol like utenfor det vigslede området, som er gjerdet inn. Han må ha vært en ganske eksentrisk personlighet. Området eies nå av Nedre Eiker kommune, som har vedtatt at den skal bevares som et kulturminne.
Seinere på 1800-tallet var Herstrømlunden et populært samlingssted - her ble det både holdt store politiske møter og arrangert ball på lyse sommerkvelder. Da ble det satt opp dampskip fra Drammen, og hvis interessen var stor (og det var den som regel), ble en del av passasjeren plassert i en slepepram - ei «lørje» - som ble dratt etter dampbåten. Disse «lørjeturene» med tilhørende «Bal i Herstrømlunden» var populære avbrekk i hverdagen for drammenserne langt inn på 1900-tallet.
Fra Herstrømlunden til Nedre Eiker kirke
Det var også på Herstrøm at eikværingene i sin tid feiret innvielsen av Nedre Eiker kirke, som er siste stopp på den første etappen. For å komme dit er det bare å fortsette videre på Gamle Riksvei over Solbergmoen. Etter en drøy kilometer ligger Nedre Eiker kirke på venstre hånd. Det
er en tømmerbygning i sveitserstil, som er tegnet av arkitekt Wilhelm Hanstein. Byggingen startet i 1858, og kirken ble innviet 21. november 1860. Dette var den første kirken på Nedre Eiker, som var en del av Haug sogn og brukte Haug kirke ved Hokksund. Først i 1879 ble Nedre Eiker eget sogn, seks år før området ble utskilt som egen kommune. Nedre Eiker kirke ble renovert i forbindelse med jubileene i 1960 og 2010.
Andre etappe: Fra Nedre Eiker kirke til Øvre Eiker grense
Andre del av løypa følger den gamle riksveien videre fra Nedre Eiker kirke til Krokstadelva, med Nedre Eikers "Tusenårssted", og videre over den gamle steinbrua ved Brekke til Temte gård og bygdetun. Deretter krysses grensen til Øvre Eiker.
Fra kirken til Folkets Hus
Fra Nedre Eiker kirke fortsetter vi å følge den gamle riksveien helt fram til sentrum av Krokstadelva, en strekning på rundt 4 kilometer. Ta til høyre opp Langrand, og deretter første vei til venstre, A.J.Horgensvei, som er oppkalt etter ordfører og stortingsmann Anders Jensen Horgen. Etter noen hundre meter ligger idrettsforeningen Birkebeinerens fotballbane på venstre side og Folkets Hus på høyre side av veien. Dette ble utpekt som Nedre Eiker kommunes "Tusenårssted" ved årtusenskiftet.
Folkets Hus ble bygd av Nedre Eiker Fagforening omkring 1930 og er ett av de fineste eksemplene på funksjonalistisk arkitektur på Eiker. Som forsamlingshus, festlokale og kinosal har det hatt en sentral plass i Krokstadelvas historie. Kommunen har nå overtatt som eier, og bygningen er blitt satt i stand både utvendig og innvendig. Den rommer også selskapslokaler som publikum kan leie.
Folkets Hus er utgangspunkt for en annen kulturminneløype til Portåsen, Herman Wildenveys barndomshjem.
Fra Folkets Hus til Brekke bru
Her snur en og drar tilbake til Krokstadelva og krysser Drammenselva på den gamle Mjøndalsbrua. I Mjøndalen blir det en avstikker til Herman Wildenveys barndomshjem Portåsen, før en fortsetter til Stenberg hengsle og videre inn i Øvre Eiker.
Med utgangspunkt der første etappe endte, ved Nedre Eiker kirke, fortsetter løypa langs den gamle riksveien frem til Krokstadelvas sentrum. Her gjør den en avstikker til Nedre Eikers tusenårssted: Folkets Hus og idrettsplassen Birkebeinerbanen. Fortsett videre langs A.J.Horgensvei til Tråkka, Krokstadelvas gamle sentrum og torg og den gamle riksveien som her er kalt Bedehusgata videre mot riksvei 283. Like før RV283 begynner ligger den gamle steinbrua ved gården Brekke. For å komme til neste stopp, Temte Gård og Bygdesamling, går ferden videre langs RV 293 mot Hokksund og grensen til Øvre Eiker kommune. Ta nå veien ned mot elva og Mjøndalen til Mjøndalsbrua som ble åpnet i 1912. På vei inn mot Mjøndalen sentrum ligger Knudsensmia i Rådhusgata, fortsett etter dette ut av sentrum igjen til det lille bruket Portåsen som var Herman Wildenveys barndomshjem. Siste stopp på denne etappen er tømmerhengslet på Stenberglanda, Stenberg hengsle, som ligger nede ved Drammenselva i retning Hokksund.
Knudsensmia
Knudsens øksesmie, eller Knudsensmia er ei smie i Mjøndalen i Nedre Eiker i Buskerud. Knudsens øksesmie ble startet i Mjøndalen i 1896 av Karl Henrik Knudsen. Knudsensmia hadde patent på en ny type merkeøkser og var enerådende i Norge på levering av slike økser fra cirka 1920. Behovet for slike merkeøkser for tømmer var stort, bare i Buskerud er det registrert cirka 600 ulike merker gjennom tidene.
Foto: Frode Caspersen.
Foto: Frode Caspersen.
Foto: Frode Caspersen.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Tredje etappe: Fra Nedre Eiker grense til Vestfossen
Denne etappen fortsetter videre langs Riksvei 283 inn i Øvre Eiker kommune. Det er gang- og sykkelsti helt fram til Hokksund, men det er også mulig å følge den gamle traséen som følger Klommesteinveien og går parallelt med hovedveien. Fra Lerbergkrysset er det mulig å ta en avstikker nordover og se den gamle bebyggelsen som oppsto i Dynge og Gamle-Hokksund. I enden av Storgata, ved Hokksund bru, ligger Eiker sorenskrivergård fra 1904, med Nøstetangen museum og Øvre Eikers tusenårssted «Skriverparken». Hokksund Camping ligger like ved.
Dagens sentrum, med forretninger og spisesteder ligger sør for Drammenselva, rundt Stasjonsgata og Vestre Brugate, Av bygninger kan nevnes den fredede Hokksund stasjon som ble anlagt i 1866, Ekers sparebanks gamle bygning og Øvre Eiker rådhus, tegnet av Arnstein Arneberg.
Like utenfor sentrum ligger Eikers hovedkirke, Haug kirke. I dette området er det satt opp skilt i tilknytning til Hoensmarka jernaldersti. Videre kan en velge å følge den opprinnelige kongeveien forbi Sem og Berg til Vestfossen. En kan imidlertid også velge veien på østsiden av Vestfosselva gjennom kulturlandskapet Aker-Smørgrav. Da kommer en også rett forbi stedet der gården Hedenstad tidligere lå. I 1801 startet Hans Nielsen Hauge med flere Ekers Papirfabrik på stedet, og senere ble Fredfoss Uldvarefabrikk også etablert her. Siden år 2000 huser området Fredfoss Kulturpark. Ikke langt unna, i sentrum av Vestfossen ligger bygningene etter Vestfos Cellulosefabrik, der Vestfossen Kunstlaboratorium ligger i dag. I samme område ligger Gamle Vestfossen Kraftstasjon, Vestfos Bruget og Fosshaugen med sin verneverdige bebyggelse. Etappen avsluttes på Fossesholm Herregård, som ble fredet allerede i 1923, og er en avdeling av Buskerudmuseet.
Hokksund
.jpg)
Hokksund er et tettsted i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke og kommunesenter i kommunen, fra 1996 med bystatus. Fram til 1920 ble navnet skrevet «Haugsund», men dette ble endret for å unngå sammenblanding med Haugesund og fordi Hokksund lå nærmere den lokale uttalen av navnet. Stedsnavnet Haugsund er kjent siden 1300-tallet og kommer utvilsomt fra Haug kirke, som ligger rett sør for tettstedet. Den eldste bebyggelsen vokste trolig fram dels i tilknytning til det rike laksefisket ved Hellefoss og dels på grunn av tømmerfløtingen på Drammenselva, men framfor alt på grunn av sundstedet, som gjorde stedet til et knutepunkt for samferdselen i distriktet og mellom byene Drammen og Kongsberg. I løpet av 1700- og 1800-tallet ble Hokksund også fast tilholdssted for et militært kompani og for viktige sivile embedsmenn, som lensmann og sorenskriver. Det opprinnelige Haugsund lå på nordsiden av Drammenselva, men med bruforbindelse over elva fra 1850 og jernbaneforbindelse fra 1866 kom etter hvert hovedtyngden av tettstedet til å bli liggende på sørsiden. Den opprinnelige tettbebyggelsen på nordsiden av elva ble etter hvert kjent som «Gamle-Hokksund». Hokksund fikk bystatus i 2002.
Den fredede Kolbrekgården i Dynge.
«Arbeider'n» - Hokksund Arbeiderforenings lokale fra 1938.
Eker sparebanks gamle hovedkontor i Stasjonsgata.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Sorenskrivergården
Eiker sorenskrivergård, for Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, ble bygd i 1904 på Lerberg ved Hokksund i Øvre Eiker kommune i Buskerud, etter at den gamle sorenskrivergården brant to år tidligere. Arkitekt var Karl Guettler.
Bygningen kalles i dag gjerne Gamle sorenskrivergården eller Sorenskrivergården i Hokksund.
Dette skulle egentlig bli en prototype for framtidige sorenskrivergårder i Norge, men på grunn av store kostnader var denne sorenskrivergården den eneste av denne typen som ble bygget. Bygningen ble brukt som sorenskrivergård helt til 1996.
I dag ligger Nøstetangensenteret her med blant annet Nøstetangen Norsk Glassmuseum og glasshytta Nøstetangen Glass.
«Skriverparken» med Sorenskrivergården.
Interiør fra glassmuseet.
Haug kirke
Haug kirke er sognekirke for Eiker prestegjeld Haug hovedsogn og hovedkirke i Eiker prosti. Kirken ligger rett sørvest for Hokksund sentrum, på grunnen til Haug prestegård (gnr.77). Haug har vært hovedkirken på Eiker helt siden 1100-tallet, og trolig er den også den eldste av kirkene på Eiker. I bevarte dokumenter er kirken først nevnt i 1317. Navnet kan tolkes som at det har vært gudsdyrkelse på stedet i før-kristen tid (haug=hov), men dette er svært usikkert. Imidlertid har arkeologiske utgravninger som ble foretatt i 1961-62, vist at det opprinnelig sto en trekirke på stedet. Det ble funnet tre store stolper som var rammet ned i bakken. Den kan dateres til første halvdel av 1100-tallet, mens den første steinkirken ble reist på begynnelsen av 1200-tallet. Dagens kirke inneholder fortsatt en del bygningslementer fra denne middelalderkirken, som var viet til St. Peter og St. Paulus.
Kirken og prestegården omkring 1915.
Kirken pyntet til feiring av nyttår i 1914.
Interiør fra kirken i dag.
.jpg)
.jpg)
Vestfossen
.jpg)
Vestfossen er et tettsted i Øvre Eiker i Buskerud. Stedet har 3136 innbyggere (2016). Vestfossen ligger ved Vestfosselva og er bygd opp rundt Holmefoss, som opp gjennom historien har vært grunnlag for en mangfoldig industri. Stedet har også vært et knutepunkt i ferdselen på vannveien mellom Drammensvassdraget og Eikeren med de nordre delene av Vestfold, samt i varetransporten mellom Drammen og Kongsberg. Stedet ligger på Sørlandsbanen, og togene på strekningen Kongsberg-Eidsvoll stopper ved Vestfossen stasjon. Riksvei 35 går gjennom sentrum og krysser E 134 rett nord for Vestfossen. Stedet har barne-og ungdomsskole, legekontor og tannlege samt idrettsanlegg, svømmehall og flerbrukshall. Det er lokalt handelssentrum for den vestlige delen av Øvre Eiker, med dagligvareforretninger, optiker, blomsterforretning, bensinstasjon, restauranter og kiosker. Stedet har også flere mindre industribedrifter, blant annet på Kubberud Industriområde. Flere profesjonelle kunstnere og kulturvirksomheter er etablert rundt Vestfossen, blant annet i tilknytning til Vestfossen Kunstlaboratorium, Arena Vestfossen og Fredfoss Kulturpark. Stiftelsen Kulturhovedstaden Vestfossen koordinerer den lokale kulturvirksomheten.
Flyfoto av Vestfossen med fabrikken på 1960-tallet.
Gammel bebyggelse på Fosshaugen i Vestfossen.
Vestfos Cellulosefabrik
Vestfos Cellulosefabrik lå i tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Fabrikken var i drift fra 1886 til 1970. Cellulosefabrikken var lenge kommunens største arbeidsplass og betydde mye for utviklinga av stedet Vestfossen. Lokalene brukes i dag av mindre servicebedrifter og et galleri for samtidskunst, nemlig Vestfossen kunstlaboratorium.
Arbeidere i papirfabrikken ved Vestfos Cellulose.
.jpeg)
Vestfossen Kunstlaboratorium
Vestfossen Kunstlaboratorium ligger i Vestfossen i Øvre Eiker kommune og er et visningssted for kunst som drives av kunstneren Morten Viskum. Det åpnet våren 2003 i en del av bygningsmassen ved Vestfos Cellulosefabrik, som da hadde stått ubrukt i mer enn 20 år. Viskum kjøpte bygningene i 2001 og satte dem i stand slik at de kunne brukes som ramme rundt moderne kunstneriske uttrykk, men uten at preget av et røft fabrikkmiljø ble fjernet.
Interiør. Morten Viskum orienterer.
Morten Viskum maler med «død hånd».
Omvisning i Kunstlaboratoriet.
.JPG)
.JPG)
.JPG)
Fossesholm Herregård
.jpg)
Fossesholm Herregård er et herregårdsanlegg med seks fredede bygninger rundt et åpent gårdstun. Seks av bygningene er fredet. De fleste bygningene kan dateres til 1700-tallet, og hovedbygningen har også bevart interiører fra denne perioden - spesielt i Storstua og Dagligstua, med håndmalte tapeter av blant andre kunstneren Erik Gustaf Tunmarck.
Museet har faste åpningstider i sommersesongen og er ellers åpent etter avtale. Det er skiftende kunstutstillinger, og Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum holder til i en egen avdeling i Steinfjøset. Butikk og kafé er åpen i sommersesongen og de siste helgene før jul, mens uteområdet er åpent og tilgjengelig året rundt. De siste årene er det gjennomført arkeologiske undersøkelser av det gamle parkanlegget, og det arbeides med å gjenskape dette. For øvrig brukes stedet til konserter, foredrag og andre arrangementer, og det leies ut lokaler til kurs, konferanser, bryllup, dåp, minnesamvær og liknende.
Fossesholm Herregård er en avdeling av Buskerudmuseet, som står for driften, mens Eiker Historielag er eier av eiendommen.
Fossesholm Herregård.
Hovedbygningen sett fra tunet.
Scene fra tapetene i Storstua.
Steinfjøset.
Det eldste foto som finnes av gården, datert 1879.
Flyfoto fra 1950-tallet.
Interiør fra Storstuen.
Interiør fra Dagligstuen.
Tapetscene i Storstuen.
.JPG)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.JPG)
.JPG)
Fjerde etappe: Vestfossen til Kongsberg grense
Fra Fossesholm og Vestfossen er det mulig å følge Skarragata opp til Kongsbergveien (Fylkesvei 2758) og følge den via Lundebakken og over Fiskumsletta til det gamle serveringsstedet Rudstøa, der den opprinnelige kongeveien gjorde en skarp sving vekk fra Fiskumvannet. Denne traséen følger i store trekk den opprinnelige Kongeveien Drammen-Kongsberg, men er forholdsvis trafikkert. Et alternativ kan derfor våre å følge Grindaveien på østsiden av Fiskumvannet. Da kommer en også forbi badeplassen Sundhaugen med den verneverdige Sundhaugen Turistpaviljong.
På tettstedet Darbu ligger både den nye Fiskum kirke, innviet i 1945, og middelalderkirken Fiskum gamle kirke, som har mange interessante gravminner på kirkegården. Stasjonsbygningen på Darbu stasjon, som ligger på Randsfjordbanens sidespor (Kongsbergbanen), er vedtaksfredet. Herfra kan den best bevarte delen av den gamle Kongeveien (Gamle Kongsbergvei, ofte bare kalt «Gamleveien») følges frem til kommunegrensen mot Kongsberg. Selv om veien er asfaltert og noe modernisert har den beholdt mye av preget fra den gang den ble anlagt. På denne strekningen ble det i 2005 satt opp skilt som forteller en del av historien rundt veien og kulturminnene der, deriblant den fredede Smedbrua, som er landets eldste steinhvelvsbru. Strekningen er skiltet som sykkelrute, men biltrafikken har de siste årene økt kraftig.
Fiskum kirke
Fiskum kirke er en kirke på Fiskum i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken er en korskirke fra 1866. Den avløste da Fiskum gamle kirke som sognekirke for Fiskum sogn. Kirken ligger på gården Nordre Darbu (gnr.156) rett ved tettstedet Darbu. Den har brent to ganger, i 1902 og 1940. Den nåværende kirken, som ble innviet i 1945, er tegnet av Arnstein Arneberg.
Fiskum kirke i dag. Inngangspartiet
Kirken sett fra kirkegården.
Fiskum gamle kirke
Fiskum gamle kirke er en kirke på Fiskum i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken ble bygd omkring 1250 og viet til hellig Olav. Byggverket er i stein og har 150 plasser. Fram til 1866 var dette sognekirke for Fiskum annekssogn i Eiker prestegjeld. Kirken ble reddet fra rivning av innbyggerne i bygda, og seinere har den blitt vedlikeholdt og drevet av menigheten i samarbeid med andre frivillige på Fiskum. Den brukes av og til, både til konserter og til kirkelige handlinger, spesielt bryllup. Eksteriørmessig har kirken bevart mye av sitt middelalderpreg. Det er en enskipet kirke med rett avsluttet kor og kistemurer. Rester av et gammelt gulv med glaserte leirfliser er funnet i koret. De opprinnelige vinduene ble imidlertid erstattet med nye og større vinduer på 1800-tallet. Takrytteren (tårnet) skriver seg trolig fra siste del av 1500-tallet.
Kirken sett fra kirkegården.
Darbu stasjon
Darbu stasjon ligger på Sørlandsbanen 81,61 kilometer fra Oslo. Høyden over havet er 60,1 meter. Stasjonen ble åpnet i 1871 da Randsfjordbanens sidelinje Hokksund - Kongsberg, kalt Kongsbergbanen stod ferdig. Arkitekt er Georg Andreas Bull (1829-1917) og den ble vedtaksfredet av Riksantikvaren 12. mars 1997.
Darbu stasjon i 1911.
.jpg)
Smedbrua
Smedbrua, en av landets eldste steinhvelvsbruer, ligger langs Gamle Kongsbergvei, en del av Sølvveien (den gamle kongeveien), i Øvre Eiker kommune. Den krysser Fiskumelva med et spenn på 8,3 meter.
Brua ble bygget i 1767 av steinmurere fra Kongsberg Sølvverk. Den erstattet da en eldre bru av tre.
Smedbrua - landets eldste steinhvelvbru.
.jpg)
Kulturminneskilt langs Sølvvveien
Som et ledd i prosjektet «Sølvveien» ble det omkring 2005 satt opp flere skilt på utvalgte steder langs veien med tekst om historien. Dette var en videreføring av prosjektet Sølv- og teknologi, som Var et samarbeid mellom Buskerud fylkeskommune og kommunene Øvre Eiker og Kongsberg. Dessuten deltok Kongsberg Turistservice, Nøstetangen Museum, Fossesholm Herregård, Lågdalsmuseet med Vassdragsmuseet Labro, Norsk Bergverksmuseum og Kongsberg Jazzfestival. Navnet Sølvveien ble foreslått av Kongsberg Turistservice. Dette er ingen konkret vei, men et begrep på et område med mye kulturhistorie. Et viktig element i prosjektet økt markedsføring av eksisterende kulturtilbud.[1]
I 2025 blir dette skiltet som sykkelrute, og i den forbindelse blir begrepet utvidet til å omfatte strekningen fra Drammen til Oslo, der det etter kort tid ble anlagt vei som en forlengelse av Kongeveien Drammen-Kongsberg.
Alle skiltene innledes med teksten:
SØLVVEIEN - landets første kongevei anlagt 1624-27 mellom Kongsberg og Drammen.
På strekningen Darbu-Kongsberg er det satt opp følgende skilt:
Darbu
59°42′1.82″ N 9°47′33.66″ Ø
.JPEG)
.JPEG)
.JPEG)
Skilt i sentrum av Darbu der Nyveien møter Gamle Kongsbergvei. Tekst på skiltet:
Veiskillet før Darbu stasjon. Kongeveien sto ferdig som kjørevei i 1627. Veien ble 230 år seinere avløst av en ny og lettkjørt vei over Basserudåsen. Fra 1871 tok jernbanen over en betydelig del av trafikken. Kongeveien er brutt ved Darbu stasjon.
Dunserud
59°42′0.95″ N 9°42′2.69″ Ø
.JPEG)
.JPEG)
.JPEG)
Skilt ved den tidligere Dunserud skysstasjon. Tekst på skiltet:
Dunserud var skysskifte og gjestgiveri. I eldre reisebeskrivelser omtales den vakre utsikten over Eikerbygda. Den gamle skysstasjonsbygningen utgjør kjernen i dagens hovedbygning. Vedskjulet er trolig en tilflyttet bergmannsbolig.
Teigsbakken
59°41′28.532″ N 9°45′38.870″ Ø
.JPEG)
.JPEG)
.JPEG)
Skilt ved den gamle Teigsbakken. Tekst på skiltet:
Teigen. Kongeveien er lagt mellom Teigen og Slåttebråten. Den gamle traséen går gjennom en skogteig nor for Teigen. Gamleveien er brutt av E134, og det er ikke lengre mulig å følge veien til Bakken og Slåttebråten.
Skogen
59°41′22.459″ N 9°44′42.54″ Ø
.JPEG)
.JPEG)
.JPEG)
Skilt ved Skogen, der en lengre strekning av den opprinnelige veien er bevart. Tekst på skiltet:
Kongeveien er lagt mellom Slåttebråten og Teigen. Den gamle traséen østover følger skogkanten i nord og krysser gården Bakkens jorder. Den gamle veien er brutt av E134, og det er ikke lengre mulig å følge veien helt ned til Teigen.
Kofstad bru
59°41′10.17″ N 9°44′3.62″ Ø
.JPEG)
.JPEG)
.JPEG)
Skilt ved Kofstad bru, den minste av de to steinhvelvsbruene langs Gamle Kongsbergvei. Tekst på skiltet:
Lille Smedbrua. Steinbrua over Liverudbekken kalles også Skogen bru og er en vakkert utført stikkrenne med to menter høye murer. Brua ble vernet i 1960. Gårdshuset på Skogen har laftekjerne fra 1600-tallet.
Liverudmoen
59°41′2.99″ N 9°43′38.8″ Ø
.JPEG)
.JPEG)
.JPEG)
Jørandrudmoen. Gammel skysstasjon og et av de eldste hus knyttet til kongeveien. Bygningen kan være oppført for å betjene trafikantene og er trolig fra 1600-tallet. Huset ble tilbygd i 1740 og er senere endret. Plassen har vært kalt Liverudmoen.
Smedbakken
59°40′59.0″ N 9°42′59.91″ Ø
.JPEG)
.JPEG)
.JPEG)
Skilt ved Smedbakken, der en lengre strekning av den opprinnelige veien er bevart. Tekst på skiltet:
Kongeveien ble bygget uten hensyn til bratte bakker. Smedbakken var ekstra tung og bratt. Den går fra Dokka (som betyr fordypning) og opp til plassen Smedbakken (som har plass etter veien). Veipartiet på ca. 350 meter ble lagt om i 1960-62.
Smedbrua
59°40′51.48″ N 9°42′29.79″ Ø
.JPEG)
.JPEG)
.JPEG)
Skilt ved Smedbrua, den største av steinhvelvsbruene langs veien. Den regnes som landets eldste. Tekst på skiltet:
Bru med spenn på 8,3 meter over Fiksumelva. Trolig landets eldste steinhvelvsbru. Bygget eller omfattende reparert av 24 steinmurere fra Sølvverket i 1767. De første bruene på kongeveien var bygd av tre. Smebrua ble fredet i 1960.
Korsbakken
59°40′36.149″ N 9°41′59.33″ Ø
.JPEG)
.JPEG)
.JPEG)
Skilt ved Korsbakken, på kommunegrensen mellom Øvre Eiker og Kongsberg. Tekst på skiltet:
Kongeveien er lagt om og utvidet flere steder. Her ved Korsbakken er traséen østover rettet ut, mens den gamle veien går i slynger på begge sider av den nye. Sølvveien var riksvei fra 1624 til den ble avløst av ny vei over Basserudåsen i 1857.
Bomstua
59°40′25.529″ N 9°40′26.129″ Ø
.JPEG)
.JPEG)
.JPEG)
Skilt ved Bomstua, der det ble innkrevd avgift av dem som skulle inn i Kongsberg. Tekst på skiltet:
«Bergstadens ytre bom» for innkreving av bompenger til vedlikehold av bruene 1721-1841. Bygningen fra tidlig på 1700-tallet var bolig for bomvokteren. Huset har i perioder vært brukt som gjestgiveri og overnattingssted.
Krakebakken
59°40′24.7″ N 9°40′23.37″ Ø
.JPEG)
.JPEG)
.JPEG)
Skilt ved Krakebakken på Kongsberg. Tekst på skiltet:
I 1641 ble traséen for siste del av kongeveien inn til Kongsberg flyttet fra Tislegård til Nymoen. Da ble også rideveien opp den bratte Krakebakken utvidet. Krakebakken er vernet gjennom reguleringsplan.
Se også oversikt over Kulturminneløyper på Eiker
Kilder
- Sellæg, Jo. Sølvveien. Utg. Statens vegvesen Buskerud. Drammen. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norway by bike: Sølvveien
- Wikipedia: Sølvveien
|
Hele eller deler av Sølvveien (Kulturminneløype) er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |