Skåtøy kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(17 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kragerøskjærgården.JPG|Kommunen omfattet både øyene og områder på fastlandet rundt [[Kragerø]] nord til Sannidal.|type=Kart|Hallvard Straume}} | {{thumb|Kragerøskjærgården.JPG|Kommunen omfattet både øyene og områder på fastlandet rundt [[Kragerø]] nord til Sannidal.|type=Kart|Hallvard Straume}} | ||
'''[[Skåtøy kommune]]''' i [[Telemark]] ble oppretta i 1882 da [[Skåtøy sokn]] som hadde blitt opprettet i 1857, ble utskilt fra [[Sannidal | {{thumb|Skåtøy kommunehus.jpg|Skåtøy kommunehus, med kornboden til høyre, var begge var en del av et større anlegg for kjøpmann [[Georg Dahll]] på den vestre delen av Øya i [[Kragerø]]. Den er første gang nevnt i branntakstbeskrivelsen av 20. oktober 1823. Med til anlegget hørte en vindmølle ved navnet Fornyet Haab, som brant ned i 1829. Kornboden flyttet til [[Berg Museum (Kragerø)|Berg Museum]] i 1949.|[[Berg Museum (Kragerø)|Berg Museum]]/[[Telemark Museum]]|1949}} | ||
'''[[Skåtøy kommune]]''' i [[Telemark]] ble oppretta i 1882 da [[Skåtøy sokn]] som hadde blitt opprettet i 1857, ble utskilt fra [[Sannidal kommune]]. | |||
== Grensen mot Kragerø == | |||
Grensen mellom Skåtøy og Kragerø bykommune gikk over Kalstadhalvøya og denne ble justert flere ganger, siste gang pr 1. januar 1891. | |||
For ettertiden er beskrivelsen av grensen noe kuriøs, da denne inneholder lokale og svært tidsbestemte henvisninger, som «... i en ret linje op til en stor gran i nordvestre kant av Signes jorde, ...» | |||
Grensen ble markert med solide jernkors satt ned i fjell eller store steinblokker, hvor det sto Kragerø på den sidedn som vendte mot byen, og Skåtøy på siden som vendte mot landet. | |||
== Geografi == | |||
Kommunen utgjorde et samlet areal på 110,8 km², av dette var 77 6 km² på fastlandet rundt [[Kragerø]]: | Kommunen utgjorde et samlet areal på 110,8 km², av dette var 77 6 km² på fastlandet rundt [[Kragerø]]: | ||
* Fossinghalvøya | * Fossinghalvøya | ||
Linje 10: | Linje 19: | ||
Tilsammen 33,2 km² var på rundt 247 små og store øyer, blant annet [[Skåtøy]], [[Gumøy]], [[Langøy (Kragerø)|Langøy]], [[Oterøy (Kragerø)|Oterøy]], [[Bærøy (Kragerø)|Bærøy]], [[Jomfruland]] og [[Stråholmen (Kragerø)|Stråholmen]]. | Tilsammen 33,2 km² var på rundt 247 små og store øyer, blant annet [[Skåtøy]], [[Gumøy]], [[Langøy (Kragerø)|Langøy]], [[Oterøy (Kragerø)|Oterøy]], [[Bærøy (Kragerø)|Bærøy]], [[Jomfruland]] og [[Stråholmen (Kragerø)|Stråholmen]]. | ||
Øyene hadde i 1946 1293 av kommunens 3215 innbyggere. | Øyene hadde i 1946 1293 av kommunens 3215 innbyggere. | ||
== Sammenslåing == | |||
Sammenslåingen av Skåtøy, Sannidal og Kragerø ble hjemlet i Lov nr. 5 av 12. desember 1958 ''om sammenslutning av Kragerø bykommune og Skåtøy og Sannidal herredskommuner til en herredskommune'', og i forskrift fastsatt kgl.res. av 22. mai 1959. | |||
Det ble der blant annet bestemt at | |||
* sammenslåingen skulle bli gjort gjeldende fra 1. januar 1960, | |||
* navnet på den nye kommunen skulle være ''Kragerø'', | |||
* det nye kommunestyret skulle ha 53 medlemmer som skulle velges ved det ordinære kommunevalget høsten 1959. | |||
== Ordførere == | |||
Valgperioden var tre år fram til valget i 1947, da valget var for fire år som det har vært siden. | |||
{| class="wikitable" | |||
|+ Ordførere i Skåtøy kommune | |||
|- | |||
! Periode !! Navn !! Yrke !! Bosted | |||
|- | |||
| 1882–1887 || Henrik Pedersen (1820–1894) || Skipsfører og gårdbruker || Gumøy | |||
|- | |||
| 1888–1889 || Hartvig Pedersen (1829–1892) || Skipsfører og gårdbruker || Gumøy | |||
|- | |||
| 1890–1893 || Peder Rinde (1844–1937) || Stortingsmann og gårdbruker || Kalstad nordre (gnr. 13/1) | |||
|- | |||
| 1894–1897 || Ole Sartz (1849–1943) || Fyrvokter || Jomfruland | |||
|- | |||
| 1898–1909 || N. O. Olsen (1844–1910) || Garver || Løvdal | |||
|- | |||
| 1909–1912 || Lars Nilsen Midgaard (1873–1963) || Lærer || Tåtøy | |||
|- | |||
| 1912–1917 || Carl August Larsen (1849–1918) || Skipsreder || Bærøy | |||
|- | |||
| 1917–1923 || Halvor Levang (1869–1937) || Gårdbruker || Levang | |||
|- | |||
| 1923–1925 || Lars Martinius Jørgensen (1879–1962) || Brukseier || Skarbo | |||
|- | |||
| 1926–1928 || Paul Johan Nilssen (1874–1955) || Gartner || Skåtøy | |||
|- | |||
| 1929–1933 || Lars Martinius Jørgensen (1879–1962) || Brukseier || Skarbo | |||
|- | |||
| 1933–1941 || Karl August Ørvik (1890–1966) || Gartner og gårdbruker || Ørvik | |||
|- | |||
| 1941–1945 || colspan="3" align="left" |Kommunalt styre innsatt av [[Nasjonal Samling]] | |||
|- | |||
| 1945 || Karl August Ørvik (1890–1966) || Gartner og gårdbruker || Ørvik | |||
|- | |||
| 1946–1951 || Sverre Masterød (1905–1966) || Skipsreder || Skåtøy | |||
|- | |||
| 1951–1959 || Arne Midgaard (1903–1977) || Lærer ||Kilen | |||
|} | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{SNL-artikkel|http://snl.no/Sk%C3%A5t%C3%B8y.%2Fkommune|Skåtøy - kommune}} | * {{SNL-artikkel|http://snl.no/Sk%C3%A5t%C3%B8y.%2Fkommune|Skåtøy - kommune}} | ||
* ''Sannidal og Skåtøy : Skåtøyboka'', bind II, s. 793. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102808095|side=797}}. | * ''Sannidal og Skåtøy : Skåtøyboka'', bind II, s. 793. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102808095|side=797}}. | ||
* ''Sannidal og Skåtøy : Fellesbindet'', ss. 364–367. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110148078|side=366}}. | |||
* [[Historisk befolkningsregister]] | |||
* [https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1959-05-22-1 Forskrift om sammenslåing av Kragerø, Skåtøy og Sannidal kommuner, Telemark] | |||
* ''Kirker i Telemark'', side 77 Utg. Flora forlag. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072048110|side=79}}. | * ''Kirker i Telemark'', side 77 Utg. Flora forlag. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072048110|side=79}}. | ||
* ''Sannidal og Skåtøy''. Utg. Nemnda. S.l.. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110148078}}. | * ''Sannidal og Skåtøy''. Utg. Nemnda. S.l.. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110148078}}. |
Sideversjonen fra 6. jul. 2024 kl. 22:39
Skåtøy kommune i Telemark ble oppretta i 1882 da Skåtøy sokn som hadde blitt opprettet i 1857, ble utskilt fra Sannidal kommune.
Grensen mot Kragerø
Grensen mellom Skåtøy og Kragerø bykommune gikk over Kalstadhalvøya og denne ble justert flere ganger, siste gang pr 1. januar 1891.
For ettertiden er beskrivelsen av grensen noe kuriøs, da denne inneholder lokale og svært tidsbestemte henvisninger, som «... i en ret linje op til en stor gran i nordvestre kant av Signes jorde, ...»
Grensen ble markert med solide jernkors satt ned i fjell eller store steinblokker, hvor det sto Kragerø på den sidedn som vendte mot byen, og Skåtøy på siden som vendte mot landet.
Geografi
Kommunen utgjorde et samlet areal på 110,8 km², av dette var 77 6 km² på fastlandet rundt Kragerø:
- Fossinghalvøya
- Valberghalvøya
- Kalstadhalvøy
- Levanghalvøya
Tilsammen 33,2 km² var på rundt 247 små og store øyer, blant annet Skåtøy, Gumøy, Langøy, Oterøy, Bærøy, Jomfruland og Stråholmen.
Øyene hadde i 1946 1293 av kommunens 3215 innbyggere.
Sammenslåing
Sammenslåingen av Skåtøy, Sannidal og Kragerø ble hjemlet i Lov nr. 5 av 12. desember 1958 om sammenslutning av Kragerø bykommune og Skåtøy og Sannidal herredskommuner til en herredskommune, og i forskrift fastsatt kgl.res. av 22. mai 1959.
Det ble der blant annet bestemt at
- sammenslåingen skulle bli gjort gjeldende fra 1. januar 1960,
- navnet på den nye kommunen skulle være Kragerø,
- det nye kommunestyret skulle ha 53 medlemmer som skulle velges ved det ordinære kommunevalget høsten 1959.
Ordførere
Valgperioden var tre år fram til valget i 1947, da valget var for fire år som det har vært siden.
Periode | Navn | Yrke | Bosted |
---|---|---|---|
1882–1887 | Henrik Pedersen (1820–1894) | Skipsfører og gårdbruker | Gumøy |
1888–1889 | Hartvig Pedersen (1829–1892) | Skipsfører og gårdbruker | Gumøy |
1890–1893 | Peder Rinde (1844–1937) | Stortingsmann og gårdbruker | Kalstad nordre (gnr. 13/1) |
1894–1897 | Ole Sartz (1849–1943) | Fyrvokter | Jomfruland |
1898–1909 | N. O. Olsen (1844–1910) | Garver | Løvdal |
1909–1912 | Lars Nilsen Midgaard (1873–1963) | Lærer | Tåtøy |
1912–1917 | Carl August Larsen (1849–1918) | Skipsreder | Bærøy |
1917–1923 | Halvor Levang (1869–1937) | Gårdbruker | Levang |
1923–1925 | Lars Martinius Jørgensen (1879–1962) | Brukseier | Skarbo |
1926–1928 | Paul Johan Nilssen (1874–1955) | Gartner | Skåtøy |
1929–1933 | Lars Martinius Jørgensen (1879–1962) | Brukseier | Skarbo |
1933–1941 | Karl August Ørvik (1890–1966) | Gartner og gårdbruker | Ørvik |
1941–1945 | Kommunalt styre innsatt av Nasjonal Samling | ||
1945 | Karl August Ørvik (1890–1966) | Gartner og gårdbruker | Ørvik |
1946–1951 | Sverre Masterød (1905–1966) | Skipsreder | Skåtøy |
1951–1959 | Arne Midgaard (1903–1977) | Lærer | Kilen |
Kilder
- «Skåtøy - kommune» i Store norske leksikon
- Sannidal og Skåtøy : Skåtøyboka, bind II, s. 793. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sannidal og Skåtøy : Fellesbindet, ss. 364–367. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Historisk befolkningsregister
- Forskrift om sammenslåing av Kragerø, Skåtøy og Sannidal kommuner, Telemark
- Kirker i Telemark, side 77 Utg. Flora forlag. 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sannidal og Skåtøy. Utg. Nemnda. S.l.. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.