Karl Falch Wasserfall (1833–1911)

Karl Falch Wasserfall (født 24. mai 1833 i Kristiania, død 18. oktober 1911) var sorenskriver.

Faksimile fra avisen Akershus 21. oktober 1911; utsnitt av omtale av Karl Falch Wasserfall ved hans bortgang,

Han var sønn av Hans Jacob Wasserfall og Kristine Falch. Faren ble bokholder ved Kongsberg Sølvverk, men Karl dro tilbake til hovedstaden for å fullføre skolegangen på Christiania katedralskole i 1852. Han var kull-kamerat med Ludvig Daae, som i sine famøst uforbeholdne memoarer beskriver Wasserfall som en «overfladisk og fladbundet Person».

I 1856 fullførte Karl Falch Wasserfall cand.jur.-graden. Mens han studerte gjorde han seg bemerka i Studentersamfundet med en «fremskudt plads inden samfundets bestyrelse», og som «vise- og leilighetsdikter». I et minneord het det at «Sorenskriver Wasserfalls navn vil vække minder hos alle akademiske borgere. Han er jo den udødelige Grisehymnes forfatter». Daae mente derimot at han var «i mange Aar en Visedigter av anden Rang». Wasserfall var også med på å redigere Vikingen i denne tida.

Wasserfall fikk ikke mange stopp i sin yrkeskarriere. Våren 1857 ble han ansatt som ekstraskriver i Justisdepartementet, hvor han fortsatte som byråsjef fra 1875 til 1881. Han bodde i Pilestredet 71, på samme adresse som blant andre Olaf Mørch Hansson.

Wasserfall var så sorenskriver i Holt til 1890, så Nedre Romerike til 1911. Han døde samme år, kort tid etter å ha pensjonert seg. Bostedet var på Strømsborg i dagens Rælingen. Han innehadde ridderkorset av St. Olavs Orden.

Han var gift første gang med Magdalene f. Ross fra Flekkefjord, fra 1865 til hennes død i 1878. Sønnen Axel ble tannlege. I 1881 gifta han seg på nytt, med Ragnhild f. Vanelius fra Kongsvinger (1850–1931). Deres sønn Karl Falch Wasserfall ble en anerkjent magnetolog.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker


Forgjenger:
 Diderik Schnitler 
Sorenskriver i Holt
(1881–1890)
Etterfølger:
 John Marcellus Hannibal Steen 
Forgjenger:
 Job Dischington Bødtker 
Sorenskriver i Nedre Romerike
(1890–1911)
Etterfølger:
 Otto Johan Lund