Hjalmar Heiberg
Hjalmar Heiberg (født 26. september 1837 i Christiania, død 25. september 1897 samme sted) var professor i patologisk anatomi ved universitetet i Christiania og overlege (prosektor) ved Rikshospitalet, i sin tid regnet blant landets fremste forskere på betennelser, og dermed en av den nye bakterielærens fremste forkjempere.
Familie
Hjalmar Heiberg var sønn av professor, dr.med. Christen Heiberg (1799–1872) og Johanne Marie Wilhelmine Alida Heiberg (1803–1869), og ble gift i 1875 med Jeanette Sophie Augusta Dahl (1848-1884). Han var far til kunstneren Jean Heiberg (1884–1976) og fetter av forretningsdrivende Axel Heiberg (1848–1932). Kona døde av barselfeber en uke etter at sønnen Jean var født, paradoksalt en sykdom han selv hadde studert inngående.
Liv og virke
Hjalmar Heiberg vokste opp i Christiania, der faren var professor i kirurgi og overlege ved Rikshospitalet. Han ble student i 1855 og tok medisinsk embetseksamen i 1862.
Etter eksamen begynte Heiberg å utdanne seg videre i et av farens fag, oftalmologi (øyesykdommer), men ombestemte seg etter at han i 1866 ble ansatt som assistent hos Rikshospitalets lærer i patologisk anatomi, professor Emanuel Winge. Han orienterte seg i stedet mot dette faget. Da han sammen med Emanuel Winge i 1869 påviste at flere av datidens hyppig forekommende infeksjoner kunne føre til en dødelig betennelse i hjertet (endokarditt), ble dette utgangspunktet for hans egen karriere som patologisk og bakteriologisk forsker.
I 1870 valgte Emanuel Winge å ta over professoratet i indremedisin, og Hjalmar Heiberg ble samme år ansatt som hans etterfølger i faget patologisk anatomi. Før han tiltrådte tilbrakte han et år i utlandet (Würzburg og Wien) for å perfeksjonere seg. Han var også overlege (prosektor) ved Rikshospitalet, og spesialist innen rettsmedisin.
Heiberg publiserte en rekke sentrale artikler innen infeksjonslære, både på grunnlag av sin egen forskning og som formidler av utenlandsk forskning. Han var også kjent som en dyktig foredragsholder og folkeopplyser innen bakterielæren og dens konsekvenser for befolkningens hygiene. I tillegg til sitt virke som professor og bakteriologisk forsker, nedla Heiberg et stort arbeid som lærer for medisinerstudentene gjennom 27 år.
Heiberg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1890.
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for Kristiania for 1875 var Hjalmar Heiberg oppført som Professor og medicus på adressen Teatergata 3. Ved folketellingen samme sted for 1885 er han oppført på adressen Akersgata 22.
Ettermæle
I en minnetale over Hjalmar Heiberg i Det medicinske selskab 29. september 1897, holdt av viseformann S. Laache (gjengitt blant annet i Norges læger 1800-1908), ble han beskrevet slik (utdrag):
| Ved siden af eller kanske endog over den videnskabelige gjerning maa stilles hans virksomhed som lærer. Navnlig paa elementære, propædeutiske omraader var han en pædagogisk mester. Aldrig træt af at gjentage de fundamentale sandheder besad han en evne til at skjelne det væsentlige fra det uvæsentlige og til gjennem rammende, populære sammenstillinger at gjøre en ting begribelig, som noget nær var enestaaende. ... For sine assistenter var han i høi grad vækkende; den lange række videnskabelige afhandlinger fra laboriatoriet bærer derom vidnesbyrd. ... Han var en god kollega og dannede et midtpunkt, hvorom man naturlig samlede sig. | ||
Hjalmar Heiberg er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Titlene Professor og Dr. med. er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Jan Grande om Hjalmar Heiberg i Norsk biografisk leksikon
- Kobro, Isak: Norges læger : 1800-1908. 1. Kristiania : Centraltrykkeriet, 1908. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hjalmar Heiberg i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Hjalmar Heiberg i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet