Jens Gladtved

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestby prestegård ble Gladtveds siste tjenestested, han bodde her fra 1834 til 1827
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Jens Glatved (født 26. januar 1792 i Norderhov, død 27. juni 1837 i Vestby) var lærer, prest og stortingsrepresentant.

Han var sønn av res.kap. i Norderhov Otto Christian Glatved og Helene Magdalene Holm. Han ble student i 1812, og arbeidet som huslærer i Danmark, bestyrer av en privat skole i Drøbak og ved latinskolen i Kristiania før han ble cand.theol i 1825. Han ble sogneprest i Gildeskål prestegjeld i 1825, og bodde på Gildeskål prestegård til han flyttet til Vestby prestegjeld i 1834.[1] Lokale tradisjoner i Gildeskål forteller at han hadde en svartebok, kunne se gjennom vegger og mane bort djevelen.[2]

Glatved var valgt som 3. representant fra Nordlandenes amt til Stortinget i perioden 1833-1835. Han var første vara perioden 1830–1832.[1]

Jens Glatved var gift med Sophie Hedevig Nerenst Bay, datter av toldkasserer i Drøbak Hans Peter Bay og Henricka C. Bay.[1]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Tallak Olsen Lindstøl (1914) Stortinget og statsraadet : samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier A-K, s. 290–91 – Kristiania.
  2. Vegusdal, Erling. Beiarn soknekalls historie. Utg. [s.n.]. Beiarn. 1949. Digital versjonNettbiblioteket. s.75

Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Jens Gladtved» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.


Artikkelen Jens Gladtved er opprettet gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland

Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.