Rolf Stranger

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rolf Stranger fotografert i yngre år, i siste halvdel av 1920-tallet.
Foto: Ukjent / Digitalt Museum/Oslo Museum.

Rolf Stranger (født 15. januar 1891 i Kristiania, død 18. juni 1990) var forretningsmann og Høyre-politiker, i en årrekke en markant politiker i hovedstaden, blant annet ordfører tre ganger mellom 1940 og 1963.

Familie

Rolf Stranger var sønn av grosserer Anund Hanssen (1847–1931) fra Ulefoss og Hilda Theodora Jørgensen (1849–1910) fra Svelvik.

Han ble gift i 1916 med Elsa Pihl (1890-1931), datter av ingeniør William Roberton Pihl (1859–1945) og Adèle Elisabeth Holmboe (1869–1917), deretter, som enkemann, i 1935 med Else Mølbach-Thellefsen (1899–1995), datter av generalkonsul Johan Mølbach-Thellefsen (1863–1948) og Lilla Claudine Birgitte Heiberg (1877–1934).

Han tok navnet Stranger i 1898 (hans morfars mors navn).

Liv og virke

Han ble født og vokste opp i Pilestredet 95, en villa som var oppført omkring 1890 – altså rett før han ble født. Faren kjøpte villaen rett etter at den sto ferdig.

Stranger var elev ved Aars og Voss skole og St. Hanshaugen skole, der han tok artium i 1909. Han studerte deretter jus, og ble utdannet cand. jur i 1914. Som ung student var han en av æresvaktene under Bjørnstjerne Bjørnsons gravferd i Trefoldighetskirken i 1910. Han hadde sitt virke utenfor politikken som disponent i familiefirmaet Hanssen & Bergh A/S fra 1917 til 1962.

Stranger var medlem av Oslo bystyre 1926–67. Han var ordfører etter Einar Gerhardsen 1940-1941, samt 1956–1959 og 1962–1963. Han var stortingsrepresentant 1945–1953, og formann i Oslo Høyre 1939–1970.

I november 1943 ble Stranger arrestert og plassert på enecelle på Bredtveit fengsel etter en eller annen form for motstand eller protest mot okkupasjonsmakta. Der ble han sittende til over jul det året.

Stranger var i en årrekke bosatt i det store våningshuset ved løkka Thorseng i Fagerheimgata 16 i Oslo, som hans svigerfar hadde kjøpt i 1904.

I 1987 kom boka Mitt hjertes Oslo. Dette må beskrives som en selvbiografisk vandring gjennom Oslos historie og kulturliv. Stranger tok for seg byens bygningshistorie, utvikling, kulturliv og andre temaer, alt sett gjennom egne øyne slik at beskrivelsene som oftest er relatert til hans personlige minner om det han omtaler. Stranger fortalte sin historie til Arne Christiansen, Philip Houm og Iens Ludvig Høst, og Sissel Lange-Nielsen var redaktør for boka.

Ettermæle

Rolf Stranger er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog over Stranger i Aftenposten 27. juni 1990 skrev Arne Christiansen blant annet:

I det offisielle liv kunne nok Stranger virke tilknappet - litt vel stiv også, syntes kanskje enkelte. Men i den private omgang var han uhyre enkel, likefrem, omsorgsfull, og kanskje det viktigste: Takknemmelig for selv en telefonsamtale.

Den østre del av Rådhusplassen i Oslo fikk i 1998 navnet Rolf Strangers plass.

Stranger er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Galleri

Kilder og referanser