Sjømilitære korps
Sjømilitære korps (SMK) var en befalsskole for Marinen for utdanning av såkalt bransjebefal, altså spesialister innen tekniske-, og andre bransjer som Marinen hadde bruk for. Også menige kunne få en teknisk utdannelse ved korpset.
Historie
Sjømilitære korps ble opprettet 1. september 1817 i Fredriksvern for å utdanne menige og befal til Marinen. Dette var gjennom en sammenslåing av et Kanon Compagnie og et Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750. Det nye korpset besto av et matros- og et artillerikompani som omfattet underoffiserer og menige av matros- og artilleribransjen.
Korpset ble overflyttet til Karljohansvern i Horten i 1851 etter at en del av korpset var overført noen år tidligere, og det utviklet seg til å bli en teknisk skole som utdannet underoffiserer. I årene 1875 til 1877 og 1887 til 1896 hørte også mine- og torpedopersonellet, den såkalte «Torpedoavdelingen» også under korpset. I 1896 ble dette personellet samlet i et eget «Minekorps» som fra 1900 ble innlemmet i Handverkskorpset. I 1933 ble dette slått sammen med Sjømilitære korps.
Under andre verdenskrig ble det fra 1942 bygget opp et nytt korps i Storbritannia under ledelse av kommandørkaptein Niels Bruun.
Utdannelsesløp
Fagutdannelse som en i dag kan få på videregående skole, kunne en tidligere ta ved Sjømilitære korps og avlegge sivilt fagbrev. Deler av utdannelsen ble gjennomført ved sivile skoler. Det var et stort antall ulike bransjer og linjer som var åpne for elevene, som artilleri, båtsmann, signal (optisk), maskin, elektro, sonar, radar, servo, torpedo, tele, radio, artillerimekanikk, intendantur, sanitet og musikk.
Opptakskrav
Korpset tok bare opp ugifte, norske statsborgere i alderen 17–22 år, bortsett fra Sanitetslinjen hvor aldersgrensen var 18–23 år.
Både skolens innhold og krav til oppdanning var tilpasset et annet skolesystem enn i dag. Den gang var bare 7-åring grunnskole obligatorisk, slik at opptakskravet var fullført og bestått folkeskoleeksamen, bortsett fra på Sanitetslinjen hvor en måtte ha realskoleeksamen eller eksamen fra 9-årige enhetsskolen da den kom, i de kommuner som hadde det.
Korpset tok opp nye elever to ganger i året, 1. april og 1. oktober, med forutgående en uke med opptaksprøver og åtte ukers rekruttskole ved korpset.
Bransjer/linjer
Grader
De to første årene ved korpset var elevene konstabler III klasse, i det tredje år var de konstabler II. kl., i det fjerde året var de konstabler I kl. og i det femte og sjette året var de kvartermesteraspiranter.
Etter fullført utdanning
Etter fullført grunnutdanning ble konstablene avgitt til Sjøforsvarets våpenskolesenter og verksteder for videregående bransje- og fagopplæring. Den videre utdanning vekslet mellom land- og sjøtjeneste kombinert med nyttetjeneste.
Den samlede utdannings- og vervingstid var seks år, og etter denne kunne elevene bli ansatt som såkalt bransjebefal som faste eller vernepliktige kvartermestere II kl. Ved gjeninnføringen av enhetsbefal i 1975, fikk disse opprykk til fenrik, løytnant eller kapteinløytnant, avhengig av tjenestetid, noen også som orlogskaptein.
Nedleggelse og videreføring
SMK ble nedlagt 1. januar 1985, og reorganisert som Befalsskolen for Marinen. Denne ble 28. juni 2002 slått sammen med Befalsskolen for Kystartilleriet til Befalsskolen for Sjøforsvaret. Denne flyttet fra Karljohansvern og til KNM Harald Haarfagre i Stavanger sommeren 2015.
Fra 2019 har befalsutdanningen for Sjøforsvaret gått inn i den felles befalskolen for hele Forsvaret i Forsvarets befalsskole på Sessvollmoen i Ullensaker som utdanner spesialistbefal også til Sjøforsvaret. Denne rekrutterer elever bare fra vervede spesialister med noen års tjeneste i Forsvaret.
Korpssjefer
Grad | Navn | Fra | Til | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
Kommandørkaptein | Steen Andersen Bille | 1817 | 1819 | |
Kommandørkaptein | O. C. Budde | 1819 | 1836 | tjenestefri 1825-1828 |
Capitaine | C. Rasch | 1825 | 1828 | fungerte for Budde |
Kommandørkaptein | Christian Lorentz Ferry | 1836 | 1841 | |
Capitaine | J. C. Smith | 1841 | 1842 | |
Kommandør | A. Willoch | 18442 | 1850 | |
Kommandørkaptein | Christian Ahle Bendz | 1850 | 1859 | |
Kommandørkaptein | H. Fries | 1859 | 1867 | |
Kommandør | Herman Roosen Smith | 1867 | 1871 | |
Kommandør | E. T. Rosenqvist | 1871 | 1883 | |
Kommandør | Henrik Jakob Müller | 1883 | 1886 | |
Kommandør | Johan Koren | 1886 | 1891 | Tidl. statsråd i Aprilministeriet |
Kommandør | H. B. Ravn | 1891 | 1893 | |
Kommandør | Christian Wilhelm Wisbech | 1893 | 1897 | |
Kommandør | N. Juel | 1897 | 1899 | |
Kommandør | W. Horn | 1899 | 1903 | |
Kommandørkaptein | Thoralf Rosenqvist | 1903 | 1910 | |
Kommandør | Gabriel Kielland | 1910 | 1933 | Permisjon 1914–1919 |
Kommandørkaptein | P. Rolfsen | 1914 | 1915 | fungerte for Kielland |
Kommandørkaptein | C. Erlandsen | 1915 | 1919 | fungerte for Kielland |
Kommandør | S. Oppegaard | 1933 | 1935 | |
Kommandørkaptein | R. von Krogh | 1935 | 1937 | |
Kommandør | S. E. Wigers | 1837 | 1940 | |
Kommandørkaptein | Niels Bruun | 1942 | 1946 | reorganiserte virksomheten i England |
Kommandør | Peter Morten Bredsdorff | 1946 | 1953 | |
Kommandør | P.Sandved | 1953 | 1961 | |
Kommandørkaptein | E. C. Breirem | 1961 | 1962 | midlertidig |
Kommandør | Fin Frodesen | 1962 | 1974 | |
Kommandør | Øivind Schau | 1975 | 1977 | |
Kommandør | Sven A. Hansen | 1978 | 1984 |
Nekrolog Niels Bruun
Kilder
- Olafsen, T.K. : Sjømilitære korps 1750-1950: en kronikk, Sjøforsvarets museum, Horten, 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sjømilitære korps (SMK), Forsvarsmuseet