Youngstorget
Youngstorget (Nytorvet fra 1852 til 1951) var lenge et kutorg, men fra 1850-årene ble «fjælebods-Trafiken» (det vil si gjøglerbodene) fra Christianiamarkedet flyttet hit, og aktiviteten økte. Her var det blant annet store julemarkeder på slutten av 1800-tallet.
Basarhallene under Møllergata på vestsiden av torget ble bygget i årene 1876–1877. Anlegget har 40 rom og arkiekt var Jacob Wilhelm Nordan. Disse skulle opprinnelig avlaste basarene ved Domkirken. Basarhallene på Youngstorget ble rehabilitert og satt i stand etter et langvarig forfall i årene 1995–1996 og inneholder nå forretninger og bevertningssteder.
I 1880 ble gasslykten Fiat Lux! oppsatt på Youngstorget.
Torget ble oppkalt i 1951 etter kjøpmann og stortingsmann Jørgen Young (1781-1837), som eide Youngsløkken - et område som opprinnelig besto av Ankerløkken og som etterhvert ble utvidet i flere retninger. Dette ble grunnlaget for det vi i dag kjenner som Youngstorget.
Arbeidernes feststue
På 1900-tallet var torget kanskje aller mest kjent som arbeiderbevegelsens festplass. Her har LO hatt sitt hovedarrangement med taler og tog hver 1. mai i over 100 år, og her har det blitt arrangert, og arrangeres fremdeles, torgmøter og demonstrasjoner. For eksempel ble fakkeltoget etter Benjamin-drapet i 2001 arrangert med utgangspunkt i Youngstorget. Mer enn 40 000 mennesker deltok den gangen.
Folketeaterbygningen på nedsiden av torget ble bygget i 1935 og huset byens opera og ballett fram til den nye operaen sto ferdig i Bjørvika. Bygget huser stadig Arbeiderpartiets hovedkontor. Folkets Hus ligger tett på torget, med adresse Youngs gate 11.
I dag
På 1990-tallet ble torget opprustet, blant annet med en kopi av den gamle fontenen. I forbindelse med opprustningen ble torget stengt for gjennomkjørsel, og gjenåpnet for torghandel.
Galleri
Kilder
- Holden, Finn 2007: Byløkker i Oslo, Andresen & Butenschøn
- Youngstorget i Oslo byleksikon
- Basarhallene i Oslo byleksikon