Linderud (gård i Oslo)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Lindeberg er en herregård som ligger i Trondheimsveien 319.
Linderud | |
---|---|
Hovedbygningen med deler av parken. Foto: Helge Høifødt (2008).
| |
Først nevnt: | Middelalderen |
Kommune: | Oslo |
Gnr.: | 88 |
Bnr: | 1 |
Type: | Matrikkelgård, herregård |
Adresse: | Trondheimsveien 319 |
Postnummer: | 0593 Oslo |
Historie
Gården var kirkegods i middelalderen og ble krongods etter reformasjonen. Den ble solgt til private i 1673, og fra 1697 da den ble overtatt av trelasthandler og rådmann Mogens Lauritzen (1646-1726) som startet utvikling av en godssamling med utgangspunkt i Linderud og samlet gårder i Groruddalen, og dette har siden vært eid av hans etterslekt.
I 1713 ble gården overtatt av hans sønn Erich Mogensøn (1687-1742), som oppførte blant annet den nåværende hovedbygningen på gården og anla hagen og trolig ble også lindealléen plantet i hans tid. Alleen blir omkring århundreskiftet omtalt som en snorrett hall av lindetrær, den prektigste, tetteste og mest velvoksne i landet.
Gården ble utviklet til et herresete av hans sønn Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn Haagen Mathiesen (1759–1842) som arvet gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han drev gården fram til han flyttet til København i 1819.
Linderud var på slutten av 1700-tallet hovedsete i et storgods som omfattet flere hundre tusen dekar skog, mange sager og ca. 350 gårder. Hovedsetet har fra 1894 vært Eidsvoll Verk, og den siste eneeier var statsråd Christian Pierre Mathiesen (1870-1953) som hadde gården fra 1893 til 1940. Da hans barn fikk overdratt gården i fellesskap, og ble Linderud Stiftelse opprettet i 1954 og denne driver anlegget i dag.
I 1771 hadde Linderud husmannsplassene Smedplassen, Linderudplassen, Mellemplassen og Bonebekken (Bonebechen).
Hovedbygningen
Hovedbygningen ligger i retning øst-vest og ligger på toppen av høydedraget over prydhagen. Bygningen med sidefløy i to til tre etasjer med et svært stort volum. Bygningen er oppført i utmurt bindingsverk, og ble påbygget i 1809 med sidefløyen og ombygget i 1840 da bygningen også fikk panel.
Etter restaurering i 1950-årene fikk fasaden et blandet preg av empirestil og barokk.
Hagen
Hagen ble anlagt av Mogens Lauritzen og videreutviklet hovedsakelig av Erich Mogensøn i årene 1730-1750, og er det best bevarte barokk-hageanlegget i Oslo. Parkanlegget er delt i fire uavhengige parter og er preget av store alleer. Best kjent er den store lindealléen i nord som er adkomsten til gården, og går fra Trondheimsveien og ned til gården. Den ble plantet i Mogensøns tid.
Hagens hovedparti er terassehagen foran hovedbygningen mot sør. Den har fire terrasser med samme bredde som bygningen og er anlagt symmetrisk. Nedenfor den fjerde terrassen er en rundt 70 m lang og smal speildam eller kanal.
Terrassehagen avgrenses mot øst av linde- og lønnetrær og en hasselhekk, og mot vest av en 120 meter lang hasseltunnel som kroner en mektig skrårampe. Parterrehagen på vestsiden av tunet var det første hageanlegget, men det er ikke kjent hvordan dette var utstyrt eller beplantet. Den ligger på en rettvinklet terrasse, skilt fra tunet av en støttemur. Den ligger nå som plen med et basseng i midten.
Øst for terrassehagen og sør for parterrehagen lå frukt- og nyttehagen.
I hagelitteraturen fra 1915 omtales hagen som «det interessanteste og bedst vedlikeholdte gamle haveanlæg i Kristianias omeng».
Hagen ble vernet etter plan- og bygningsloven 30. november 1961.
Idag
Jordveien for det meste utbygd i 1950-åra, hovedbygning og parkanlegg bevart.
Fredning
Hovedbygningen og parkankanlegget ble vedtaksfredet av Riksantikvaren i henhold til Bygningsfredningsloven 21. september 1960. Hovedbygningen rommer også kunst- og møbelsamlingen «De Mathiesenske Samlinger». Anlegget administeres av Museene i Akershus sammen med øvrige av eiendommer som har tilhørt Mathiesen på Eidsvoll Verk.
Anlegget er åpent for publikum.
Galleri
Alle bildene er fra Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen.
Eier 1713–1742: Erich Mogensøn (1687-1742).
Eier 1742–1802: Mogens Larsen Monsen (1727–1802).
Eier 1802-1819: Haagen Mathiesen (1759–1842).
Kilder
- Linderud i Store norske leksikon
- Linderud gård i Oslo byleksikon
- Linderud hos Museene i Akershus
- Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen av Steffens, Haagen Krog (Christiania, 1899) Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Linderud (gård i Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no