Lars Christensen (1884–1965)
Lars Christensen (født 6. april 1884 i Sandar i Vestfold, død 10. desember 1965 i New York) var hvalfangstreder og konsul for Danmark i Sandefjord. Han utrustet ni vitenskapelige ekspedisjoner til Antarktis og deltok selv på fire av dem.
![](/thumb.php?f=No-nb_digibok_2011071320001_0040_1.jpg&width=224)
Bakgrunn
Lars Christensen var sønn av skipsreder og verftseier Christen Christensen og Augusta Frederikke Christensen (1851–1988). Han ble i 1910 gift 1910 med Ingrid Dahl (født 10. oktober 1891, død 13. januar 1976), datter av skipsreder Thor Dahl og Alfhild Freng.
Han tok middelskoleeksamen i 1899 , og arbeidet deretter med kontorarbeid hos konsul og skipsreder Johan Bryde i Sandefjord, før han gikk på handelsskole i Tyskland, og hadde deretter kontorpraksis hos en skipsmegler i Newcastle, før han tok eksamen ved Kristiania handelsgymnasium i 1903.
Virke
Etter eksamen i Kristiania var han igjen i praksis hos skipsreder Peter Anton Hansen Grøn i to år, før han igjen fikk praksis på skipsmeglerkontorer i Tyskland og Storbritannia og gikk inn i farens virksomheter i Sandefjord i 1906. Faren hadde nettopp på den tiden vært med på å starte hvalfangsten i Antarktis.
Han begynte som skipsreder i Sandefjord i 1907, men i flere år kom han til å arbeide i og lede selskaper i kompaniskap med sin far og brødre, i tillegg til sin eget helt selvstendig virksomhet. Fra 1909 var han aktiv i norsk hvalfangst.
Fra 1920 i ledelsen for A/S Thor Dahl, flere andre hvalfangstselskaper og Framnæs Mek. Værksted. Dette var en ny fase i hans hvalfangstvirksomhet, da han overtok en betydelig del av forretningsvirksomheten etter sin far og svigerfar etter deres død, i henholdsvis 1923 og 1920. A/S Thor Dahl ble under hans ledelse et disponentselskap for en rekke selskaper, hvor blant de viktigste var A/S Bryde og Dahls Hvalfangerselskap, A/S Odd og A/S Ørnen. Denne grupperingen kom til å bli en av de mest betydningsfulle i internasjonal hvalfangst gjennom mer enn 30 år.
Han utrustet flere vitenskapelige ekspedisjoner, primært for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, bl.a. Norvegia-ekspedisjonene (1927-1931), hvor den første annekterte Bouvetøya for Norge 1. desember 1927, og den andre Peter I Øy 2. februar 1929 og Torshavn-ekspedisjonene (1931-1937). Han deltok selv i fire Antarktis-ekspedisjoner. I 1939 sto han bak den norske annekteringen av Dronning Maud Land. Det høyeste punktet på Peter I Øy på 1 640 moh. ble oppkalt etter ham: Lars Christensentoppen.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig var Christensen knyttet til den norske ambassade i Washington som finansråd, og han satt i rådet for Nortraship og var formann i Nortraships hvalfangstkomité.
Samfunnsbidrag
Han ytet flere store bidrag til kulturelle og humanitære formål, blant annet Olavskapellet, Hvalfangstmuseet og Hvalfangstmonumentet i Sandefjord og Sjøfartsmuseet på Bygdøy i Oslo. Mens han arbeidet i utlandet, særlig USA under og etter andre verdenskrig, var han opptatt av de norske sjømennenes beste og bekostet blant annet sjømannskirken i San Pedro utenfor Los Angeles i California, ferdigstilt i 1951.
Æresbevisninger
Han var dansk visekonsul i Sandefjord fra 1909 og ble konsul 1937.
Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1929 og kommandør med stjerne 1944. Han var også kommandør av Dannebrogsordenen, den svenske Vasaorden og den franske Æreslegionen. Han var æresmedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det norske Geografiske Selskap og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som også gav ham Gunnerusmedaljen i 1927.
Litteratur
Han skrev bl.a. Such is the Antarctic (1935) og Min siste ekspedisjon til Antarktis 1936–37 (1938).
Kilder
- Lars Christensen i Norsk biografisk leksikon
- Hoffstad, O.A.: Sandefjord: byens udvikling og nuværende standpunkt. Utg. Hanches bogtrykkeri og forlag. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lars Christensen på Norsk polarhistorie