Huldreheim
Huldreheim er en husmannsplass i tettstedet Solbergelva, Nedre Eiker kommune i Buskerud. Plassen er en av fire gamle boplasser beliggende øst for St. Hans-brua i Solbergelva.[1] Plassene lå under gårdene Solberg og Ulverud,[2] g.nr. 45 og 46. Nå er det kun ruiner tilbake, men den dag i dag er stedet vel verdt et besøk. Stedet ble ryddet av elever fra Solberg skole i Ryddeaksjonen 2007 i forbindelse med Norsk Kulturarvs tiltak Rydd et kulturminne.[3][4]
Restene etter boplassene ligger på ei stor grassbevokst lett skrånende slette like ved en trivelig bekk, omkranset av nå velvoksen skog. Tidligere var plassene eid av Solberg Spinderi, deretter ble de overtatt av Drammen kommune i forbindelse med oppkjøp av damanleggene Nerdammen og Mellomdammen lenger inne på skauen.[5] Disse dammene tjente først Solberg Spinderi som vannforsyning til bedriftens kraftverk, mens Drammen kommune benyttet dem som reservedrikkevannsreservoirer.
Huldreheim er en del av «Kulturminneløypa Sølvveien».
Bebodd til 1950-tallet
De nest siste beboerne på Huldreheim var Reidar og Henriette Olaussen med sønnene Rolf og Ove som bodde der til 1946. Denne familien flyttet til den øverste av plassene på dette området da Rolf bare var en guttunge. På de øvrige plassene var det da bare ruiner igjen. Rolf forteller at livet på Huldreheim var fritt og godt, det var friskt vann i bekken og de hadde geiter og en kjøkkenhage hvor det ble dyrket jordbær. På nedsiden av huset var det åker hvor det ble dyrket poteter og grønnsaker, blant annet kål. Skaukrullen på bortsiden, hvor det var hogd, ble raket, og der satt de og koste seg ved bord og benker om sommeren.
Arbeid, leik og idrett
Faren, Reidar Olaussen, arbeidet først på Krokstad Cellulose[6], seinere på Killingrud teglverk[7] og Solberg Spinderi.
Rolf Olaussen begynte å arbeide på Pelsen i Mjøndalen som fjortenåring i 1943, og da gikk eller syklet han den lange og til dels svært bratte veien mellom hjemmet og arbeidsplassen. Ellers drev guttene med leik og idrett, og Rolf husker godt de hoppet i AIL-bakken - Arbeidernes Idrettslags bakke - som ikke lå langt unna.[8] Denne bakken ble også kalt Tjurueldbakken fordi det atter alt å dømme ble drevet tjærebrenning der i tidligere tider. Guttene drev også med småviltjakt, noe som Rolf fremdeles tar del i. Harald Karlsen Sorteberglien overtok Huldreheim etter Olaussen, som aller siste beboer.
Kunstmaler frk. Sophie Olsen
På samme plassen bodde Kristiania-bohemen og kunstmaler frøken Sophie Olsen hver sommer fra 1880-åra til 1925, i Hjalmar Jansens da ledige stue. Jansen, som var formann på Åserud teglverk i Solbergelva,[9] hadde uteovn bak huset sitt på Huldreheim hvor han bakte brød for salg i bygda. Rester av ovnen kan sees den dag i dag, bak ruinene av huset og den store bjørka mot skråningen. Det var for øvrig frk. Olsen som ga plassen navnet Huldreheim, og selv så hun også ut som ei hulder når hun vandret omkring i skogen med sitt lange utslåtte hår… Hun var født i 1842 i Kristiania, kom fra en rik familie, levde av sin livrente og møblerte huset med antikviteter - blant annet et stort praktfullt dragebord. Og ved enden av dette bordet sto et høysete, som var det ene av bare to eksemplarer i hele Norge. Klesdrakten hennes var original, og om formiddagen satt hun ved staffeliet og malte, modellerte eller laget skulpturer. Kveldsstundene ble gjerne benyttet til pianospill.
Ennå mens familien Olaussen bodde på Huldreheim, hang det en kulltegning laget av frk. Olsen på låven, i overgangen mellom skjulet og selve låven. Denne tegningen ble antagelig borte i forbindelse med rivingen av stedet.
Fester med dikteren Herman Wildenvey
På Huldreheim holdt frk. Olsen St. Hans-fest og Fullmånefest, og hyppig gjest blant kunstnere og bohemer fra Kristiania var også den dengang unge dikteren Herman Wildenvey fra i Mjøndalen.[10][11]
De andre plassene
Innhust og uthuset på plassen ble senere benyttet til husbygging av Frank Gunnerud, og står i dag som «kjernen» i et hus vest for Solbergbanen i Solbergelva. Øverst på dette stedet i skogen lå altså Huldreheim, og lenger nede, i Bråtan, bodde lappeskomaker Martin Eriksen med sin kone Helle og barna Martine, Erik, Ole og Berthe Marie, kalt Maja. Maja var verdens tålmodigste menneske, men tålte ikke å bli kalt Berthe! Barnebarnet Nilsine, som i voksen alder arbeidet som sydame i Solbergelva, vokste også opp her fordi moren døde bare 2 - 3 uker etter Nilsines fødsel i 1902.
Bråtan ble revet i 1922. Nedenfor Bråtan holdt Martin Bråten Mølla til, også han skomaker samt sadelmaker. På Nilseplassen, som var den nederste av plassene og lå helt nede ved Solbergbekken, bodde Erik Nilsen og hustru Marte Mikkelsdatter i sin tid, far til Martin Eriksen i Bråtan. Erik Nilsen bygde antagelig her i 1832 og overdro huset til Fattigvesenet noen år før sin død, mot å få bo på plassen ut sin levetid. Ruinene etter huset her er også synlige i krattskogen den dag i dag. Her var også danseplass. Og på en av plassene bodde visstnok Iver Skrulle i ei flygelkasse, som han utvida til å bli ei lita rødmalt stue…
Kilder
Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettsida til Eiker Arkiv basert på intervjuer av Rolf Olaussen og Per Ringnes samt artikkelen Med huldra på fullmånefest i Solbergåsen i avisa Fremtiden av Bengt-Arne Røine.
Referanser
Huldreheim inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |