Forside:Bodø kommune

Mal:Forside Salten

Mal:Portal underside

Eksterne ressurser
Kategorier for Bodø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Smakebiter fra artikler
Håkonshallen, ukjent år.
Foto: Amundsens Papirforretning.
Håkonshallen i Bergen er middelaldersk steinhall, og er en del av Bergenhus festning. Den ble reist i 1250-årene under kong Håkon Håkonssons regjeringstid, og fungerer i dag både som museum og som festhall for blant annet offisielle arrangementer og konserter. Håkonshallen ble påbegynt i 1247, og sto ferdig til bryllupet til kong Håkons sønn Magnus 11. september 1261. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på 1200-tallet. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom. Håkonshallen er en stor steinbygning i tre etasjer med grunnflate på 37 ganger 16,4 meter. Steinene i veggene er lokal bruddstein, mens det er brukt kleberstein i hjørnene og i portal- og vindusinnfatningene. Gotiske steinhaller i England har sannsynligvis vært forbilder. Hvem som utførte byggearbeidene er ukjent, men ett sted er det hogd inn et merke i veggen, og dette merket er også funnet i veggen i Nidarosdomen. Det kan tyde på at én og samme byggmester har vært involvert begge steder.   Les mer…


Buskerud skolehjem, ca 1921
Foto: Ukjent fotograf

Buskerud skolehjemSanssouci, Skotselv i Øvre Eiker kommune var en del av det norske skolehjemssystemet som vokste fram på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Institusjonen skiftet navn flere ganger: Buskerud skolehjem (1919-1951), Buskerud skole (Skotselv) (1951-1965), Buskerud off. skole (1965-1970), Hassel skole (1970-1992). I dagligtalen i Skotselv var det nok «skolehjemmet» som festet seg og som ble brukt i alle år.

Skolehjemmet tok imot gutter som myndighetene mente trengte oppfølging utover det den vanlige skolen kunne gi. Mange av barna hadde vanskelige hjemforhold, problemer på skolen eller var plassert der av vergeråd og senere barnevernsmyndigheter.   Les mer…
Fra venstre Inge Ullestad, Bjørn Hagen, Sverre Kvam og Alf Carlsen

The High Sneeker Group var et rockeband fra Madla. En guttegjeng fra Slåtthaug- og Golfbaneområdet slo seg sammen for å utvikle og dyrke sine musikktalent. Resultatet ble The High Sneaker Group.[1]

Gruppa besto av: Inge «Bolten» Ullestad – rytmegitar/vokal, Sverre «Villa» Kvam – sologitar/vokal, Alf «Calle» Carlsen – bassgitar/vokal og Bjørn Hagen - trommer. Som alle beatgrupper i distriktet var det datidens moderne rockemusikk de prøvde å formidle gjennom musikken sin. Det var spesielt melodiene til The Beatles, The Loving Spoonful, The Searchers og Peter and Gordon som The High Sneaker Group øvde inn i sitt repertoar.   Les mer…
Annonse for leksikonet i tidsskriftet Mot dag, 1935.

Arbeidernes leksikon er et allmennleksikon i seks bind, utgitt i perioden 19321936. Det hadde, som første leksikon i Norge, arbeiderklassen som målgruppe. Initiativet kom fra Arbeidermagasinet, stiftet i 1927 som «et underholdningsblad for det arbeidende folket». Otto Luihn var bladets første redaktør og var en sterk pådriver for leksikonarbeidet.

Jakob Friis ble først engasjert som hovedredaktør for leksikonet, med Viggo Hansteen som redaksjonsmedlem og økonom Dagfin Juel som redaksjonssekretær. Ettersom Arbeiderpartiet boikottet arbeidet til Friis var det i praksis kretsen rundt den revolusjonære organisasjonen Mot Dag, ledet av Erling Falk og Trond Hegna, som i vesentlig grad fullførte leksikonarbeidet og de senere bindene (3-6).   Les mer…
Jakob Friis fotografert ca 1930
Jakob Friis var en fremtredende politiker på venstre fløy av arbeiderbevegelsen. Etter krigen representerte han Vest-Agder på Stortinget i to perioder. Foto: Oslo museum.
Jakob Johan Sigfrid Friis (født 27. april 1883 på Røros, død 12. desember 1956 i Kristiansand) var en journalist, historiker og fremtredende politiker i den norske arbeiderbevegelsen. Han representerte ArbeiderpartietStortinget i perioden 1945-49 og 1950-53. Ved siden av sitt politiske liv var han historiker og arkivar, med en lang karriere i Riksarkivet.   Les mer…
  1. Madla i forandring 2022