Christian Hersleb Horneman
Christian Hersleb Horneman (født 10. desember 1781 i Trondheim, død 22. juni 1860 samme sted) var jurist og politiker. I 1814 ble han valgt som representant fra Kragerø til Riksforsamlinga på Eidsvoll, og han var senere stortingsrepresentant i flere perioder.
Han var sønn av justisråd og godseier Henrik Horneman (1738–1807) og Abel Margrethe Hersleb (1747–1813). I 1798 ble han student. I 1801 ble han uteksaminert med graden cand.jur. og begynte som konstituert auditør ved Kongens regiment i Helsingør og ved Kronborg festning. Han ble så i 1804 auditør i Holstein ved 2’de Jyske infanteriregiment.
I oktober 1810 gifta han seg i København med sin kusine Fredrikke Horneman. Paret fikk ni barn, og har stor etterslekt. Samme år flytta de til Kragerø, der Christian Horneman ble byfogd, byskriver, veier, måler og vraker.
Ved valget til Riksforsamlinga i 1814 ble Horneman valgt som representant for Kragerø. Han ble av Jacob Aall omtalt som tilhørende unionspartiet, noe Horneman i et brev til sønnen datert juli 1846 beklager seg over. Ved alle de viktige avstemningene stemte Horneman med selvstendighetspartiet. En av de få gangene han tok ordet var det for å støtte et forslag om at den norske adelen skulle få dø ut, altså at titler ikke skulle gis videre når en adelsmann døde. Dette ble vedtatt som lov i 1821. Horneman foreslo også et tillegg som skulle erklære eiendomsretten hellig, og at det tredelte maktfordelingsprinsippet ikke skulle kunne endres uten samtykke fra både konge og folk.
Fra 1815 til 1854 var Horneman assessor ved stiftsoverretten i Trondheim. Før han fikk denne utnevnelsen hadde han fått et tilbud fra Christian Frederik om bli dommer ved den norske Høyesterett, noe han avslo. I 1816 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, hvor han var preses i perioden 1833 til 1838. Han satt også i representantskapet for Norges Bank fra 1816 til 1822, deler av perioden som formann, og så i riksbankens direksjon fram til 1848. Politisk var han engasjert lokalt som formannskapsmedlem i Trondheim, og som stortingsrepresentant for Trondheim i 1824, 1827, 1828, 1830, 1836 og 1839. I 1845 ble han også valgt inn på Stortinget, men han måtte da be seg fritatt på grunn av sykdom. Han var i sin første periode sekretær i konstitusjonskomiteen, som behandla Karl III Johans forslag til endring av Grunnloven. Horneman var motstander av kongens absolutte veto, og en forsvarer av loven om norske adel fra 1821. Gjennom flere av sine perioder på Stortinget var han aktiv i grunnlovsarbeid. Han var en ivrig forsvarer av Grunnloven, men var også innstilt på å endre den dersom det var behov for det.
Horneman ble i 1835 utnevnt til ridder av Nordstjärneorden.
Horneman død i Trondheim i 1860, og ble ble gravlagt på kirkegården ved Nidarosdomen. Han etterlot seg ved sin død en boksamling på omkring 10 000 bind. Den ble testamentert bort til Universitetsbiblioteket i Christiania og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, slik at først biblioteket og så selskapet kunne velge ut det de ville ha.
Kilder
- Chrsitian Hersleb Horneman på Eidsvollsmennenes etterkommere
- Christian Horneman på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Sprauten, Knut: Christian Hersleb Horneman i Norsk biografisk leksikon
- Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med hans biografi, slekt, underskrift, fotografi og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814.