Domstol

En domstol er en offentlig institusjon som har myndighet til å treffe avgjørelser i rettssaker. Domstolene regnes som den tredje statsmakt, og skal utøve sin myndighet som den dømmende makt uten innblanding fra regjering (den utøvende makt) eller nasjonalforsamling (den lovgivende og bevilgende makt). Gjennom tida har domstolene vært organisert på en rekke forskjellige måter. I utgangspunktet var utøvende, lovgivende og dømmende makt samla hos kongen på nasjonalt plan og hos stormenn/høvdinger på lokalt plan. Etter hvert som domstolene ble mer uavhengige organer oppsto et stort antall forskjellige institusjoner med ulike kompetanseområder. I senere år har antallet forskjellige typer domstoler gått kraftig ned.

Alminnelige domstoler

En skiller mellom alminnelige domstoler og særdomstoler. De alminnelige domstolene er siden 2008:

• Tingrettene.
• Lagmannsrettene.
• Høyesterett.

De alminnelige domstolene samt jordskifterettene, administreres av Den sentrale domstoladministrasjonen i Trondheim.

Tidligere ble Høyesteretts kjæremålsutvalg (nå ankeutvalg) regna som egen domstol; den er nå integrert i Høyesterett. Forliksrådene ble også regna som domstoler, men er nå organisert som særorgan utafor dosmtolsystemet.

Tingrett ble i 2003 felles navn på alle alminnelige domstoler i første instans; tidligere hadde de vært dels byretter og dels herredsretter. På samme tid avskaffa man særbetegnelser for disse domstolene når de behandla visse typer saker, som forhørsrett, skifterett, namsrett, skjønnsrett og vergemålsrett.

Før 1667 var herredagen høyeste rettsinstans i Norge. Den ble erstatta av Overhoffretten, som var i funksjon til 1797. Normalt var den høyeste instans, men enkelte saker kunne ankes til Højesteret i Danmark. I 1797 ble det oppretta fire stiftsoverretter, med Højesterett som ankeinstans. I 1815 ble så norsk Høyesterett ny høyeste instans.

Særdomstoler

• Riksretten: Nedsettes av Stortinget (til 2007 av Odelstinget) for å behandle saker mot medlemmer av regjeringa eller stortingsrepresentanter som er mistenkt for å ha brutt sine konstitusjonelle plikter.
• Arbeidsretten: Er underlagt Arbeids- og sosialdepartementet, og avgjør saker etter arbeidstvistloven og tjenestetvistloven, i hovedsak saker omkring brudd på tariffavtaler. Normalt ingen ankemulighet.
• Jordskifterettene: Avgjør saker etter jordskifteloven. Lagmannsretten er ankeinstans, og den settes i slike saker med jordskiftelagdommere, som har spesiell kompetanse på området. Til 2013 hadde man også jordskifteoverretten som ankeinstans. Det er 34 jordskifteretter, som hver har ansvar for et jordskiftesokn.
• Konsulrett: Tar opp bevis i utlandet, der den fremmede statens lover tillater det, med samme myndighet som norske domstoler.
• Overordentlige domstoler kan nedsettes av Kongen i statsråd etter §29 i domstolloven. Kravet er at partene samtykker til dette, og at det ikke gjelder strafferettssaker.

Trygderetten har et navn som tyder på at det er en domstol, men er egentlig et forvaltningsorgan uten dømmende myndighet.

Internasjonale domstoler

Norge forholder seg til flere internasjonale domstoler:

• EU-domstolen.
• EFTA-domstolen.
• Den europeiske menneskerettighetsdomstol.
• Haag-domstolens internasjonale domstol.
• Internasjonal domstol for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia.
• Internasjonal domstol for forbrytelser i Rwanda.
• Den internasjonale straffedomstol (ICC).

Eldre domstoler

Som nevnt har det eksistert et betydelig antall særdomstoler gjennom tida. Vi setter dem her opp alfabetisk.

• Bergamtet/Overbergamtsrettene: Domstoler for bergverkssaker. Gradvis avskaffa tidllig på 1800-tallet, og helt avskaffa i 1830.
• Borgervæpningskrigsrett: Domstol i militære straffesaker mot medlemmer av borgervæpninga. Aktive på 1700-tallet.
• Brannrett: Oppretta i 1767 for å dømme i saker vedrørende brannvesenet. Avskaffa i 1866.
• Herredagen: Høyeste instans fram til 1667.
• Husleieretten: Særdomstol for husleiesaker i Oslo, nedlagt i 1988. Sakene behandles siden av tingretten.
• Kammerretten: Identisk med Rentekammeret; domstol i første og siste instans i saker angående kongens tilgodehavender og i oppebørselsaker.
• Krigsretten: Før 1900 var krigsretten ordinær domstol for militære straffesaker. Fra 1900 var den første instans i slike saker kun i krigstid, og i 1994 ble ordninga med egne militære domstoler oppheva. Sakene behandles etter dette som ordinære straffesaker i de alminnelige domstolene.
• Overadmiralitetsretten: Dømte i andre instans i priserettssaker i periodene 1808–1811 og 1813–1815.
• Overhoffretten: Høyeste instans fra 1667 til 1797, med noen muligheter for anke til dansk Højesteret.
• Overkriminalretten: Oppretta i 1807 som høyeste instans i straffesaker, pga. vanskelig kommunikasjon med København i krigsåra. Erstatta av Høyesterett i 1815, ferdig med alle innkomne saker i 1817.
• Politirett: Domstol i saker som berørte politiet, og kontrollorgan for politiet. Oppretta i stiftsbyene på 1700-tallet, og avskaffa i 1887.
• Politiets særdomstol: Eksisterte ad hoc 1943-1944 for å skaffe juridisk legitimitet til de dødsstraffer som ble avsagt mot nordmenn under krigen. Fra 11. mai 1944 et fast organ med navnet Politiets alminnelige særdomstol.
• Priseretten: Oppretta i stiftsbyene i 1807 på grunn av kaperfarten. Avskaffa i 1814.
• Rådstueretten/Magistraten: Til 1662 ordinær underrett i byene, deretter andre instans. Gradvis avskaffa i løpet av 1700-tallet, og fullstendig avskaffa i 1797.
• SS- und Polizeigericht IX: Tysk særdomstol under okkupasjonen 1940–1945. Fikk også avleggere i Vadsø og Trondheim.
• Standrett: Militær særdomstol i krigstid for behandling av saker uten forutgående prosess. I praksis avskaffa, men teoretisk mulig, i den militære straffelov av 1900. Helt avskaffa i 1987. Tysk standrett ble brukt under okkupasjonen 1940–1945.
• Stiftsoverrettene: Høyere domstol fra 1797, med ankemulighet til dansk Højesteret, fra 1815 til norsk Høyesterett. Utfasa mellom slutten av 1800-tallet og 1930-åra. Fra 1890 kalt overrettter.
• Utskiftningsretten: Avgjorde i utskiftningssaker, erstatta av jordskifterettene.

Litteratur og kilder

• Se også artikler på Lokalhistoriewiki om de enkelte domstoler.
• Domstol i Store norske leksikon.
• Domstolloven, Lovdata.