Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)
Sagli | |
---|---|
Småbruket Sagli i forgrunnen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1957).
| |
Alt. navn: | Skansgårdsagen, Sagpladsen |
Rydda: | Omkring 1750 |
Utskilt: | 1947 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 6 |
Bnr: | 11 |
Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Småbruket Sagli var opprinnelig en husmannsplass med navn Skansgårdsagen og ble ryddet omkring 1750. Plassen lå, som det framgår av navnet, under Skansgården i tidligere Vinger kommune.
På 1800-tallet var det to plasser ved Skansgårdsagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmesteren som kunne flytte temmelig ofte. Derfor ble det også stadig bytte av brukere på plassen.
Anders Nilsen født i 1727 fra Berger vestre i Brandval var den første vi vet om her. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter født i 1722 fra Stensbøl i Brandval og deretter i 1757 med Berthe Gulbrandsdatter. Anders og Berthe fikk sju barn her på husmannsplassen fram til 1773.
Etter Anders Nilsen var det flere brukere av Skansgårdssagen, men ingen ble her i lengre tid inntil Urian Olsen og hans familie kom hit etter århundreskiftet. Urian var født i 1760 på Tomt i Grue, og ved dåpen i Grue kirke ble navnet Ørjan skrevet inn i kirkeboka. I 1790 hadde Urian giftet seg med Berte Kjeldsdatter født i 1763 fra Hårstad i Grue. Familien bodde på Rudberg i Eidskog ved folketellingen 1801. Der var Urian var sysselsatt som ”Bonde, gaardbeboer og smed”. Ekteparet hadde da barna Kari 7 år, Ole 5 år, Kjeld 1 år. I 1804 fikk de datteren Ulrika og i 1808 sønnen Anders som døde året etter. Anders var den eneste av barna som var født Skansgårdsagen. Urian døde i 1815.
Den eldste av sønnene, Ole Uriansen født i 1797, overtok etter foreldrene. Han var gift med Olea Bergersdatter født i 1798 fra Nygaard og fikk i 1819 sønnen Bernt som døde samme år, og i 1822 en sønn oppkalt etter den avdøde broren. Ole og Olea flyttet sener til Smedteppa under Grinder i Grue hvor de fikk datteren Ulrikke i 1826.
Etter Ole og Olea ble det to plasser ved Skansgårdssagen, og vi finner husmann og sagarbeider Ole Olsson (1826 – 1895) på den ene. Både han og kona Stina Andersdotter (1827 – 1893) var fra Eda i Värmland, Sverige og fikk barna: Kaisa født i 1853 og som døde på Skangårdsagen i 1857, August i 1855, Kaisa i 1858, Oline i 1862, Ole i 1864, Mathilde i 1866 og Stina Julie i 1870.
På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 kyr, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel 1 tønne såkorn og 2 tønner poteter i begge tellingsårene.
Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter og hadde fem barn. Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816 – 1894) og Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) hit omkring 1860 fra Strøm i Sør-Odal, og deres familier har siden vært på Sagli. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født i 1849 og Eli i 1852.
Som husmann med jord kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorn, 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.
Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli (1852 – 1918) og ektemannen Syver Halvorsen (1863 – 1955) fra Frauviken overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn, Gunda Kaspara født i 1886, Helga Gurine i 1888, Simen Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.
Ved folketellingen i 1920 er Syver enkemann og "Skogs- og jordarbeider på plassen som husmann". Sammen med han bor to yngste barna, datteren Anna og sønnen Simen.
Den yngste av de to Anna Marie Syversdatter Sagen (1894 – 1969) giftet seg i 1921 med Einar Edvardsen (1895 – 1959) fra Mellem nordre ble nye brukere her på Skansgårdsagen. De giftet seg i 1921 og fikk barna Elin i 1922, Liv i 1923, Reidun i 1928, Jonas i 1929, Rolf i 1931, Haldis i 1936 og Sverre i 1938.
Einar Edvardsen kjøpte eiendommen i 1947. Plassen fikk matrikkelnavnet Sagli, et navn som senere ble brukt som familienavn av Anna, Einar og de sju barna.
11 | Sagli | 1 mark 10 øre | Einar Engebråten |
Våningshuset på den ene av de to plassene på Skansgårdsagen tjente også som sagarbeiderbolig. Etter 1895 ble denne solgt for nedrivning til garver Melland på Kongsvinger og gjenreist i Brugata. Ola Melland (1909 – 2007) har fortalt at i tømmerstokken over døra på baksida er det hogget inn at huset har stått ved Smestadjennet som arbeiderbolig. Det korrekte er Mellomtjennet.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 143. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumentet "Skansgårdsagens arbeiderbolig" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Gravminner i Norge, DIS
- Urian Olsen, Rudberg i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
Folketelling 1865:
- Ole Olsen, Pladsen Skansgaardsaugen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gunder Jørgensen, Pladsen Skansgaardsaugen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
Folketelling 1875:
- Ole Olsen, Pladsen Skansgaardsagen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gunder Jørgensen, Pladsen Skansgaardsagen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
Folketelling 1891:
- Ole Olsen, Skandsgaardssagen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Gunder Jørgensen, Skandsgaardssagen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
Senere tellinger:
- Syver Halvorsen, Skandsgaardssagen i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Syver Halvorsen, Sagen (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Syver Halvorsen Skansgårsagen, Skansegaardssagen i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
Annet: