Oslo Trygdekasse
Oslo Trygdekasse ble opprettet som opprettet som Kristiania Kredssykekasse i 1911. Dette var en offentlig, kommunal sykeforsikringsordning i Norge. Med hjemmel i sykeforsikringsloven av 1909 ble det fra 1911 opprettet én eller flere slike kretssykekasser i kommunene, den første i Bergen. Kretssykekassene stod under tilsyn av Rikstrygdeverket. Virksomheten eksisterte fram til 2006 da Trugdeetaten gikk inn i NAV.
Virksomheten
Virksomheten i Oslo endret navn til Oslo Trygdekasse i 1930 som følge av syketrygdloven av 1930, i likhet med de andre kretssykekassene. Da var ordningene slik at enhver mottaker over 15 år som hadde en lønn under en viss grense, var trygdepliktig. Da hadde man også til en viss grad også adgang til frivillig innmeldelse i Trygdekassen. Trygdekassen ga med visse begrensninger, både legehjelp, sykehusopphold og dekning begravelseskostnader.
Forsikringspremien som arbeidsgiver, lønnsmottaker og de frivillige medlemmene betalte hadde i løpet av eksistensen av orgningen forskjellige regler i henhold til gjeldende lov med senere endringer.
Folketrygdloven av 1966 avløste de kommunale trygdekassene med statlige trygdekontorer med felles økonomiforvaltning og vrksomheten endret da navn til Oslo trygdekontor.
Trygdekontorene var underlagt den statlige Trygdeetaten. I 2006 ble denne slått sammen med Arbeidsmarkedsetaten til Arbeids- og velferdsetaten, den statlige delen av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).
Bygningene
Stortingsgata 6
Kristiania Kredssykekasse ble startet opp i 1911 i Stortingsgata 6, en eldre bygning fra rundt 1855 som tidligere hadde hatt adresse Drammensveien 6. Gården var tegnet av arkitekt Johan Fredrich Lühr, oppført av murmester Johansen i senklassisistisk stil. I 1877 ble bygningen bygget på, og i 1895 ble den slått samme med nabobygningen mot Prestegata til én eiendom.
Tordenskiolds gate 12
I forbindelse med oppføringen av Oslo rådhus, ble også gateløp og utstrekningen av plassen mot bryggene og fjorden, den tidligere Tordenskiolds plass, endret. Dette medførte at det ble ledige tomter med adressene Hieronymus Heyerdahls gate (navnsatt i 1934, nr. 1 oppført i 1936) og Tordenskiolds gate 12 (oppført i 1937) til bebyggelse øst for det nye rådhuset. Også disse dannet sammen med rådhuset fronten mot fjorden og bryggene, og det ble bestemt at disse bygningene skulle plasseres og være i volum, fasadeutforming og materiale tilpasset det nye rådhuset. Disse bygningene gi rådhuset en dominerende og den sterkeste visuelle posisjonen i de nye kvartalene.
Bygningenes eksteriører og fasader er derfor i rød tegl med innslag av naturstein, og bruken av edeltre preger detaljering som vinduer og dører. Teglsteinen har håndbanket fasadestein fra Hovin teglverk av stort format. Bygningene er fra brytningstiden imellom nyklassisismen og funksjonalismen og Tordenskiolds gate 12 kan karakteriseres som forseggjort funksjonalisme med innslag av art deco, arkitekt for denne bygningen er F.S. Platou.
Interiørene er utført med høy estetisk kvalitet, der spesielt den glassoverbygde lysgården og de 15 søylene i den gamle ekspedisjonshallen i andre etasje og den store pilz-søylen i en karakteristisk soppform, i foajéen i første etasje markerer seg. Disse ble dekorert av Aage Storstein en av Norges viktigste senkubister. Dette var Storsteins første monumentale utsmykning, og søylene er utsmykket med scacliola-puss (marmorimitasjon av pulverisert gips, sand og lim, tilsatt steinfragmenter og farget leire. Storstein fikk deretter i oppdrag å dekorere Vestre galleri i det nye rådhuset.
Da bygningen var nyoppført, hadde den hovedinngang fra øst hvor det i første etasje var en stor inngangshall i marmor, med et bredt trappeløp opp til trygdekassens ekspedisjonshall i andre etasje. Deler av denne ekspedisjonshallen strakk seg opprinnelig over to etasjer med belysning blant annet gjennom et glasstak mellom hallen og en lysgård. I butikklokalene i første etasje var det apotek, vinmonopol og glassmester (G.A. Larsen).
Bygningen har gjennomgått flere større ombygginger, i 1993 ble hovedinngangen flyttet til sørsiden av bygget, og det opprinnelige inngangspartiet ble bygget om. Inngangshallen ble brukt som lager, Trappen ble fjernet og inngangen murt igjen, og arealet ute som var under tak ble brukt til sykkelparkering.
Da bygningen ble tømt, gikk igjennom en omfattende rehbilitering som var ferdigstilt i 2023, og mye ble tilbakestilt. Advokatfirmaet Schjødt leier alt kontorareale, mens en helseklinikk og et serveringssted er blant leietakerne i de tidligere butikkarealene.
Bygningen er vernet etter PLan- og bygningsloven.
Galleri
Fra inngangshallen, med den store pilz-søylen og trappen opp til ekspedisjonen.Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum (1950).
Fra ekspedisjonsallen i andre etasje, med trappen fra inngangen til høyre for midten av bildet.Foto: Einar Sakariassen/Oslo Museum (1955).
Fra ekspedisjonsallen i andre etasje, med trappen fra inngangen til høyre.Foto: Wilhelm Råger/Oslo Museum (1952).
Kilder og litteratur
- Oslo Trygdekasse, Oslo byleksikon
- Mykland, Liv og Masdalen, Kjell-Olav. Administrasjonshistorie og arkivkunnskap : kommunene, ss. 157-159, 163. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Båret inn i en ny tid av 16 dekorerte søyler, Riksantikvaren,
- Oslo Trygdekasse på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no