Tyge Nielssøn
Tyge Nielssøn (født omkr. 1610, død 1687) var Norges første boktrykker. Dette ble en kort karriere, men det er sterke argumenter for at han var identisk med Tyge Nielssøn Castberg, sorenskriver og stamfar til slekta Castberg. Det har ikke vært mulig å finne det endelige beviset for at de to var en og samme person, men i denne artikkelen vil vi ta for oss de to separate livsberetningene, og se på årsakene til at det er grunn til å tro at det handler om én person. Med andre ord, dette vil være en biografi om en eller to personer, med sannsynlighetsovervekt for at det dreier seg om ett individ.
Boktrykkeren
Boktrykkeren ble født omkring 1610, trolig ved Kallø på Jylland. Olav Myre forestiller seg at Tyge Nielssøn gikk i lære hos boktrykker Henrik Waldkirch (d. 1629) i København.[1] Det er imidlertid ikke funnet bevis for dette i kilder. I 1634 fikk han kongelig privilegiebrev så han kunne starte eget trykkeri, men det eldste kjente trykk fra hans presse er fra 1631. Hans trykkeri ble aldri noen stor suksess, til tross for at han fikk trykkerioppdrag fra kjente og velstående menn og kvinner som Niels Mikkelsøn Aalborg, Holger Rosenkrantz, Hans Wandal og Ellen Marsvin. Kansleren i Norge, Jens Bjelke, benyttet også Tyge Nielssøns presse til å trykke to bøker for seg i København i 1633 og 1634. Imidlertid var en del oppdragsgivere ikke fornøyd med Nielssøns tjenester. Mot slutten av sitt Københavnopphold besto hans produksjon av ettertrykk av folkelige skrifter, i «tarveligst mulig utstyr». [2]
I Norge satt sognepresten i Romedal, Christen Steffenssøn Bang (d. 1678), på et manuskript han hadde forfattet og som han ønsket å få trykt. Det kan være gjennom sitt bekjentskap med Jens Bjelke at Bang ble gjort oppmerksom på boktrykker Tyge Nielssøn i København. [3] Bang gjorde en avtale med Nielssøn som gikk ut på at han skulle flytte fra København og sette opp trykkeriet sitt i Christiania slik at han kunne trykke Bangs manuskript. Tittelen nevnes ikke i kildene, men trolig dreier det seg om Bangs katekismeforklaring Postilla Catechetica. Ved å etablere et trykkeri i Christiania, kunne Bang lettere overvære trykkingen av den planlagte bok uten å reise den lange veien ned til København. Det hadde han gjort tidligere mens han var sogneprest i Romedal; I 1640 fikk han utgitt andaktsboken Solens oc Wgens Circkel i København i kompaniskap med bokhandler Jørgen Holst og trykt av Henrik Kruse. Det kan være dårlige erfaringer med dette som gjorde at han nå ønsket en kortere reisevei til trykkeriet. Det er imidlertid en vanlig oppfatning at det nærmest var Bang alene, som privatperson, som sørget for at Nielssøn brøt opp fra København for å etablere sitt trykkeri i Christiania. Det er særlig Melhus[4], Myre[5], Øverland[6] og Amundsen[7] som står for et slikt syn. Ernst Bjerke setter imidlertid etableringen av Nielssøns trykkeri inn i en bredere kontekst. Det var den sentrale (stattholder) og den lokale (domkapitlet) myndighet som la forholdene til rette for å opprette og drifte et trykkeri i byen. Bang hadde nære kontakter til skolemiljøet, og han må ha hatt domkapitlet i ryggen da han inviterte Tyge Nielssøn til Christiania. Etablering av gymnaset i byen i 1636 var en direkte foranledning til at det ble gitt et boktrykkerprivilegium til Christiania, ikke at Bang personlig ønsket et trykkeri i byen for å trykke bøker for seg.[8]
I de skriftlige kildene begynner historien om Tyge Nielssøns inntreden på bokmarkedet i Christiania tidlig i 1643. I februar søker han stattholderen, Hannibal Sehested, om å få trykke almanakker etter Christianias polhøyde, samt skolebøker. Til svar fra stattholderen får han vite at han må forholde seg til det kongelige missiv (lukket kongebrev utstedt gjennom Danske kanselli) som allerede er gitt i saken. Dette missivet, som må ha inneholdt bestemmelsene for Nielssøns privilegium, er tapt, og med det forblir det ukjent hva som ble bestemt fra høyere hold om Nielssøns virke som trykker i Christiania.[9] Siden Nielssøn tok kontakt med stattholderen i februar 1643, antas det at Tyge Nielssøns privilegium må ha blitt utstedt i løpet av høsten 1642 og at Nielssøn omtrent samtidig må ha installert sitt trykkeri i Christiania.[10]
Mens Nielssøn var i Christiania, oppsto det en konflikt mellom ham og Bang om hva avtalen mellom dem egentlig gikk ut på, siden Nielssøn ikke hadde Bangs manuskript ferdig trykt innen avtalt tid. Nielssøn trodde han skulle få 200 riksdaler årlig som lønn. Noe av dette hadde han fått på forskudd av Bang i den tro at pengene skulle dekke reiseomkostninger og trykkeriets oppsetting i Christiania. Bang på sin side hevdet at pengene Nielssøn hadde fått skulle kun gå med til å trykke boken for ham. Til dette hadde han også gitt Nielssøn papir, blant annet 40 ris engelsk papir i stort format og 240 ris ordinært trykkpapir. Nielssøn hevdet at han ikke hadde fått papir, mens Bang ville ha tilbakebetalt de 200 riksdalerne han påsto han hadde gitt Nielssøn som forskudd.
Konflikten tilspisset seg, og 10. desember 1643 kalte Nielssøn Bang inn til rettsmøte i domkapitlet for misligholdelse av kontrakten. Det ble gjort et forsøk på et forlik mellom dem; Nielssøn skulle trykke Bangs bok og gjøre regnskap for Bangs papirbeholdning. Det ville ikke Nielssøn. Dom i kapitlet falt 11. mai 1644; Nielssøn ble dømt til å betale Bang erstatning for de utlegg han hadde hatt og som ikke var blitt til noe. (Øverland 1909, 5–6
Det kommer også frem av rettsreferatet at Nielssøn må ha begynt å trykke Bangs bok, da biskop Boesen refererer til en del papir som er brukt til Bangs boks fortsettelse, men som ikke er fullbyrdet. Bang skal også ha gjort krav på de ferdigtrykte arkene av sin bok, samt å få tilbake sitt «skreffne Exemplar», som må være manuskriptet til boken (Myre 1945b, 61–62).
Da Nielssøn ikke kunne betale, tok Bang beslag i Nielssøns trykkeri. Etter dette hører vi ikke mer om boktrykker Tyge Nielssøn. Noen mener at Tyge Nielssøn kan være identisk med sorenskriveren på Sunnmøre med samme navn, som døde i 1687 (Harboe 1949, 99–100; Melhus 1943, 20–22). Se under.
I januar 1645 tilbød Bang domkapitlet å kjøpe trykkeriet, men kapitlet svarte senere samme år at de først måtte ha stattholderens godkjennelse og avvente svar fra ham. Det ble ikke noe handel av trykkeriet. Det neste vi vet er at domkapitlet høsten 1646 forhandlet med universitetsboktrykkeren i København, Melchior Martzan, om opprettelse av et nytt trykkeri i Christiania.
Det første han trykte var det lille verket Encke-Suck, ei vise om ei enkes sorg etter å ha mista mannen på havet. Forfatteren er bare identifisert som H.F., og enkas navn er skrevet som akrostikon, altså med første bokstav i hvert vers, og er Helle Nielsdatter. Han trykte også en tekst av Nils Svendsen Cronich, som var en omstridt teolog. Det største verket han trykte i Norge ble en almanakk for 1644, og dette er det eldste av hans verk som det finnes et eksemplar av i Norge. Mens de to første trykkene var en form for skillingstrykk, er dette regna som den første boka som ble trykt i Norge. Også fire andre trykk fra Tyge Nielssøn er kjent; hans totale produksjon i Norge stopper dermed med sju trykk som vi kjenner:
- Encke-Suck, skillingstrykk om ei enkes sorg. Et eksemplar finnes i Karen Brahes bibliotek i Odense.
- En Merckelig Vjse om den yderste Dommedag, skillingstrykk om dommedagsprofeti. Et eksemplar finnes i Karen Brahes bibliotek i Odensee.
- En ny Allmanach opp det Aar effter Jesu Christi fødsel 1644. Nasjonalbiblioteket har et eksemplar, og dette er dermed eldste bok trykt i Norge som er bevart her i landet.
- N.S. Cronich: Aandelig Jule-betenkning...., preken av Cronich dedikert til Hannibal Sehested. Eksemplar i Nasjonalbiblioteket.
- Kriegs Artickle som Wi Christian den Fierde..., offentlig publikasjon. E eksemplar finnes i Det kongelige bibliotek i København.
- Aggershusiske Acters Første Quartals Summariske Beskriffuelse..., offentlig kunngjøring. Trolig skrevet av Kjeld Stub. Eksemplarer i Det kongelige bibliotek i København og Kungliga biblioteket i Stockholm, begge med mangler.
- Formaning til Geistligheden Vdi Sielandss Stict...., kirkelig formaning skrevet av biskop av Sjælland Caspar Farmi Brochman. Et eksemplar i Det Kongl. Norske Videnskabers-Selskab i Trondheim.
Etter dette tok virksomheten slutt. Det oppsto en konflikt mellom Tyge Nielssøn og Bang, fordi almanakken ikke var ferdig i tide til mikkelsmess. 3. april 1644 ble dette behandla i retten, og Bang fikk medhold. Dermed overtok han trykkeutstyret, og boktrykkeren Nielssøn forsvinner ut av soga.
Sorenskriveren
Sorenskriveren er også identifisert som født ved Kallø omkring 1610. Trolig forlot han Jylland i 1627 på grunn av krigstilstand der. I 1646 dukker han så opp på Sunnmøre, der han er gift med Maren Nielsdatter Knag, datter av fogd Niels Jacobssøn Knag og Cecilie Jørgensdatter. Årstallet for giftermålet varierer mellom 1642 og 1649. Han arbeida som fullmektig hos svigerfaren, og fra 1650 drev han også handel som borger i Bergen. I 1656 måtte Niels Knag fratre sitt embete på grunn av sykdom, og lensherre Ove Bjelke satte inn Tyge Nielssøn i sorenskriverembetet.
I 1658 var han involvert i gjenerobringa av Trondheims len. Han var også med på å utvikle matrikkelen fra 1666/1667 for Sunnmøre. I 1671 søkte han om at sønnen Niels Tygessøn Castberg kunne få ta over sorenskriverembetet.
Han brukte lenge ikke noe slektsnavn, kun patronymet Nielssøn. Men i et segl brukt i 1668 står initialene T.N.S.R., som tyder på at han hadde et annet navn også. Fra samme år dukker det opp nok et segl med initalene T.N.S., og dette ble brukt fram til 1677. Initialen S står i begge tilfeller for -søn. Så kom i 1679 et tredje segl med T.N.K.B., som er tolka som Kastberg. Dette er et kirkesokn i Danmark, omkring tre mil fra Kallø. Det var ikke uvanlig at dansker tok slike navn; vi kjenner for eksempel Riiber fra Ribe, Wedel fra Vejle og Cold fra Kolding.
Ifølge sønnen Henning Tygessøn Castberg sto han i embetet til sin død. Den siste saken han signerte er datert 18. juni 1687, og første sak under ny sorenskriver er datert 5. november samme år - så han må antas å ha gått bort i dette tidsrommet.
En eller to personer?
Når teorien om at boktrykkeren og sorenskriveren var én og samme person oppsto, skyldtes dette først og fremst to ting: Det er ingen direkte motstrid mellom de to personenes kjente livsløp, og det er sammenfall som gjør det naturlig å tenke i de baner. Fraværet av kunnskaper om boktrykkeren etter at han ga seg i Christiania, og sorenskriveren før han opptrådte på Sunnmøre, gjør det også naturlig å tenke seg at dette kan skyldes at boktrykkeren går på sitt andre nederlag - først liten suksess i København, og så dommen i Christiania, og så gjenoppfinner seg selv som fullmektig og etter hvert sorenskriver. Teorien ble framsatt noen år før Alf C. Melhus skrev om den i sin bok fra 1943, og fikk senere støtte fra blant andre Henrik Harboe og S.H. Finne-Grønn.
Hovedargumentet for at det dreier seg om to personer er selvsagt at man ikke har en eneste kilde fra samtida som sier at det var slik. Vi trenger ikke å gå nærmere inn på det - fraværet av bevis er talende i seg selv, og er ikke noe man kan komme videre med inntil det øyeblikk en slik kilde eventuelt dukker opp.
Det er flere ting som styrker teorien om at det handler om én person, og vi skal her se litt nærmere på disse:
- Fødselsåret er i begge tilfeller anslått å være omkring 1610. Dette er årstall som dukker opp før noen på 1900-tallet begynte å koble de to sammen.
- Begge er knytta til området ved Kallø på Jylland. Sorenskriveren sier det rett ut at han var derfra; boktrykkeren antas å være derfra blant annet på grunn av sin tilknytning til den rosenkrantzke krets, med slottet Rosenholm i nærheten av Kallø. Rosenholm er også en av de mulige forklaringene på at sorenskriveren brukte initialene T.N.S.R. en periode. Det senere navnet Kastberg/Castberg knyttes til samme område som Rosenholm.
- En alternativ tolkning av det eldste seglet er T.N.S.B; seglet er noe utydelig. Det er foreslått at B her sto for boktrykker, og at han etter hvert forkasta dette seglet.
- Boktrykkeren trykte før han kom til Norge for kansler Jens Bjelke, og sorenskriveren nevnte at han var i Bjelkenes tjeneste og hadde tydeligvis Ove Bjelkes tillit.
- Navnekombinasjonen Tyge Nielssøn er svært sjeldent forekommende, slik at man ikke har funnet andre kandidater til å være identisk med boktrykkeren eller sorenskriveren.
Litteratur og kilder
- Castberg, A. St.: «Castberg-slegtens ældste led» i Norsk slektshistorisk tidsskrift 1931/1932 Vol. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Castberg, A.St.: Slekten Castberg gjennem 300 år. Oslo. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- De første boktrykkere i Norge. Utg. Grøndahl. 1925. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Melhus, Alf C.: Tyge Nielssøn. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rasch, A.W.: Slekten Knagenhjelm og Kaupanger. Utg. Det Mallingske boktr.. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tyge Nielssøn på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- ↑ Myre, Olav. Presten og trykkeren. Utg. Dybwad. Oslo. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» Norsk biografisk leksikon, bind 10. Oslo: Aschehoug.
- ↑ Melhus, Alf C.. Tyge Nielssøn. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Melhus, Alf C.. Tyge Nielssøn. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Myre, Olav. Presten og trykkeren. Utg. Dybwad. Oslo. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Øverland, O.A.. Norske bogtrykkerforening 1884-1909 . Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ De første boktrykkere i Norge. Utg. Grøndahl. Oslo. 1925. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Bjerke, Ernst. 2017. «Et dansk-norsk provinstrykkeri. Nye perspektiver på opprettelsen av det første boktrykkeri i Norge.» Fund og Forskning 56: 147–171.
- ↑ Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» Norsk biografisk leksikon, bind 10. Oslo: Aschehoug.
- ↑ Bjerke, Ernst. "De lærdeste lægers urtegaarde". Trekk av farmasiens og botanikkens bokhistorie i Andersen-samlingen ved Christiania Kathedralskoles Bibliothek. Utg. Stiftelsen Oslo katedralskole og Bibliofilklubben. Oslo. 2018. Digital versjon på Nettbiblioteket.