Urtegata (Oslo)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Urtegata på Grønland i bydel Gamle Oslo går fra krysset med Vahls gate og Lakkegata til Platous gate. Den er 370 meter lang.

Motiv fra Urtegata i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Gata ble navnsatt i 1866, og har sannsynligvis navn etter Gartnerløkka, gartner Julius Siebkes hage ved gatas ende, bak nr. 50.

Den krysser Motzfeldts gate, er tilstøtende til Friis' gate og krysser Tøyengata.

Nr.	Oppført	Type	Historie/Skildring
1–5	2024	Næringsbygg, kontorbygg	Også Norbygata 2–14. Nybygg, kalt «Veksthuset» på tomta til Urtegata 9, tidligere «Securitasbygget».
7/9			Også Norbygata 16, 18 og 24. Eldre bygg under rehabilitering pr. 2025. Kalles «Drivhuset».
(9)	1959–1970		Emil Mostue kjøpte eiendommen i 1914, og en trykkeribedrift ble trinnvis oppført ved nybygg og påbygginger i 1959, 1963 og 1970. Etter siste utvidelse hadde hovedbygningen åtte etasjer. Bygget ble solgt til Borregaard i 1977 som senere fusjonerte med Orkla. Eiendomsutviklingsselskapet Eiendomsspar kjøpte eiendommen i 1991 av Orkla. Eiendommen ble totalrenovert og leid ut til Securitas i 1998. Da vaktselskapet flyttet ut tjue år senere startet Eiendomsspar prossessen med det som etter hvert fikk navnet «Urtekvartalet». Eiendommen har nå tre bygninger med mange adresser til Urtegata og Nordbygata. To av bygningene er ombygde opprinnelige bygg som har fått navnene «Fabrikken» og «Drivhuset», mens et nybygg blir kalt «Veksthuset».
11		Kulturhus	Urtegata.Co, senter for film, teater, musikk og kunst. Sykkelverksted. Etablert i 2020.
12			Her lå Christiania guldlistefabrik og høvleri. Bedriften var etablert i 1876, og brant ned flere ganger.^[1]
22	1877/1896	Leiegård	Hjørnegård til Motzfeldts gate. Opprinnelig leiegård betydelig om- og påbygget og helt nytt utseende i nyrenessanse i 1896, arkitekt for dette var Frithjof Aslesen. Første etasje ble siden forenklet. I 1991 ble fasaden på nytt noe endret. I 2013 ble hjørnelokalene innredet som butikk. I 2016 ble inngangsdøren flyttet fra ved siden av hjørnet ut mot Urtegata, til på hjørnet hvor den er i dag.
29		Bygård	Her lå fra 1890 fransiskanernes og St. Elisabethsøstrenes katolske menighetssenter, og St. Hallvards kapell. Nå revet. I bakgården St. Hallvard kirke fra 1897 til 1966.
31			Her lå det katolske aldershjemmet, Elisabeth-hjemmet (1902, arkitekt Ole Sverre), flyttet til Nordstrand ca. 1952. Caritas drev hospits her fram til 1983. På 1980-tallet var det asylmottak her. Deretter ble det gjort om til hybelhus. Rammet av brann i 2008 med seks dødsofre. På 1970-tallet fungerte bygget, da kjent som Caritas-huset, også som et midlertidig hjem for avhoppere fra Øst-Europa. ^[2]
32		Bygård	Stor hjørnebygning i fire etasjer oppført 1898 for Nylands Arbeideres Byggeforening, arkitekt J. Foseid. Renovert i 1983.
36			Leiegård i fire etasjer i upusset tegl, den første av «Gråbeingårdene», oppført 1885–86 av murmester Ole Andreas Olsen. Gården var mal for "Ulvehiet" i Oscar Braatens roman ved samme navn fra 1919. Braaten beskrev huset slik: "Ulvehiet" er de største kasernerne i denne delen av byen. Og de ældste. Og de styggeste, sier de som bor i gaardene kringom. Forgaarden ligger graa og trist og skummel mot gaten. Fasaden er ikke hvitkalket som paa de andre gaardene, de nakne murstenene har mistet sin røde farve, de har suget til sig formeget av væte og røk og taake, sot og støv har trængt sig ind i dem, de er blit svarte". ^[3] Aagot Aaneby drev melkeforretning i første etasje fra 1917-1960. Muhammad Anwar Soofi drev pakistansk bokhandel her fra ca 2018 til ca på 2023-tallet. Fra ca 2019 har designstudioet Blank blank drevet i lokalene - de første åra delte de lokale med Soofis bokhandel.
50	ca. 1820	Villa	Bolighus i en etasje, oppført ca. 1820 av handelsgartner Hansen, solgt i 1846 til gartner Julius Siebke, sønn av Johan Siebke, som anla nærliggende Botanisk hage.