Bruker:Marianne Wiig/Kladd Anna Landstad

Anna Landstad (født 12. oktober 1874 i Hå på Jæren, død 12. mars 1966 ukjent sted) var utdannet lærerinne fra Hamar seminar og virket i Kristiania/Oslo.

Familiebakgrunn

Moren var Anne Marthe Marie Aamodt (1838–1884) fra Fredrikstad og Hans Landstad (1835–1909) fra Kviteseid, som var sønn av salmedikteren Magnus Brostrup Landstad. Paret giftet seg i 1865 i Halden, der faren til Anne var tollinspektør. Samme år var de bosatt ved Klæbu seminar, der Hans var ansatt som lærer. Parets første fire barn kom til verden her. Ved folketellingen i 1870 bodde de i Kristiansand, der faren var klokker og skoleinspektør. Familien på sju hadde da to tjenestejenter. Også morens søster, Kristine, bodde sammen med dem Kongens gate 57. Her ble to nye barn født før familien i 1872 flyttet til Hå prestegard, da faren fikk stillingen som sogneprest (prost fra 1880). I Hå ble Anna og resten av søsknene hennes født. Familien hadde ved folketellingen i 1875 tre tjenestejenter.

Da Anna var ti, døde moren. I løpet av femten år og fire måneder hadde hun født fjorten barn, hvorav to døde i løpet av første leveår. Før hun døde, hadde søsteren lovet henne å ta seg av barneflokken på tolv, som da var mellom to og sytten år. I 1886 giftet Kristine seg med Hans, som året før hadde blitt sogneprest i Stavanger. I 1891 bodde familien på Eidsvoll prestegård, der faren var sogneprest til han gikk av i 1904. Alle barna, unntatt Vilhelmine, var registrert ved denne folketellingen. I tillegg hadde prestegården fire losjerende, blant annet sogneprestens søster, Margrethe, og Kristines søstre Alette og Ragnhild. Dessuten var en tredje søster, Fredrikke, på besøk. Ellers hadde familien fire tjenestejenter og en huslærerinne. I 1900 bodde bare de to yngste barna hjemme. På prestegarden var det for øvrig tolv ansatte. Etter at mannen døde, bodde enken med yngstedatteren og en enepike i en leilighet i Hafrsfjordgaten på Majorstuen.

Anna hadde sju eldre og fem yngre søsken, sju av dem jenter og fem gutter. I likhet med Anna, valgte også Fredrikke, Klara og Vilhelmine læreryrket. Og Alette var guvernante før hun giftet seg. Kristine og Marie ble kontorassistenter. Andrea var en ivrig amatørfotograf. Magnus og John ble ingeniører, mens Hans ble sjømann.

Andrea 1866, Magnus B. 1867 ug, Vilhelmine 1867 ug, Marie 1869 ug, Jon 1870, Halvor 1871, Klara 1872 ug, Anna 1874 ug, Fredrikke 1876 ug, Hans 1877-77, Alette 1878, Kristine 1879-79, Hans 1880, Kristine 1882 ug.

Utdanning og virke

Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved Hamar kommunale pikeskole i 1893 med resultatet utmerket godt. I 1901 besto hun, samme år som søsteren Fredrikke, den høyere lærerprøven. Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønningsgruppe i Kristiania, men allerede fra 1903 ble hun flyttet til en høyere lønningsgruppe. I 1910 (1901?!) er hun å finne som avgangselev ved Hamar seminar. Deretter ble hun ansatt som lærerinne i Kristiania. Ved Kampen skole fra ? til senest 1927, i samme periode som Agnes Rødseth. Bodde smn m/to av søstrene, lærer, i Prof. Dahls gt. Senere i Bogstadveien 11, der det var pensjonat (fru Agerborgs, som var møbl. og m/full pensjon).

Etter oppfordring fra Vår skole, sendte Landstad i 1927 dem en beskrivelse av et hjelpemiddel hun hadde utviklet, som hun brukte i matematikkundervisningen. Elevene klippet ut og fargela tallbrikker, som de brukte til regning og innveksling i ulike verdier. Tanken var at elevene skulle danne tallbilder, som hjalp dem med innlæringen. Vår skole ønsket å sende denne typen hjelpemidler som lærerne selv hadde laget til Rousseau-instituttet i Genf.

I 1938 var Landstad privatlærer for vidunderbarnet Kjell Bækkelund, som hadde fått et års utsettelse på skolestart for å vie seg til musikkundervisningen. Landstad hadde hørt ham spille og mente hun raskt kunne lære ham de vanlige fagene. Etter 33 timer var han fullt på høyde med hennes egne andreklassinger ved Majorstuen skole, uttalte hun til Urd. Annen versjon, Bækkelunds egen: https://www.nb.no/items/21ceba630178d07073b55a00ec621d09?page=19&searchText=%22anna%20landstad%22 Og https://www.nb.no/items/c95852ac3455985cd2696c791083f720?page=27&searchText=%22anna%20landstad%22

Landstad var aktiv i Kristiania lærerindeforening. Hun var en av foreningens representanter, sammen med blant andre Anna Rogstad, da lønnssaken ble lagt fram for formannskapet og kravet om samme lønn for samme arbeid gikk gjennom. Etter regulativet for 1885 hadde lærerne, mennene, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene. Ved foreningens femtiårsjubileum samme år holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt.

Skriving og andre interesser

Sammen med søsteren Alette og Ivar Nesse satt Anna Landstad i det første styret for Fedrelandsringen, som ble stiftet av Hagbart Stav i 1903. Det var en forening for Hamar-seminarister, som i 1932 ble avløst av Hamar-ringen, som både var en forening og et tidsskrift. Flere blad Landstad var utdannet ved Hamar seminar: Klara i 1895, Vilhelmine i 1897, Fredrikke og Anna i 1901 og Mette Kristine (= Kristine) i 1903.

Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert både dikt, leserinnlegg og artikler i aviser og tidsskrifter. Proklamerte også dikt ved ulike anledninger. Diktene prydet ofte forsiden til Norges Kvinder, Social-Demokraten m.fl. Innlegg som Hvorfor hadde ikke folkeskolen fri? da kong Gustaf kom til Kristiania, viser et engasjement på skolebarnas vegne. Barnebladet Magne. Omarbeidet bl.a. artikler. Oversatte?

Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk Lina Lund i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. I sin omtale av Rosenhofs fane skrev Anna Landstad at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon. Svar om fanen

Reportasje om hyttekollektivet i Urd. Kollega med Rødseth fra Kampen. I 1918 har Urd en vinterreportasje fra Lunds hytte Pustut (gnr. 12/40) i Lillomarka. Journalisten, Anna Landstad, skriver: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. Lina Lund og hendes tre "drabanter"." Følgesvennene er ikke navngitt, men to av dem beskrives som folkeskolelærerinner.

Landstad debuterte med diktsamlingen Mine tankers barn som 86-åring i 1961. I sin omtale av boken skriver Sandefjord blad at "Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken. Hun hadde tidligere skrevet dikt ved flere anledninger. Noen av hennes dikt er tonesatt og har kommet med i skolebøker.4 Ha takk, å Gud, for dagen. Skrev også melodien? Gjengitt eller omtalt i 53 sangbøker, lesebøker (bl.a. egners) og fagbøker på nb.no. https://www.nb.no/search?q=%22Ha%20takk,%20%C3%A5%20gud%20for%20dagen%22&mediatype=b%C3%B8ker

Radioprogram om bestefaren MBL? https://www.nb.no/items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22

Gjest høyfjellssanatorium Gausdal: https://www.nb.no/items/da9861cdd7d1e2c8872f044d21047e53?page=1&searchText=%22anna%20landstad%22 og Langseth pensjonat året etter.

Til bildetekst

SFFf-100742.338152. Kvinnene er frå venstre: Andrea Breien, truleg Anna Landstad, ukjend og truleg Wilhelmine Landstad. Mennene er frå venstre: Haakon Hasberg Breien og ukjend. Solvorn. Mellom 1908 og 1915. https://fylkesarkivet.vestlandfylke.no/fotoweb/archives/5016-Foto/FotoSamlingen/SFFf-100742/SFFf-100742_AL-0029%20copy.jpg.info CC BY-NC-SA

Kilder

• Anna Landstad i Historisk befolkningsregister
• Edland, Torgeir. Gards- og ættesoga for Haa. Utg. Kommunen. Nærbø. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Sjekk

Gått gjennom aviser til 1916 (åpne).

Biografi om moren: Den ælskelige Anna Landstad" . Utg. Forum bok. 2021. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Biografi om broren: John Landstad. Utg. Hå kommune. Hå. 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.