Martin Linge
Martin Linge (1873-1941) var skuespiller og offiser, opphav til Kompani Linge.
Oppvekst og utdanning
Martin Linge var født i Norddal kommune i Møre og Romsdal som yngste barn av gårdbruker Jens Larsen Linge (1844–1922) og Gunhild Eliasdatter Muldal (1860–1943). Han ble gift i 1917 med mensendiecklærer Margit Vogt (1897–1975), søster av ingeniøren og embetsmannen Fredrik Vogt (1892-1970). Linge var far til båtkonstruktøren Jan Herman Linge (1922-2007) og morfar til forfatteren Espen Haavardsholm (f. 1945).
Martin Linge tok han eksamen ved underoffisersskolen i Trondheim i 1915, og i 1917 tok han examen artium ved Trondheim katedralskole. Han tok pilotsertifikat 1918. 1917–18 var han elev ved Trondhjems Teater, og året etter hos Ludovica Levy.
Skuespilleren
Mal:Thumb høyreLinge debuterte som skuespiller på Centralteatret i Kristiania i 1921 i Ibsens Fru Inger til Østråt. Han var ansatt ved Det Norske Teatret 1922–27, og ved Den Nationale Scene i Bergen 1928–31. Fra 1931 gikk han over til å arbeid frilans, blant annet ved Nationaltheatret. Han spilte også i filmer, som Toralf Sandøs Bør Børson jr. (1938) og Tancred Ibsens Gjest Baardsen (1939). Linge satt i styret i Norges Skuespillerforbund 1927–30.
Krigsinnsats
Mal:Thumb høyreSom vernepliktig løytnant deltok Martin Linge i felttoget i Norge i april 1940, blant annet i kampene ved Åndalsnes. Etter at han ble såret, ble han evakuert til Storbritannia i slutten av april 1940. Her ble han samme år involvert i rekrutteringen til, og oppbyggingen av, et norsk nettverk i tilknytning til britiske SOE, (Special Operations Executive), med sikte på å drive sabotasje, obstruksjon, gerilja og undergraving bak fiendens linjer. Arbeidet resulterte i Norwegian Independent Company No. 1, en britisk militæravdeling bestående av norske frivillige under SOE, senere kjent som Kompani Linge. Martin Linge var kompaniets første sjef.
I mars 1941 ledet Linge en mindre norsk styrke som sammen med britiske enheter gikk i land ved Stamsund og Svolvær i Lofoten (kjent som Svolværraidet. Under det såkalte Måløyraidet i desember 1941, også ledet av Linge selv, ble han drept.
Ettermæle
Martin Linge ble først gravlagt på kirkegården i Måløy sammen med andre som falt der, men ble flyttet til Vestre gravlund i Oslo i 1946. Her ligger han på et felt der mange av gravene er krigsrelaterte (men ikke i betydningen krigskirkegård). Han ligger nær blant andre Paal Berg, Arvid Storsveen og Gunnar Sønsteby. Gravminnet ble reist av kamerater fra Kompani Linge i 1949.
9. juni 1945 var Martin Linge en av dem som ble minnet av britiske oberst John Skinner Wilson (sjef for den allierte staben som organiserte støtte til hjemmestyrkene - HS), under en seremoni i Oslo. Aftenposten refererte 11. juni fra begivenheten (utdrag):
| Oberst Wilson… takket for samarbeidet med alle dem som hadde vært på denne siden av Nordsjøen. Han begynte med å si at han i dag da han hadde sett en slik manifestasjon av HS’s styrke, måtte tenke på en av pionerene i arbeidet utenfor landets grenser, nemlig kaptein Martin Linge. Gjennom hans forbindelse med ansvarlige myndigheter, som hadde til oppgave å hjelpe motstandsbevegelsen i okkupert land, ble Norwegian Independent Company, Nor I . C. (”Nordisen”) opprettet i full forståelse med den norske overkommando i England. Da Martin Linge falt, utbygde andre videre det intime samarbeid mellom norske og engelske myndigheter for å bistå hjemmestyrkene i Norge. | ||
En bauta med relieff, utført av Ståle Kyllingstad, ble avduket på Måløy i 1966.
Linge ble post mortem tildelt Krigskorset med sverd og den britiske krigsdekorasjonen Distinguished Service Cross. Nordahl Grieg skrev ved hans død minnediktet “Skuespiller kaptein Martin Linge”. Flere steder i landet er det veier oppkalt etter Martin Linge; i Oslo, Moss, Skedsmo (se Martin Linges vei), Bærum, Heimdal, Haugesund og Sandnes.
Kilder og referanser
- Aftenposten 11. juni 1945.
- Norsk Biografisk Leksikon om Linge.