Historiske hus i Oppegård

En rekke bygninger i Oppegård er skiltet med blå eller grønne skilt som forteller litt om historien til husene. Skiltingen har foregått i flere perioder og startet i 2003 som et samarbeid mellom Oppegård kommune, Oppegård historielag, Gjersjøen Rotary og andre organisasjoner. Det er kommunens kulturminnevernplan fra 1999 som ligger til grunn for arbeidet med å skilte historiske bygninger i Oppegård.

Husnavn	Område	Tekst på skiltet	Bilde
Grendehuset	Oppegård	Forsamlingslokale reist av Oppegård Vel i 1919. Kinodrift fra 1920. Første kino i kommunen. Fast scene fra 1924. Tilbygg i 1977. Kinomuseum fra 2000. (Sætreskogveien 13)
Fjelltun	Myrvoll	Forsamlingslokale reist i 1928 etter initiativ fra kjøpmann M. Karlsen. Bygget av rivningsmaterialer fra hans hus på Eina. Finansiert ved salg av andeler, som seinere ble gitt som gave av Myrvoll Vel. (Myrvollveien 5).
Skogsland	Kolbotn	Forsamlingslokale reist av Losje Banebryteren (IOGT) i 1930. Arkitekt: J. Brevig, Oslo. Byggmester: M. Hogseth, Kolbotn. Benyttet av pinsemenigheten og speiderne til filmfremvisning, leikaring, dansetilstelning m.m. (Solbråtanveien 18).
Kullebund skole	Kolbotn	Bygget 1915 etter tegninger av Wilh. Bærøe på grunnen til husmannsplassen Holtet under Kullebunden gård. Folkeskole 1915-1921. Middelskole 1922-1935. Realskole 1936-1959. Senere benyttet av forskjellige foreninger. (Kapellveien 7).
Kolbotn skole	Kolbotn	Bygget 1922. Tegnet av arkitekt E. Erlandsen. Okkupert av tyskerne sommer og høst 1940. Utvidet med paviljong i 1958. Tilbygg, tegnet av Kvernaas arkitekter as, ferdig 1997. (Fjellveien 2A)
Greverud skole		Bygget 1921. Tegnet av arkitekt G. Øiseth. Ny fløy og ombygging 1972/73. Idrettshall i 1981. Forbindelsesfløy 1987. Nybygg 1990 og 1997. (Skiveien 202).
Bålerud skole	Svartskog	Bygget 1863. Første faste skole i kommunen. Opphørte som skole i 1952, deretter gjort om til grendehuset A/L Solheim. (Bekkenstenveien 13)
Kolbotn stasjon	Kolbotn	Kullebunden station. Stoppested fra 1895. Stasjonsbygningen, eneste av sitt slag, og godshus oppført 1912. Skiftet navn til Kolbotn 1922. Dobbeltspor og elektrisk drift fra 1936. Poståpneri 1912-1915 og 1934-1960. Kolbotnveien 11).
Oppegård stasjon	Oppegård	Oppegaard station. Oppført 1878 til Smålensbanens åpning i 1879. Første stasjon i Oppegård sogn. Endret navn til Oppegård i 1922. Tilbygg med venterom i 1935. Poståpneri 1879-1919 og 1933-1938. (Stasjonsveien 1).
Emil Hansen ass. landhandleri		Etablert 1883. Drevet av Randine Eriksdatter Bratland på Sætrehøiden i barnebarnet Emils navn. Flyttet hit i 1920. Bensinutsalg og håndkjøpssalg av medisiner. Nedlagt 1989.
Borgehøy		Bygget 1921. Her etablerte Kasper Bjørlo bakeri i 1922. Senere overtatt av sønnen Livind Bjørlo. Underetasje bygget av betonghulsten. (Sætreskogveien 30A).
Lindheim		Bygget ca. 1920 av betonghulsten. Postkontor 1919-1928. Bakeri og konditori 1924-1964. Oppegård sparebanks filial til 1990. (Solveien 1).
Gamle kolonialen	Svartskog	Bygget 1916. Drevet av K. Alfr. Nyborg og senere sønnen Kjell Nyborg. Her har det vært landhandel, postkontor og telefonsentral. Butikken ble nedlagt i 1988. (Roald Amundsens vei 172).
Kullebunn gård	Kolbotn	Trolig ryddet 700-900 e.Kr. Hovedhuset bygget 1898. Eneste "dragestiltun" i Oppegård. Stabburet ca. 1790. Driftsbygningens eldste del 1700-tallet. Løe, fjøs, og stall bygget rundt 1890. (Kolbotnveien 4).
Tårnhuset	Kolbotn	Solborg "Tårnhuset". Bygget av H. Holestad 1912. Tårnet oppført rundt 1917. Privatbolig til 1975. Kulturhus/Oppegård komm. musikkskole 1979-96. Solgt til forbrukersamvirket 1996. Gamle Tårnhus AS startet med selskapslokaler 2000. (Kolbotnveien 31).
Øvre Sætre		Utskilt fra Sætre på 1700-tallet. Hovedbygningen trolig fra midten av 1800. Familien Bredrup eier fra 1885-1893, da H. Heltorp kjøpte gården. Solgt 1918 til K. Horgen, ordfører i Oppegård 1929-1931. (Mølleveien 28).
Jan Baalsruds hus	Kolbotn	Jan Baalsrud (1917-1988). Offiser i Kompani Linge. "Mannen med ni liv". Hadde sitt hjem her fra 1934 til 1948. Pådriver for sammenslåingen av idrettslagene KIK, KSK og AIL etter krigen. (Kapellveien 4A)
Høgda		Sætrehøiden "Høgda". Husmannsplass under Sætre. Huset bygget ca. 1750. Skjenkestue for veifarende. Kjøpt av senere St.mester Olaus Hansen i 1891. Egen bygning innredet til landhandel og bl.a. baker, fleskeloft, skomaker og privat bibliotek med 100 bøker til utlån.
Grønmo	Svartskog	Gårdsbruk fra førkristen tid, kalt Grimahaugr. Prestegård fra ca. 1150 fram til Svartedauden. Eid av Nonneseter kloster på 1400-tallet og kalt Grimo på Ruden. Senere enkesete for presten på Nesodden. Flere eiere og ulike navn: Grimoe, Grennie og Grønmo. Nåværende bygning er fra ca 1830 (eies nå av Oppegård kommune).
Villa Sandvigen	Svartskog	Tomten ble utskilt fra Dal gård i 1859. i 1860 åpnet Sandvigen café og restaurant for servering. Siden har dette vært serveringssted med sammenhengende drift i nesten 150 år ved fire merkantile "dynastier" av restauranteiere.
Bekkensten	Svartskog	Fergested allerede for 2000 år siden. Veiholdergård under Uppigard. Bygningen ble oppført ca 1650, og er et av de eldste eksisterende husene i Oppegård. Her ble første større brygge i Oppegård sogn bygget i 1870-årene (eies av Oslo kommune).
Askli	Myrvoll	Tomannsbolig bygget i 1919 av byggmester Rasmussen samtidig med etablering av jernbanes stoppested på Myrvoll. I underetasjen mot øst var det hybelleilighet og i en periode både kiosk og kafé. I likhet med nabohuset Apelund, er Askli et av de første husene på Myrvolls vestside.
Aspelund	Myrvoll	Byggmester Rasmussen kjøpte tomt av interesseselskapet Myrvold og bygget huset i 1919. Noe av den opprinnelige faste innredningen er intakt. I likhet med nabohuset Askli, et Aspelund et av de første husene på Myrvolls vestside.
Utsikten	Gjersjøelva	Også kalt Tittut, er bygget i 1919 som arbeiderbolig for sagbruksdriften i Gjersjøelva. Det var en 1 1/2 etasjes bygning med to leiligheter og to hybler i 1.etasje. I 2.etasje var det en leilighet. Like etter krigen bodde det 20 personer i huset.
Kruttmølleplass	Gjersjøelva	Antatt veiholdergård for oldtidsveien over Hvitebjørn. Husmannsplass, arbeiderbolig og bolig for kruttmesteren. Bolighuset er opprinnelig oppført ca 1750, men bygget om flere ganger. Kruttmøllen ble drevet i perioden 1750 til 1869.
Kraftstasjonen	Gjersjøelva	Oppført i 1915 på tuften til tidligere kornmølle. Leverte kraft til Ljansbruket fram til 1955. Vannets fallhøyde fra Nydammen var 15 meter. Betongelementene for rørgata er godt synlige.
Smedberget	Gjersjøelva	Smie og smedbolig for Hvitebjørngodset på 1600-tallet. Skled en del ut på 1700-tallet. Mur ble reparert, det ble lagt nytt tak og innredet for bolig i hver ende. Alt originalt beholdt ved restaurering.
Holmen	Gjersjøelva	Opprinnelig lite hus oppført på 1600-tallet for administrasjon av Hvitebjørngodsets tømmer- og trelaseksport til Holland. Etter to branner er nåværende hus fra ca. 1750. Huset er nypanelt utvendig, men innvendig er det mye av det originale.