Skansgarden
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Skansgarden | |
---|---|
Alt. navn: | Skansgården, Skansgaarden, Skandsgaarden |
Først nevnt: | 1578 |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 6 |
Bnr: | 5 |
Skansgarden er en storgard (gnr. 6/5) i Kongsvinger kommune. Eiendommen ligger ved E16 på østsida av Vingersjøen, ca. fire kilometer øst for Kongsvinger by. Daværende Vinger kommune kjøpte den i 1890 og brukte den til gamlehjem. Kommunen solgte garden til familien Moe i 1907, men beholdt mesteparten av skogen (bnr. 1). Pr. 2020 består Skansgarden av omtrent 475 mål dyrka jord, 190 mål innmarksbeite, 1370 mål produktiv skog samt 170 mål annet areal.
Hovedbygningen, med valma tak og tre polygone gavler, ble oppført rundt 1800. Den er freda.
Ifølge Norske Gaardnavne (NG) er uttalen /ska´nnsgałen/. Dette er grunnen til at den offisielle skrivemåten er Skansgarden, og ikke Skansgården (som er mye brukt lokalt).
Navnets betydning er usikker. I NG heter det: «Har mulig sit Navn efter en i de gamle Grændsekrige her anlagt Skandse. Dette bliver dog tvivlsomt, naar Gaarden nævnes saa tidlig som 1578.»
Husmannsplasser
Navn | Bnr. | Fradelt | Kommentarer |
---|---|---|---|
Bendikstorpet | |||
Brattberget | |||
Brenna | 7 | 1944 | |
Haugen | Den eneste plassen som ble igjen under Skansgarden etter at gard og skog ble skilt i 1907. | ||
Knauserud | 6 | 1936 | |
Kongstorp | |||
Lysen | 12 | 1947 | |
Mellandstorpet | 15 | 1948 | |
Nytorpet (nordre) | 8 | 1947 | |
Nytorpet (søndre) | 9 | 1947 | |
Punnerud | |||
Sagli | |||
Smedstad | |||
Tangerud | |||
Vastaberget | |||
Vastaberget (vestre) | |||
Vollen |
Kilder og litteratur
- Faktaark fra Kartverket.
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- «Skansgården.» i Store norske leksikon
Videre lesing
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok : gards- og slektshistorie. 1, Kongsvinger 1972. Mal:Bokhylla, s. 109-158.