Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Smedstad under Skansgården»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Smedstad
Smedstad nordre gnr 6 10 Skansgården Kongsvinger kommune.jpg
Småbruket Smedstad.
Alt. navn: Smedstad nordre, Smestad
Rydda: Omkring 1790
Utskilt: 1947
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: 10
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartutsnittet fra 1918 viser beliggenheten til husmannsplassene/småbrukene Smestad nordre og Smestad søndre nordvest for Svintj. (Smestadtjennet). I sørvest ses Haugen og Solbakken. Karverkets historiske arkiv.

Smedstad var opprinnelig en husmannsplass under Skansgården i tidligere Vinger kommune. Plassen som senere ble småbruk, kalles også Smedstad nordre for å unngå forveksling med Smedstad under Gjøsegården.

Smedstad under Skansgården ble trolig ryddet av Søren Arnesen født i 1758 på Skara i Grue som kom hit med sin familie hit rett etter 1801. Søren hadde også ryddet Smedstad under Gjøsegården, og siden Søren var smed av yrke, ble begge plassen kalt Smedstad.

Søren var i sitt første ekteskap gift Lisbet Olsdatter (1757 – 1809) som var på Hveberg i Brandval da de inngikk ekteskap i 1789. Søren hadde sønnen Ole født 1784 fra et tidligere forhold, og sammen hadde ekteparet barna Arne født i 1793, Johannes i 1796 og Olia i 1801. De tre yngste var født på Smedstad under Gjøsegården. Som enkemann giftet Søren seg på ny i 1809 med Kari Henriksdatter født 1757 fra Vålberget østre i Grue Finnskog.

Søren Smedstad var mellom de husmennene som eieren av Skansgården, Jacob Nielsen, hadde stevnet i januar 1821. Nielsen endret arbeidsvilkårene slik at husmannen og kona skulle arbeide framme i garden annenhver uke. Til nå hadde de arbeidet annenhver dag. De kunne stille en arbeidsdyktig kar og kvinne i sitt sted. Søren Smedstad og fire andre nektet å gå med på de nye vilkårene, og Nielsen ga dem da valget mellom å betale gjelden eller å flytte innen neste faredag. Men det var ikke lett for husmennene å skaffe kontanter, og antagelig valgte Søren Smedstad å flytte. Kari døde på Smedstad i 1833 og Søren på Skansgårdsagen i 1837, nær 80 år gammel.

Omkring 1840 kom Erik Kristensen født 1815 fra Lystad i Brandval til Smedstad og hadde plassen til han døde. Erik var gift med jevngamle Marte Andersdatter fra Ladderud under Skinnarbøl og kom flyttende hit med sønnen Andreas født 1841 på Kvernbakken under Lystad. Her på Smedstad fikk de barna Marte i 1845, Bernt i 1847, Emilie i 1853 og Erik i 1856.

Som husmann med jord kunne Erik i 1865 fø 4 kyr, 6 sauer og 1 gris og så litt rug, ½ tønne bygg og blandkorn, 3 tønner havre og sette 3 tønner poteter.

Erik Kristensen døde i 1868 og enka Marte Andersdatter emigrerte sammen med sin yngste sønn Erik i 1870 til Quebec i Canada.

Neste brukere på Smedstad var Hans Arnesen (1844 – 1909) fra Galgebakken under Langeland og Karo­line Martinsdatter Hähme (1846 – 1917) fra Enger under Gjøsegården.

Ved folketellingen i 1875 har Karoline og Hans barna Ellen født i 1869 og Karen i 1871. Dette året hadde familien 2 kyr, 1 kalv og 5 sauer, og hadde sådd ¼ tønne bygg, 3 skjepper blandkorn, 2½ tønner havre og satt 2 tønner poteter.

De hadde mistet sin tredje datter Maria født 1874 før folketellingen. En ny Maria kom til verden i 1876, deretter sønnen Hans og Karl i henholdsvis 1878 og 1880, og til sist Anna i 1885. Alle de sju barna var født på Smedstad.

Yngste barnet Anna Hansdatter giftet seg i 1910 med Hans Berntsen (1883 – 1964) fra Mellem søndre under Nesteby og overtok etter hennes foreldre. Sammen fikk de to barn, Bernt Hartvig i 1910 og Karl Annar 1915 d. s. år. Anna døde også i 1915 - 30 år gammel.

Ved folketellingen i 1920 bor enkemannen Hans Berntsen på Smedstad sammen med sønnen Bernt Hartvig. Her bor også Elise Andreasdatter Wais som husholderske. Hun har sønnen Ivar Halvarsen som er vel 2 måneder gammel.

Hans Berntsen giftet seg på ny i 1929 med Gunvor Ovidia Miniusdatter (1905 – 1990) fra Stenbekk i Brandval, og fikk barna Kjell Magne i 1930, Gerd Hildur i 1932, Hjørdis Margit i 1934, Harald Markus i 1938 og Bjørg Marit i 1941.

I 1947 kjøpte Hans Berntsen Smedstad eiendommen som ble skyldsatt med mark 1,20.

Matrikkelutkastet av 1950:

10 Smedstad nordre 1 mark 20 øre Hans B. Smedstad

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.20013° N 12.09617° Ø