Vorpommern
Vorpommern er et landskap i Nord-Tyskland på rundt 6 000 kvadratkilometer som ligger mellom Mecklenburg i vest og sør, Brandenburg i sør Østersjøen i nord, og Polen i øst. Vorpommern er idag den østlige delen av den nåværende tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern.
Historie
Vorpommern («Forpommern») er historisk en del landskapet Vest-Pommern. Vorpommern utgjorde historisk sett, særlig fra en inndeling i 1532 og etter freden i Westfalen etter Tredveårskrigen i 1648 den del av Vest-Pommern som lå vest for elva Oder og inkluderte Pommerns historiske hovedstad Stettin og den tilhørende havnebyen Swinemünde. Den del av Vest-Pommern som ligger øst for Oder blir kalt Hinterpommern («Bakpommern»).
Svensk Pommern
Under trettiårskrigen hadde Sverige sikret seg kontroll over Pommern og deler av Schlesien og Preussen. Ved freden i Westfalen i 1648 ble Vorpommern under svensk overherredømme som Svensk Pommern med hovedstad i Stettin.
Svensk Pommern var likevel en del av Det tysk-romerske rike som et len under den tysk-romerske keiseren, og den svenske kongen var som hertug over Svensk Pommern riksfyrste Det tysk-romerske rike.
Under Napoleonskrigene var Sverige en av Frankrikes morstandere, og Svensk Pommern var okkupert av Frankrike i årene 1807 til 1809. Ved Kielfreden etter Napoleonskrigene ble området gitt til Danmark soom kompensasjon for å måtte avstå Norge til Sverige. Danmark makeskiftet imidlertid dette området med Preussen og fikk Lauenburg i stedet, som ble lagt til Holstein.
Nyere tid
Vorpommern ble i 1815 inkorporert som Neuvorpommern med den preussiska provinsen Pommern.
Da den nye grensen mellom Polen og Tyskland skulle strekkes etter andre verdenskrig, ble denne i hovedsak lagt langs elvene Oder og Neisse, bortsett fra helt i nord gjennom Vorpommern hvor den ble trukket noe vest for Stettin og Swinemünde, som da ble de polske byene Szczecin og Świnoujście. I dag er det derfor området vest for den tysk/polske grensen som omtales som Vorpommern.
Norge
Vorpommerns nærmeste bånd til norsk historie er i første rekke dronning Eufemia av Rügen som var gift med Håkon V Magnusson. Hennes far Wislaw II av Rügen døde i Oslo og ble begravet i Mariakirken der.
August Friederich von Wackenitz (1726–1808) var fra i Boltenhagen i Vorpommern og kom til Norge i 176 og var general, generalkrigskommissær og deputert i Det norske Generalitets- og Kommissariatskollegium fra 1773 til 1808. Han er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo.
Broren Philip Leopold Wackenitz (1736–1800) var også offiser og kom til Norge også i 1767 og var generaltolldirektør i Trondheim fra 1776 til 1800. Wackenitz hadde rang av kammerherre.
Baltzar von Platen (1766–1829) var fra Rügen og var stattholder i Norge og døde i Christiania mens han satt i embetet. PLatens far, feltmarskalk Philipp Julius Bernhard von Platen (1732–1805) ble naturalisert som svensk i 1778 og var generalguvernør i Svensk Pommern,