Johan Georg Ræder (1814–1898)
Johan Georg Ræder (født 21. mars 1814 i Kongsvinger, død 3. januar 1898 i Christiania) var generalløytnant og sjef for ingeniørbrigaden.
Han var sønn av oberst Johan Christopher Ræder (1782–1853)og Karen Sophie Hedevig Munch (1794–1874), og ble gift i 1844 med sin kusine, Thora Caroline Munch (1819–1893). Han var bror av embetsmann og diplomat Ole Munch Ræder (1815–1895) og farbror til Anton Ræder (1855–1941).
Han ble sekondløytnant i 1833 og ble uteksaminert fra Den militære høiskole i 1837. Han gikk da inn i ingeniørbrigaden hvor han til slutt ble sjef i 1870. Han var i perioden 1850-1859 adjutant hos kong Oscar I. Han var direktør for den militære høiskole og i en lang årrekke medlem av Høyesterett i militærsaker. Han ble oberst i 1861, 1872 generalmajor og 1888 generalløytnant. 1868–93 var han direktør for Den militære høyskole. Ræder fikk avskjed i nåde 1. januar 1894 etter å ha vært offiser i 60 år.
Ræder var den første som utførte undersøkelser, finansiert av Westye Egeberg (1805–1898) for anlegg av jernbane fra Christiania og nordover til Øyeren og Mjøsa i 1844 før Hovedbanen kom. Han ble mye brukt i kommisjoner og offentlige verv. Han var forfatter og en bredt kjent og vel likt person.
Litteratur og kilder
- Georg Ræder i Store norske leksikon
- Georg Ræder i Norsk biografisk leksikon
- Dagbladet 1898.01.04. 18980104. Digital versjon på Nettbiblioteket. Nekrolog over Ræder.
- Johan Georg Ræder i Historisk befolkningsregister.