Kjellermiljøet og internett
Kjellermiljøet har helt siden 1956 stått sentralt i utviklingen av det norske dataområdet. Personer fra pionertiden var navn som Lars Monrad-Krohn, Yngvar Lundh, Per Bjørge, Rolf Skår, Pål Spilling. Lars Monrad-Krohn (1933-) etablerte i 1967 Norsk Data sammen med Rolf Skår (1941-2023) og andre, og etablerte senere IT-bedriftene Mycron, Tiki Data og NCNOR. Yngvar Lundh (1932-2020) er omtalt som den mest sentrale personen i norsk IT noen gang. Hans kollega Pål Spilling (1934-2018) har oppsummert noen av hovedtrekkene rundt dette i artikkelen Kjellermiljøet og internett for medlemsbladet Skytilen i 2012.
Spilling jobbet først som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og i 1982 flyttet han over til Televerkets forskningsinstitutt (TF) der han jobbet med nettverksteknologi og kommunikasjonssikkerhet. Spilling deltok fra 1970-årene i den tekniske utviklingen av forløperen til Internett, og på 1980-tallet bygde han det første norske internettet. Han var internasjonalt anerkjent for sin rolle i utviklingen av Internett. Her er Spillings artikkel i Skytilen nr. 2 – 2012, lett bearbeidet for wikipresentasjon:
Internetts spede begynnelse
De aller fleste i Norge er brukere av internettet ved hjelp av PC, mobiltelefon eller lesebrett. Det er i dag vanskelig å tenke seg hverdagen uten tilgang på internett. Utviklingen på dette området har gått utrolig raskt. Ikke alle er klar over at Kjellermiljøet har deltatt i utviklingen av internettet som vi kjenner det i dag, at den første meldingen fra USA til Europa gikk til Kjeller, og at det første internettet i Europa ble etablert med Kjeller som utgangspunkt.
Utviklingen av datanett startet i USA i 1960-årene, og ble finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvars ARPA (Advanced Research Projects Agency). Datamaskiner og programvare var på den tiden uhyre kostbart, og gjorde at institusjoner og bedrifter ikke hadde råd til å anskaffe egne datamaskiner. Det ble derfor fokusert på å utvikle datanett, hvor terminaler plassert i forskjellige institusjoner på en enkel og effektiv måte kunne kople seg opp til disse dyre datamaskinene som om de var lokalterminaler direkte tilkoplet maskinene, og på den måten utnytte maskiner og programvare. Et slikt nett, ARPANET, ble operativt i slutten av 60-årene.
Etter hvert som utviklingen av mikroelektronikk skjøt fart i 1970-årene, ble datamaskiner og programvare rimeligere. I tillegg fikk vi en rivende utvikling av teknologiene datanett bygger på, ved bruk av kobberkabler, fiberoptiske kabler, satellitt, trådløs radiobasert kommunikasjon, noe som resulterte i utvikling av en rekke ulike typer datanett.
Man så tidlig behovet for å kunne kople sammen ulike typer datanett, såkalt internett-kommunikasjon, slik at maskiner tilkoplet ulike nett kunne kommunisere som om de var koplet sammen i ett og samme nett – altså til INTERconnecting NETs UNINETT → INTERNETT.
Planleggingen av denne utviklingen startet i I972/73 i en forskningsgruppe på Stanford Universitet i California under ledelse av professor Vinton Cerf, også finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvaret. Dag Belsnes fra Universitetet i Oslo var på denne tiden gjesteforeleser i Cerfs gruppe.
På grunn av gode relasjoner mellom USA, England og Norge, ble University College London (UCL) og Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Televerkets Forskningsavdeling (TF) invitert til å delta i denne utviklingen. Argumentasjonen overfor Norge var at satellittbasert kommunikasjon burde være av stor interesse for Norge i forbindelse med skipsfarten. Både TF og FFI viste liten interesse for dette, mens forsker Yngvar Lundh ved FFI så potensialet i denne teknologien og argumenterte sterkt for at man burde delta. Han fikk gjennomslag for dette hos FFI, men fikk en meget begrenset finansiering.
FFIs teleprinter.
Aftenposten 8.11.1988.
Dagens Næringsliv 1996.
Yngvar Lundh.
Rolf Skår.
Norge først i Europa
Da FFIs deltakelse var klar ble ARPANET utvidet til å inkludere en node (tilkoplingspunkt) hos NORSAR (Norwegian Seismic Array) på Kjeller. Denne var operativ i juni 1973. Og i september samme år ble en node ved UCL i London operativ via en fast linje til noden på Kjeller. Så Norge var det første landet i Europa med tilknytning til ARPANET. I tillegg var vi tilkoplet ca. 3 måneder før England. Terminaler på Yngvars og mitt kontor på FFI, ble tilkoplet ARPANET-noden i NORSARs datarom via kabler. Dette ga oss tilgang til e-post-tjenesten som allerede da var implementert i ARPANET. Vår server var lokalisert på et datasenter i California.
En artig episode som er verdt å nevne, skjedde da jeg reiste til et prosjektmøte i California i nærheten av Los Angeles. Da jeg sto på flyplassen der og ventet på leiebil, oppdaget jeg at jeg hadde forlagt møteinnkallingen hjemme. Hva gjør jeg nå? Jo, jeg kjørte til Universitetet i Los Angeles. Der traff jeg en dr.student som hjalp meg å få tilgang til en ARPANET-terminal, slik at jeg kunne få lest min e-post og få tak i møteinformasjonen, og så var problemet mitt løst. Dette forteller noe om fleksibiliteten i systemet – fra enhver ARPANET-terminal kan du kople deg opp til og logge deg inn på enhver server i ARPANET hvor du har egen konto. Det videre arbeidet ble organisert i et prosjekt, kalt INTERNET-prosjektet, med oppstart i januar 1975. Her deltok to norske deltakere – Yngvar Lundh og Pål Spilling fra FFI og noe senere Finn Arve Aagesen som avtjente vemeplikten ved FFI. Det deltok 6 forskere fra UCL i London, mens resten var amerikanske forskere fra universiteter og forskningsinstitutter inkludert utenlandske gjesteforskere som Belsnes. Totalt 33 personer. Men ingen militær deltakelse. I 1977 ble det utført en vellykket demonstrasjon av flere nett koblet sammen til et internett.
INTERNET-prosjektet var egentlig en samling av fire prosjekter, nemlig internett-kommunikasjon, satellitt-kommunikasjon, trådløs radiobasert kommunikasjon, og overføring av tale. FFI bidro aktivt i alle fire delprosjektene, med gode resultater, noe professor Cerf uttrykte ved flere anledninger. Prosjektet ble formelt avsluttet 1980.
Med god støtte fra TF, etter at jeg begynte der i august 1982, etablerte jeg det første internettet i Norge (1983-84) og Europa. Det knyttet sammen informatikk-avdelingene ved universitetene i Oslo, Bergen, og Trondheim, og det lokale datanettet ved TF, og derfra til den amerikanske delen av internettet. Dette drev jeg frem til midten av 1988, da det ble erstattet av UNINETT.
Etableringen av det norske internettet ga ledende forskere ved de tre universitetene tidlig erfaring med denne typen kommunikasjon, spesielt e-post og utveksling av vitenskapelige dokumenter. Som et resultat av dette ble kommunikasjonsekspertisen i Norge raskt overbevist om styrken til denne teknologien, og resulterte i at universitetenes og høyskolenes eget datanett, UNINETT, raskt ble basert på internett-teknologien. I tillegg ble Norge den ledende internettbruker i Europa i mange år.
Nettet mitt ble utsatt for flere "hacker"-angrep, men selvsagt ikke så avansert som det som skjer nå-til-dags. Utklippet fra Aftenposten november 1988 blåser opp min innsats her. Jeg ble jo her fremstilt som en helt og den som reddet Norge fra en datakatastrofe. Det jeg gjorde, etter råd fra kolleger i USA, var å bryte forbindelsen mellom den norske internettdelen og den amerikanske delen. Det vil si å isolere det norske internettet fra det amerikanske. Bildet viser kabelen som forbandt TFs nett med det amerikanske internettet, etter at jeg hadde dratt ut kabelen. Dette hindret infisering av den norske delen av internettet.
Forkortelser
- ARPA: Advanced Research Projects Agency
- FFI: Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt
- NORSAR: Norwegian Seismic Array
- TF: Televerkets Forskningsavdeling
- UCL: University College London
- UNINETT: Universitetenes og høyskolenes eget datanett
Kilder
- Skytilen nr 3-2012.Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |