Nils Aas (1933–2004)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. jun. 2024 kl. 20:36 av Stigrp (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Adresseavisen 11. februar 2004; utsnitt av omtale av Nils Aas etter hans bortgang.

Nils Sigurd Aas (født 21. april 1933 på Inderøy, død 9. februar 2004 i Oslo) var en velkjent og allsidig billedhugger, tegner og grafiker, blant annet kjent for Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen i Oslo.

Familie

Nils Aas var sønn av møbelsnekker Ivar Aas (1904–88) og Inga Lie (1903–51). Han var først gift med maler Tonje Strøm (f. 1937), ekteskapet oppløst 1978, deretter i 1996 med håndverker Christine Reintz (f. 1957). Sønnen, arkitekt Atle Aas, er gift med lege Camilla Stoltenberg.

Liv og virke

7. juni-plassen i Oslo med Nils Aas statue av kong Haakon VII.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
"Arbeiderkvinnen". Statue av Nils Aas avduka på Sørmarka 23.08.1993.
Foto: Eva Rogneflåten (2024)

Aas vokste opp på Inderøya i et håndverkermiljø der både faren og bestefaren var møbelsnekkere. I stedet for å overta farens møbelverksted dro han til Oslo som elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS), hvor han begynte på reklamelinjen. Han var elev der 1954–1958 og deretter assistent for Nils Flakstad, overlærer i billedhuggerklassen, 1958–1959. Han var så elev ved Statens kunstakademi i billedhuggerklassen under Per Palle Storm 1959–1962.

Mellom 1957 og 1964 var Aas avistegner i Arbeiderbladet. Han fullførte utdanningen som assistent hos Arnold Haukeland 1961–1964, som lærte han å sveise i stål. Som kunstner dobbeldebuterte han på Høstutstillingen i 1964, med en byste av Johan Falkberget, og den halvfigurative jernskulpturen «Torso».

Aas hadde en stor og variert produksjon. Blant hans arbeider kan nevnes:

  • «Kristofer Uppdal», 1965, Steinkjer
  • «Einar Gerhardsen», 1970, Samfunnshuset, Moss
  • «Fugl» (rustfritt stål), 1966–67, Symra kino, Lambertseter, Oslo
  • Fontene (armert betong), 1967, Skien
  • «Sol» (rustfritt stål), 1967, veggrelieff, Inderøy Samfunnshus
  • «Haakon VII» (bronse), 1972, 7. juni-plassen, Oslo
  • «Charlie Chaplin» (bronse), 1976, Colosseum kino, Oslo
  • Minnestein over falne jugoslaver i Norge (granitt), 1976, Vestre Gravlund, Oslo
  • «Vokster» (rustfritt stål), 1977, Levanger yrkesskole
  • «Henrik Ibsen» (granitt), 1982, Den Nationale Scene, Bergen
  • «Trygve Bratteli», 1982, Samfunnshuset, Oslo
  • «Arbeiderkvinnen» , 1983, Sørmarka.
  • «Fuge» (bronse), 1983–84, Sandefjord Rådhus
  • «Grete Waitz» (bronse), 1984, Bislett stadion, Oslo
  • Kjell Aukrust-monument, 1989, Alvdal
  • «Elgen», 1982, Holmenkollen, Oslo
  • «Dynamikk», 1991, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer
  • «Hjallis» (bronse), 1993, Bislett stadion, Oslo
  • «Harald Sæverud», 1994, Grieghallen, Bergen
  • «Anne-Stine og Helge Ingstad» (bronse og rustfritt stål), 2001, ved Vikingskipshuset, Bygdøy
  • «Mannen med katten», 2004, etter Christian Skredsvigs maleri, i Eggedal.

Aas har dessuten designet flere norske mynter, blant annet 10- og 20-kronemynten.

Nils Aas ble tildelt Oslo kommunes Kulturpris i 1972, og fra 1984 hadde han Statens æresstipend. I 1990 mottok han Anders Jahres kulturpris, og samme år ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Aas døde etter en fallulykke i sitt eget hjem i kunstnerkolonien på Ekely i Oslo.

Galleri

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nils_Aas_(1933–2004)&oldid=2396631»