Aker politi

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Politiskilt for Aker politi.
Foto: Justismuseet
Betjenter fra Aker politi på politivakt ved kongevillaen Villa VictoriaBygdøy.
Foto: L. Szacinski/Oslo Museum (ant. 1895).

Aker politi er en framstilling av politivesenet i Aker herred fra kommunen ble opprettet i 1838, og fram til den ble slått sammen med Oslo kommune i 1948 og politivesenet ble integrert i Oslo politikammer.

Navn

Politivesenet i Aker blir i ettertiden omtalt med ulike benevnelser, som Aker politikammer og Aker politikorps, men i samtidig materiale brukes benevnelser som Akers Politi og Aker politi om hele styrken.

Akers kommunale Kalender for Aaret 1903 omtaler ikke politistyrken med noe eget etatsnavn, kun som «Politivæsenet». Her omtales også Akers politimesterembete og at politibetjentene ansettes av politimesteren. Lensmennene ansettes imidlertid av amtmannen, dog etter uttalelse fra foruten politimesteren, også herredsstyret, sorenskriveren og amtkassereren.

Bakgrunn

Både før formannskapslovene som opprettet kommunene i 1838 og i mange år etterpå fantes det ikke noe lovpålagt politivesen i landkommunene, i motsetning til i byene. Polititjenesten ble utført av lensmann og hans betjenter. Aker herred var ved opprettelsen et lensmannsdistrikt og lensmannen i Aker var underlagt fogden i Aker og Folloug (1648), som igjen var underlagt amtmannen i Akershus. Lensmannsstillingen var et kongelig ombud som gikk på omgang blant de gjeveste bøndene i bygda.

Akers utfordringer

Politistyrken etter århundreskiftet med de to lensmennene: i midten politimester Emil Jørgensen, med lensmannen for Vestre Aker, Ole Bøhn til venstre og lensmannen for Østre Aker, August Wetlesen til høyre. Legg merke til forskjellene i uniformen mellom lensmennene og politiet.
Foto: Justismuseet (1900–1905).

Nærheten til den raskt voksende byen gjorde at store deler av kommunen fikk et forstadspreg og det ble en etterspørsel etter et tilstedeværende politi. Allerede i 1849 ble Aker delt i tre lensmannsdistrikter, Østre, Vestre og forstedene rundt Kristiania, kalt Oslo distrikt. Dette siste falt bort allerede ved byutvidelsen i 1859.

I 1903 hadde lensmannen for Vestre Aker, Ole Bøhn kontor i Grændsen 19, mens lensmannen for Østre Aker, August Wetlesen hadde kontor med adressen Torvet 9.

I 1876, to år før nye områder ble innlemmet i byen, ble det fattet vedtak om å opprette seks politidistrikter i disse «nybygger»-områdene. Disse områdene ble i 1878 i hovedsak overført til Kristiania kommune som videreførte planene om politivakter flere av disse stedene.

Det ble imidlertid bevilget midler til større polititilstedeværelse i form av politivakter når det var større publikumsmessige ansamlinger på Bygdøy, langs fjorden ved Nordstrand og ved Vestre Aker kirke, samt ved områder med større industrialisering med tilhørende økning av befolkningen som i Nydalen og på Bryn.

Polititjenesten ble fortsatt dekket av lensmennene og hans betjenter. Disse var såkalte «løse betjenter» som ble tilkalt etter behov og hadde andre jobber som levebrød.

Permanent politi

Politistyrken i 1925.
Foto: Justismuseet

Denne utviklingen gjorde at i 1889 stilte lensmennene krav om en sterkere og permanent politimessig tilstedeværelse, særlig på de nevnte steder. Dette kravet viste også et behov for heltidsansatte politifolk, både som ansvarlig for den enkelte stasjon og som betjenter.

Dette medførte at fogden bevilget penger til politivakter/faste betjenter eller ekstraordinært politioppsyn disse stedene.

Dette ble starten opprettelsen på en del politistasjoner som også ble videreført etter kommunesammenslåingen i 1948, blant de første var Nordstrand politistasjon (1890–1967) og Vækerø politistasjon (1892–1963). Disse tjenestegjorde også som brannvakter de første årene. Styrkingen av staben gjorde at i 1902 var det 25 faste betjenter fordelt på 10 politistasjoner.

Politistasjoner

Politistyrken i 1936.
Foto: Justismuseet
Politistasjoner i Aker
Stasjon Opprettet Nedlagt Overført Bilde
Nordstrand politistasjon 1890 1967 Manglerud politistasjon Nordstrand politistasjon.jpg
Bekkelaget politistasjon 1890 1963 Bekkelaget politistasjon.jpg
Vækerø politistasjon 1892 1963 Oslo, Drammensveien 225.jpg
Bryn politistasjon 1896 1968 Bryn politistasjon Teisenveien 4.jpg
Grorud politistasjon 1896 1970 Økern politistasjon Grorud politistasjon Trondheimsveien 452.jpg
Nydalen politistasjon 1897 1957 Ullevål politistasjon Nydalen politistasjon 1957 Maridalsveien 276.jpg
Bygdøy politistasjon 1902 1962 Vækerø politistasjon Fredriksborgveien 13a Oslo.jpg
Frøen politistasjon 1903 1934 Vinderen politistasjon Oslo Slemdalsveien 54A 240321.jpg
Sinsen politistasjon 1911 1969 Sinsen politistasjon.jpg
Ullevål politistasjon 1917 1973 Majorstuen politistasjon Damplassen 24-25.jpg
Grefsen politistasjon 1919 1931 Sinsen politistasjon
Kjelsås politistasjon 1919 1957 Sinsen politistasjon Oslo, Kjelsåsveien 116.jpg
Tøyen politistasjon 1923 1934 Sinsen politistasjon
Vinderen politistasjon 1934 1963 Vinderen politistasjon.jpg

I Bærum var det en politibetjent i Sandvika fra 1890, og i 1896 en politibetjent på Stabekk. Stabekk politistasjon ble opprettet i 1917 og fram til 1972, Lysaker politistasjon i 1928 til 1951 og Høvik politistasjon i 1924 til 1933. Disse stasjonene var enmannsbetjente og ekspedisjon av publikum skjedde i betjentens privatleilighet. Tjenestetiden var 24 timer i døgnet. Ved årsskiftet 1934/35 flyttet politiet inn i det tidligere kommunelokalet i Sandvika, og lensmannen i Bærum ble fritatt for polititjeneste.

Politimestre

Akers første politimester, fra 1898, Emil Jørgensen
Foto: Justismuseet (1907).

Etter at det i 1894 ble besluttet å oppheve fogderiene, ble oppgavene overført blant annet til skattefogder (senere kemner, i dag skattekontor) og politimestere.

For Akers vedkommende ble dette gjennomført i 1898, da kommunens første politimester tiltrådte. Dette var Emil Jørgensen som symptomatisk nok kom fra embetet som konstituert fogd for Jæderen og Dalernes fogderi og hadde avviklet dette.

Politimesteren i Aker hadde også ansvaret for Asker og Bærum politidistrikt som underliggende distrikt. Fram til 1902 hadde politimesteren også ansvaret for Follo, og dekket slik det samme området som fogden hadde hatt og som han erstattet. Politimesteren hadde kontorer med adresse Torvet 10.

Politimester i Aker, Asker og Bærum
Navn Leveår Tiltrådte Gikk av Annet
Emil Jørgensen 1847–1928 1898 1907 Sorenskriver i Larvik til 1920.
Johannes Ditlef Fürst 1855–1926 1907 1925
Johan Søhr 1867–1949 1925 1937
Bernhard Askvig 1885–1954 1937 1945 Dømt for landsvik
Kristian Welhaven 1883–1975 1945 Oslos politimester, embetene slått sammen

23. september 1941 ble den Nasjonal Samling-tilknyttede politimesteren Bernhard Askvig i Aker også politimester i Oslo da politimester Kristian Welhaven ble avsatt. De to politidistriktene ble da slått sammen og dette vedvarte under hele okkupasjonen, først under betegnelsen Oslo og Aker politimesterembete, senere Oslo politipresidium.

Opphør

Etter krigen ble politimester Kristian Welhaven gjeninnsatt i embetet som politimester i Oslo, og fylte dermed også denne funksjonen for Aker da embetet ble ikke splittet opp igjen etter krigen.

Da Oslo og Aker ved lov 11. juli 1947 ble slått sammen, besto formelt sett Aker politimesterembete med Asker og Bærum som underliggende distrikt. Ved kgl.res. 12. mai 1949 ble Aker politimesterembete nedlagt og med virkning fra 1. juli 1949 ble det opprettet et nytt politimesterembete for Asker og Bærum politidistrikt.

Kilder og litteratur