Kragerøskjærgården
Kragerøskjærgården skal utgjøre rundt 247 store og små øyer, beliggende i Kragerø kommune sør og øst for Kragerø, avgrenset av kommunegrensa til Bamble kommune i nordøst, og av Jomfruland i sørøst. Samlet danner øyene rundt en tredel av kommunens areal, med et areal på 33,10 km², mens kommunens fastlandsareal er på 77,60 km².
Øyene
| Navn | Areal km² | Fastboende |
|---|---|---|
| Skåtøy | 8,8 | 250 |
| Langøy | 6,6 | Ja |
| Gumøy | 5,5 | Ja |
| Jomfruland | 3,3 | 70 |
| Bærøy | 2,68 | 96 |
| Oterøy | 1,2 | til 1960-åra |
| Tåtøy | 1,1 | Ja |
| Arøy | 0,8 | Celletekst |
| Stråholmen | 0,54 | til 1954 |
| Rauane | 0,3 | Celletekst |
Historie
Øyene i Kragerøskjærgården var fram til midten av 1600-tallet krongods, men ble i 1665 overtatt av Gabriel Marselis sammmen med en rekke andre eiendommer og gårder, både i denne området og ellers i landet, som følge av kongens gjeld til ham.
I slutten av 1600-tallet overtok kanselliråd og amtmann Niels Sørensen Adeler øyene, og ved en skyldsforretning i 1723 tilhørte området Laurvigen Grevskab.
I 1797 ble området solgt ut solgt og befolkningen ble etter hvert selveiere.
Kommunetilknytning
Da kommunene ble opprettet i 1838 som følge av formannskapslovene av 1837, ble Kragerøskjærgården en del av Sannidal kommune. Da Skåtøy kommune ble skilt ut i 1882 ble øyene en del av denne kommunens såkalte Øydistrikt, som for øvrig også hadde områdene Fossinghalvøya, Valberghalvøya, Kalstadhalvøy og Levanghalvøya
I 1960 ble Skåtøy, Sannidal og Kragerø bykommune slått sammen til dagens Kragerø kommune.
Kommunikasjoner
Kilder og litteratur
- Sannidal og Skåtøy : Skåtøyboka, særlig ss. 28–30. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Historieglimt. Årsskrift for Kragerø og Skåtøy historielag. Utg. Kragerø og Skåtøy historielag. Nr 1 (1979)-. ISSN 0807-0636. Temanummer 1: Historieglimt fra Kragerøskjærgården. 1979.
- Kragerøskjærgården på Norgeskart.no