Georg Stangs gate (Kongsvinger)
Georg Stangs gate er en av de eldste gatene i Øvrebyen oppunder Kongsvinger festning. Gata tar av i rett vinkel sørvestover fra Vollgata og strekker seg ned til Løkkegata om lag 150 meter lenger ned. Midtveis krysser den Sisseners gate.
Georg Stangs gate fikk sitt første offisielle navn da bystyret i 1855 vedtok navn på tretten gater i Øvrebyen. Den fikk da navnet Vestre gate siden den ligger lengst vest av de tre gatene som forbinder Vollgata og Løkkegata. Samtidig fikk også et annet gateløp i Øvrebyen navnet Vestre gate, se Oberst Krebs gate.
På folkemunne ble Vestre gate både før og etter 1855 omtalt som Kaffegata noe den også blir av enkelte den dag i dag. Byens navnekommisjon fikk i 1928 i oppdrag å finne nye gatenavn der dette var ønskelig. Blant dem var Vestre gate, og heller ikke denne gangen falt valget på Kaffegata. Vestre gate fikk fra nå av navnet Georg Stangs gate.
Georg Stang
Georg Stang (Christiania 1858–1907 samme sted) var sønn av Jacob Stang, statsminister i Stockholm noen måneder i 1889, og kvinnesakskvinnen Anna Stang. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på Kongsvinger[1] hvor hans mor drev en privat pikeskole.
Georg Stang var norsk offiser og politiker for Venstre og gjorde seg bemerket da han satt i Befestningskommisjonen av 1899 der han sterkt gikk inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma (Glommalinjen) fra Fredriksten festning i Halden til Kongsvinger og Elverum. I årene 1900 til 1903 var Georg Stang Norges forsvarsminister og fikk da anledning til å følge opp dette. Georg Stang omtales som ”grensefestningenes far.”
Georg Stang er gravlagt på æreslunden ved Vår Frelsers gravlund i Oslo
Hans mor, Anna Stang, har gitt navn til Anna Stangs veg i Kongsvinger.
Eiendommer
- Nr. 3: Eier 1855 madam Rustad enke etter Gunerius Rustad. Senere Epidemisjukehuset og postfører Larsens hus.
- Nr. 4: Eier 1855 madam Digerud enke etter Thor O. Digerud, Digerudgården
- Nr. 7: Eier 1855 garver Karelius Halvorsen Røsen.
- Nr. 9: Eier 1855 urmaker Ole Hansens enke Karen A, Bunæs. Senere Halvor Schøyens gård og Thue gården.
Se også
- Georg Stangsgate på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Gater og veger i Kongsvinger kommune
Referanser
Kilder og litteratur
- «Georg Stang», Wikipedia.
- Seglsten, Johan: Byen vår – gamle Kongsvinger 1855-1963 – en veileder til gater og eiendommer. Utg. Kongsvinger-Vinger historielag, 2017.