Grøttum (Oslo gnr. 21/10)
| Grøttum | |
|---|---|
| |
| Grøttum, sett mot nordvest. Hovedbygningen fra første kvartal av 1800-tallet midt på bildet. Foto: Nasjonalbiblioteket
| |
| Først nevnt: | Middelalderen: Biskop Eysteins jordebok («Røde bok») fra 1396 |
| Rydda: | Antatt folkevandringstiden/vikingetiden |
| Sted: | Sørkedalen |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 21 |
| Bnr: | 10 |
| Folketellinger: | 1910 |
| Areal: | 1939: 196 dekar innmark |
| Type: | Leilendingsbruk |
| Adresse: | Sakariasveien 37/Grøttumsveien 9-17 |
| Postnummer: | 0758 |
Grøttum, Oslo gnr. 21/10 ved Grøttumsveien/Sakariasveien i Sørkedalen, et stykke opp i dalsiden øst for Sørkedalselva.
Navnet kommer av norrønt 'Grjóteimr', av 'grjót', stein, og 'heimr', altså «steingården». Grøttum er for øvrig en av Oslos få «heim»-gårder og en av de eldre gårdene i Sørkedalen.
Gården nevnes i middelalderen i Biskop Eysteins jordebok («Røde bok») fra 1396 som liggende i Østre Bærum, og hvor Nonneseter kloster eide seks øresbol i gården.
Gården ble krongods ved reformasjonen, men solgt i 1645 til rådmann Morten Lauritzen for å betale på gjelden for kongens dyre kriger. Gården ble da lagt inn under Bogstad fram til 1854, og deretter inn under Nordmarksgodset. I 1903 ble det skilt ut som eget bruk.
I 1939 hadde hele gården 196 dekar innmark. Løvenskiold-Vækerø solgte på 1970-tallet ut tunet med noen tilhørende dekar, men jordveien for øvrig er forsatt under Løvenskiold-Vækerø.
Gårdene i Løvenskiolds eie er normalt rødmalte. Grøttum er hvitmalt da den ble brukt som kulisse i spillefilmen «Bør Børson jr.» fra 1974.
Gården med omgivelser er kommunalt listeført for bevaring.
Kilder og litteratur
- Grøttum i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse, s. 26. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Grøttum på Sørkedalens bosetningshistorie
- Grøttum (Oslo gnr. 21/10) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no